Litteraturformidling A2 15. og 16. oktober

Litteraturformidling Hva er litteraturformidling og litteraturundervisning? Mål for litteraturundervisning: leselyst, leseglede, opplevelse kjennskap til boken som litterært kunstverk, litterære virkemidler, tekstuelle strategier kjennskap til den nasjonale kulturarven oppnå dypere innsikt og forståelse i å være menneske, utvide erfaringshorisonten

Forts. litteraturformidling Hvordan gi elevene kompetanse i litteraturkunnskap? Hvordan kan elevene få mer ut at det de leser? Hvordan kan opplevelsen bli dypere? Hvordan skal elevene få større forståelse for skjønnlitteratur som kunst og som uttrykk for livsoppfatning?

Forts. litteraturformidling To måter å lese på: 1) Mengdelesing 2) Nytelseslesing Nærlesing Bearbeiding av tekster Elevens litteraturopplevelse kan bli større og rikere om eleven har griperedskaper, finjusterte antenner og gis mulighet til vekst i litterær kompetanse. Hvis dette er målet, har analyse mye å gjøre i skolen.

Forskningsmetode vs arbeidsmetode Skiller mellom analysemetode og metodikk – arbeidsmåter i klasserommet Analysemetode – tilnærming til selve litteraturen, dvs. hvilket fokus vi nærmer oss teksten med Metodikk i klasserommet – hvordan formidle og arbeide med litteraturen sammen med elevene, hvordan arbeide med litteraturen før, under og etter lesing (prosessorientert forståelsesopplæring, jf. Kulbrandstad)

Lærerens forarbeid Lese teksten grundig Valg av analysemetode: Hvordan tilnærme seg boka? Med hvilket fokus? Nærlesing som grunnmetode Se teksten som et litterært kunstverk > tekstorientert (nærlesing: fokus på teksten, sammenhengen mellom form og innhold, litterære virkemidler. Eks. nykritikken, strukturalisme) Se teksten i relasjon til leserens virkelighet > leserorientert (Er teksten og tematikken aktuell i forhold til våre liv? Kan vi som lesere relatere oss til problematikken? Eks. leser-respons-metode) Se teksten i et samfunnskritisk perspektiv, i en kulturhistorisk kontekst > samfunnsorientert (Kan teksten si oss noe om vårt samfunn? Eks. marxistisk metode, litteratursosiologi) Se teksten i forhold til det biografiske > forfatterorientert (Eks. historisk-biografisk metode) Valg av metodikk – arbeidsmåter i klasserommet

Den litterære samtalen som grunnleggende arbeidsform Hva skal legges vekt på i en litterær samtale? Metode: nærlesing Mål: lære å lese oppmerksomt, bli kritiske lesere, oppnå litterær kompetanse Samtalen består av tre deler: et startpunkt en analytisk komponent en aktualiseringskomponent Viktige virkemidler: Autentiske spørsmål Opptak Høy verdsetting Kilde: Skarðhamar: Litteraturundervisning

Forts. Samtalen som metode 1) Identifikasjonsspørsmål Hva ville du har gjort? Hvordan ville du ha reagert? Har du noen gang sett...? Hvordan ville du ha likt...? Hva ville du ha ønsket deg hvis...? 2) Refleksjonsspørsmål Hvorfor skjedde dette? Hvorfor ble hun så sint? Tekstens form: paralleller, kontraster, gjentakelser, vendepunkt, poetiske bilder 3) Aktualiseringsspørsmål (overføring) Når hendte dette? Kunne dette skjedd der du bor/i dag? Kunne det ha skjedd i virkeligheten? Hvordan likte du slutten? Hva synes du om løsningen? Hva kunne vært annerledes? Kilde: Skarðhamar: Litteraturundervisning

En grunnmodell – et eksempel på progresjon (Førlesefasen) Lese/lyttetid: lese selv eller lytte til høgtlesing Tenketid: tid til å tenke over det leste. Hva jeg legger merke til, hva jeg liker eller ikke liker Samtaletid: pargruppa deler tanker om teksten Skrivetid: hurtigskriving om teksten kan gi støtte til videre samtale Responstid: to par går sammen i firergruppe og deler det de har kommet fram til Felles: klassesamtale (Etterlesingsfasen) Kilde: Lillevangstu m.fl.: Inn i teksten – ut i livet

Hvordan jobbe med litteratur i klassen? (ulike arbeidsmåter) Personlig tilnærming til litteraturen Leseverksted Høgtlesing med lesestopp Deling av leseopplevelser Logg: dialoglogg, todelt logg og sitatlogg Biodiktet Den litterære samtalen Meddiktning Litterær storyline Flere kunstarter sammen, eks. farger, dramatisering, lydbøker Bok og film Bruk av nålevende forfattere av barne- og ungdomslitteratur eks. Vestfolds litteraturportal http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/ og Norsk Forfattersentrum www.forfattersentrum.no Den moderne bildeboka – to modaliteter Kilde: Lillevangstu m.fl.: Inn i teksten – ut i livet

Dialoglogg (eks. fra leseverksted i 8. klasse) Læreren har valgt å legge vekt på disse sidene ved boka: synsvinkel, synsvinkelskifte, personbeskrivelser og hvordan spenning skapes. Dialogloggen mellom Kari og læreren ser slik ut: Hei Kari, Jeg ser at du leser Fatimas hemmelighet av Walter Vik. Hvordan liker du boka? Noe du har lagt merke til allerede? Hilsen Marianne Hei Marianne, Det er greitt nok. Litt kjedelig start i grunnen. Det handler om en gutt som heter Jan. Han ligger i senga si og klør på et myggestikk. Han virker litt ”pingle”. Vennen hans har flytta, så nå vet han ikke hvem han skal gå sammen med. Det er slutten på sommerferien. Kari. Hei! Du, jeg har ikke lest boka du leser. Du forteller om Jan. Kan du beskrive ham litt nærmere? Du ser forresten ut som du koser deg med boka, er den blitt bedre? Marianne. osv... Eksempel hentet fra Lillevangstu m.fl.: Inn i teksten – ut i livet

