Å være student 2 Kilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt forlag.

To typer skriving Fagtekstskriving Utforskende skriving/tenkeskriving

Fagtekstskriving -skriveprosessen Råd og strategier for å komme i gang: Idémyldring (brainstorming) Tenkeskriving/hurtigskriving/presskriving Tankekart Begynn med å skrive om det du synes er morsomt Start hvor som helst Samtale med medstudenter Forleng denne lista med egne knep!

Råd for å holde skrivingen i gang: Ikke sensurer! Utsett korrektur Sett deg delmål for skrivingen (f eks en god innledning, formuleringen av problemstilling) Belønne deg! Avslutt skriveøkten før du har skrevet deg tom Skriv på flere deler av teksten samtidig IKKE VENT PÅ INSPIRASJON

Fra emne til avgrensing og problemstilling Avgrensing: Avhengig av hvor åpen oppgaven er, må du alltid avgrense Dernest bør du formulere en problemstilling

Problemstilling Utgangspunktet for forskning og fagtekstskriving er alltid noe du ikke forstår, men ønsker å forstå Tretrinnsprosess for å komme nærmere en problemstiling: Navngi emnet ditt: Jeg undersøker/studerer/vil se nærmere på/vil skrive om… Still spørsmålet: Fordi jeg ønsker å finne ut hvem/hvordan/hva/hvilken….. Grunngi hvorfor: For å forstå hvordan/hvorfor/hva/hvilken/hva/hvilken….

En problemstilling hjelper deg å avgrense teksten hjelper deg til å se hva som er relevant eller irrelevant i teksten, hva som må bygges ut, og hva som kan snevres inn gjør lesingen av faglitteratur mer planmessig gjør oppgaven lettere å disponere gjør det enklere å trekke en konklusjon hjelper leseren til å lese med tanke på det vesentlig i teksten

Eksempler på formulering av problemstilling Som et spørsmål: Hvordan kan lærere forberede et møte foreldre med norsk som 2. språk? Som en påstand som skal undersøkes/bevises/belyses/drøftes/analyseres/vurderes: Blandingsmetoden er den beste første lese- og skriveopplæringsmetoden for elevene.

Som et formål: Formålet med denne studien/teksten/oppgaven er å finne ut hvilke responsstrategier studenter bruker i skrivegrupper. Formålet er å finne det teoretiske grunnlegat for å kunne si noe om språkets betydning i bearbeidelse av sorg.

Om å strukturere teksten Eksempel på hvordan en drøftingsoppgave kan struktureres: Oppgave: Drøft (diskuter/vurder/sett opp mot hverandre) ulike leseopplæringsmetoder, eller en videre oppgave: Den første lese- og skrivopplæringen.

1. En slagkraftig og interessant innledning 1. En slagkraftig og interessant innledning. Husk at innledningen definerer både deg som skriver og leseren. Kanskje du kan være litt mer kreativ enn å starte med: Jeg skal i denne oppgaven ta for meg…..

2. Om avgrensing og problemstilling 3. Drøftingsdelen. Det kan være naturlig å starte med å skissere ulike metoder. Det kan også være relevant å si noe om utviklingen av metoder i et historisk lys

Drøftingsdelen kan disponeres slik: Metode A Metode B Metode C For å kunne drøfte eller diskutere må du ha argumenter A + argumenter B + argumenter C + argumenter Tre gode argumenter er mer enn nok som diskusjonsgrunnlag.

Argumentene kan deretter diskuteres opp mot hverandre med utgangspunkt i saker (tre saker er nok) som du mener er viktige: a) Differensiert opplæring A gir mindre rom for differensiering enn B og C fordi….. Begrunn gjerne med forskningsreferanser Konsekvenser for elevene kan være…..

c) Lærerens kompetanse b) Styrt progresjon A er mer progresjonsstyrt enn B og C fordi…. Begrunn gjerne med forskningsreferanser Konsekvenser for elevene kan være… c) Lærerens kompetanse B og C krever større kompetanse hos læreren enn A fordi….. Konsekvenser for elevene kan være:

4. Oppsummering: Argumentene for metode A, B og C viser at i forhold til differensiert opplæring, progresjon og lærerens kompetanse kan tyde på at metode C egner seg best for den enkelte elev og for klassen som helhet. Forskning ser ut til å støtte denne konklusjonen.

Flere struktureringsprinsipper: IMRoD-strukturen for større oppgaver Innledning Materiale og metode Resultater Og/and Diskusjon

Tråsnella Å ta utgangspunkt i en generell og vid problemstilling for så å bevege seg over til en mer spesifikk og avgrenset. Til sist ender teksten igjen ut i det mer generelle.