Todelt logg Todelt logg Teksten/boka handler om: Teksten/boka dreier seg om: (Tanker du har om teksten, hva du synes den egentlig handler om, spørsmål du har til teksten, hva du finner når du leser mellom linjene) Eks. Mio, min Mio Bo Wilhelm Olsson lever et kjærlighetsløst liv hos sine fosterforeldre, før han på magisk vis forflyttes til Landet i det Fjerne som kongssønnen Mio. Det uønskede barnets ensomhet, sårbarhet og smerte

Biodiktet NAVN Kjønn… Alder… Tre karaktertrekk… Setter pris på… Liker ikke… Pleier å… Er ofte sammen med… Savner… Ønsker… Tror… Er glad for… Er redd for… Er i konflikt med… Trenger… Vil gjerne…

L97 (utdrag) 5. trinn: Lese og oppleve nyare dikt. Formidle dikt gjennom dramatisering og framføring. Skrive dikt og arbeide med verkemiddel som verselinje, bilete, samanlikning og gjentaking Lese korttekstar og barne- og ungdomsbøker av nyare forfattarar og ei eldre utanlandsk bok, til dømes Robinson Crusoe, Huckleberry Finn eller Heidi. Finne ut korleis forfattarar skaper spenning, bruker humor, skildrar personar og liknande. Bli kjende med nokre fleire norrøne mytar som til dømes historia om Loke, Hel, Fenresulven og Midgardsormen og Ragnarok Arbeide med tekst og bilete i biletbøker og bli kjende med nokre biletbokkunstnarar 6. trinn: Granske uttrykksmåtar, verkemiddel og strukturar i dikt Snakke om opphavet til folkeviser […] Samtale om eldre barne- eller ungdomslitteratur av forfattarar som til dømes Rasmus Løland, Hans Aanrud og Dikken Zwilgmeyer, og studere person- og miljøskildring 7. trinn: Lese ungdomsromanar for å oppdage og oppleve, norske og omsette. Lese, samtale om og framføre dikt og songar av forfattarar som til dømes Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og Margrethe Munthe. Samtale om tekstar av forfattarar som til dømes Per Sivle, Oskar Braaten og Sigrid Undset og sjå på miljø, menneskesyn, språk og liknande. Bli kjende med ein eller fleire lokale forfattarar

LK06 (utdrag) LK06 Kompetansemål etter 7. årstrinn Drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold Lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster Formulere tolkninger av leste tekster Uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster Presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

Valg av litteratur L97 vs LK06 – større grad av frihet i LK06? Hva slags litteratur? Triviallitteratur? Tilpasset litteratur? Den litterære kanon? To forskjellige syn Klassisk vs samtidslitteratur? Læreverket bestemmer? Hvilke forfatterskap og bøker skal vi velge?

Forutsetninger for god litteraturformidling i klassen Læreren må kjenne på en viss faglig trygghet, han/hun må faktisk kunne noe om barne- og ungdomslitteratur! Læreren må vise entusiasme overfor elevene når det gjelder dette stoffet. Læreren må selv være en leser! Lesing av skjønnlitteratur og litteraturformidling må bli en del av skolenes halv- og helårsplaner, dvs. at arbeidsmåtene må inngå i det ordinære planleggingsarbeidet. Kompetansemålene i norsk gir rikelig anledning til å bruke tid på elevens litterære samtale og skriftlige arbeid med utgangspunkt i deres opplevelse av den nyeste barne- og ungdomslitteratur, jf LK06 Men; Viktig med gode allianser! Samarbeid med andre lærere, skolebibliotek/folkebibliotek, bokhandlere, medier – lokalpressen, øvrige kulturarrangementer

Hva ønsker vi å oppnå? Målsetting: Å gjøre barn og unge til formidlere. Det gjøres hovedsakelig gjennom å legge til rette for at de samtaler og forteller om tekstene de leser. Gjennom ulike tilnærminger til tekstene muntlig og skriftlig støttes elevene i å gi uttrykk for sine observasjoner i litterære tekster, og øker sin litterære kompetanse.

Nettsteder: Barnebokkritikk: www.barnebokkritikk.no Barnebok: www.barnebok.no Foreningen !les: http://www.foreningenles.no/ Lesehulen: http://www.lesehulen.no/ Gi rom for lesing! http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2003/Gi-rom-for-lesing.html?id=106009

Diktbasen – skolekammeret: http://debatt.dagbladet.no/diktkammeret/debatt/discussion.html?board_id=4 Den kulturelle skolesekken: http://www.denkulturelleskolesekken.no/ Bokåpnerne: http://www.bokapnerne.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1004 Deichman – temalitteratur: http://temalitteratur.deichman.no

Referanser Fra pensum: Kulbrandstad, Lise (2003): Lesing i utvikling, kap. 7 Stenstad, Finn (2005): Spor i ord, s. 116-130 (Didaktikk og metode) Bjorvand, Agnes-Margrethe (2002): "Vurdering av barnelitteratur", I: Bjorvand og Tønnesen (red.): Den andre leseopplæringa  (i kompendiet "Artikler") Tilleggslitteratur: Lillevangstu m.fl. (2007): Inn i teksten – ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse, Fagbokforlaget. Skarðhamar, Anne Kari (2001): Litteraturundervisning: teori og praksis, Universitetsforlaget.