Generell ↓ Innledning Spesifikk Framgangsmåte ↑ Diskusjon

Andre vanlig struktureringsprinsipper Kronologi (vanlig når du skal framstille en historisk utvikling) Motsetning/kontrast, for/mot (ulike teorier eller metoder satt opp mot hverandre) Årsak/virkning (dersom – så) Sammenlikning

Fra førsteutkast til sisteutkast Fire nivå for omarbeiding av tekster Fokus. Kommer tekstens fokus, ide, hovedargument klart nok fram? (her kan respons fra medstudenter være til god nytte: Hva er det du egentlig vil fram til?) Form. Er kapittelinndelingen logisk ut fra det du vil ha fra. Og sette fokus på? Hvordan er avsnittene? Går det en rød tråd gjennom framstillingen? Formuleringer. Setninger, formuleringer, ordvalg. Rettskriving, tegnsetting, samt det tekniske ved litteraturreferanser, sitater og noter. Layout.

Sitering og referanser Du må bruke skjønn! Men noe retningslinjer: Opplysninger som er allmennkunnskaper i det norske samfunnet, belegges ikke Opplysninger som er basiskunnskap i faget ditt, trenger ikke belegges så lenge du skriver for lesere innen samme konteksten Opplysninger som forskere er uenige om, må belegges Opplysninger som du bare har funnet hos en kilde, må belegges

Om å omforme det du leser Fallgruve: Å framstille det du skriver som ditt eget Vi skiller mellom ”Gjenfortelling av kunnskap” og ”Omforming av kunnskap” ”Gjenfortelling av kunnskap” typisk skoleflinke tekster Skiller gode oppgaver fra mindre gode oppgaver, f eks en C fra en D http://64.233.183.104/u/hive?q=cache:wbjoZbFNmQIJ:ri.hive.no/avdeling/felles_karakterskala.doc+karakterskala&hl=no&ct=clnk&cd=1&ie=UTF-8

Å referere forfatteren: Ved direkte sitat kommer alltid referansen direkte etter Når du refererer eller rapporterer innholdet er det viktig å markere for leseren at det ikke er dine egne tanker, men forfatterens Forfatteren viser at fokuserer på framhever observerte hevder påstår

Se ellers opp for utsagn av følgende type: Se ellers opp for utsagn av følgende type: Barn av i dag er mer ukonsentrerte enn for noe få generasjoner. Barn i dag spiser mer søtsaker enn tidligere. Slike generelle synsinger bør for det første presiseres, og for det andre dokumenteres

Den tekniske siden av litteraturhenvisninger og bibliografi http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/teologi/bibliografi.pdf

Til sist om respons fra faglærer Faglærer kan ikke veilede til ferdig tekst!

Utforskende skriving/tenkeskriving Skriving tar vare på tanken, reformulerer fagstoff, bidrar til å internalisere kunnskap, og aktiviserer underbevisstheten Fritatt fra kravet om form Skrive seg inn i et emne Dialogisk journal Akademisk journal Logg Reflekterende friskriving

Dialogisk journal om ABC-boka til Dagrun Skjelbred og Gro Dahle Boka er litt mindre enn A4 og er på bokmål. Den er på 144 s., hvorav 57 s. tar for seg bokstavoppslag. Resten er tekster som rim, regler og sanger. Utgitt i 1997 på Cappelens forlag. Forsiden viser ei jente og en gutt som plukker bokstaver fra et tre. Fargerik. Rikt illustrert med fargebilder og sort/hvitt bilder. De to barna på forsiden går igjen i hele boka med pratebobler. De er søsken og heter Jonas og Marie (adoptert). På hvert bokstavoppslag er alfabetet øverst på siden med både små og stor bokstaver. Tekst ved hver bokstav. BOKSTAVEN L l: Ser øverst på siden hvor bokstaven er i alfabetet. Viser liten og stor L. Her Løve som er brukt i teksten og som er morsomt illustrert . Mye tekst ved hver bokstav. Innbydende bok. Hvorfor er det ingen innledning eller innholdsfortegnelse? Hva har alfabet fra andre land å gjøre i en leseopplæringsbok? Kunne vært kortere og enklere tekster ved hvert bokstavoppslag. Hvorfor er det ikke brukt flere ord med bla. L i? Lærer ikke barn også veg å se ordene?

Eksempler på hvordan andre studenter har brukt dialogisk journal http://eivstra.stud.hive.no/norsk/dialogisk.htm http://kateda.stud.hive.no/Norsk/dialogisk%20journal.htm Eksempler på bruk av akademisk journal http://eivstra.stud.hive.no/norsk/akademisk.htm http://liven.stud.hive.no/norsk/akademisk_journal.htm

Logg To typer: Praksislogg og samtalelogg Samtalelogg: Å skrive til en medstudent eller til en veileder for å utforske og klargjøre dine egne tanker

Mer om student gir respons til medstudent: Oppgaven uke 48: http://www-lu.hive.no/team/t06ab/Oppgaver.htm Hvordan studentene løste det: http://www-lu.hive.no/team/t06ab/StudentlisteAB_06.htm