”Arbeid med flerkulturelle spørsmål i barnehagen.”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Endring av formidlingspraksis i samarbeid med skolen Tvangsgifte eller ekte kjærlighet? Museer som ressurs i Den kulturelle skolesekken Alta,
Advertisements

Barnets tredje leveår Trinn 5. Tema for trinnet  Barnet og familiens identitet  Kommunikasjon  Trassalder – likt for alle barn og alle foreldre? 
Inkludering i idrettslaget Muligheter og utfordringer Inkluderingskonferanse, 14 – 16 januar Mozafar Amini.
Mangfold og Likeverd Barn og kommunikasjon
MANGFOLD I HVERDAGEN.
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
Språk og sosialisering
NORDPLUS BARNS KULTUR OG BARNEKULTURELLE UTTRYKK I NORDEN.
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Kultur: Koder i bakhodet og et dynamisk felt
Fosterbarn, minoritetsbarn, barnevernsbarn, eller barn?
Kompetente barn og unge
Systemisk tilnærming ved overgrep mot eldre - gjør den en forskjell?
Rolighetsmoen barnehage
Introduksjonssenteret
Etterutdanning Lillehammer barnehage - HIO høst Vibeke Bjarnø Innvandrere, hverdagsliv og sosial integrering Mestrer du møtet/ samarbeidet med.
SKOLE, BARN OG UNGE I ET SAMFUNN I ENDRING
Mangfold og fellesskap
1 Identitet – muslimske elever Se: S Østberg 2000.
Samarbeid med foreldrene Daglig samarbeid Gjensidig åpenhet og tillit (kunnskapsdepartementet)
Refleksjoner rundt det flerkulturelle Norge
IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst ITU’s evaluering Patrik Hernwall og Guri Mette Vestby.
Likeverdige tjenester i praksis
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Lærerutdanning 2005 Leikny Øgrim Høgskolen i Oslo Avdeling for lærerutdanning
Tverrfaglig prosjekt - Samfunnsfag og Pedagogikk.
Språk ”En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærere norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet.
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
Mangfold og likeverd Barns identitet
M ANGFOLD OG LIKEVERD B ARNS IDENTITET Elin Øydna, Tine Håvak, Elisabet Larsen & Lina Wik Amundrød.
Trinn 4 Barnets andre leveår.
Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter
"God bagasje på livets reise."
Den bevisste opplevelsen av seg selv som menneske
Barnehagen som språkarena
Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt?
Sundvolden – ”Hvordan gjør vi det – kommunikasjon på tvers av kulturer” - Utenlandske innsatte – ”utenlandske” - Hva er kommunikasjon? - Hvordan.
Kan ikke alle bare være venner da?
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Lek og Læring i barnehagen
T OSPRÅKLIG ASSISTANSE OG BARNEHAGENS FLERKULTURELLE SAMFUNNSMANDAT Katrine Giæver Bergen 24. mars 2009 Katrine Giæver 2008.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Mangfoldsåret 2008 markeringsår for kulturelt mangfold - Foto: Det flerspråklige bibliotek/ Deichmanske bibliotek.
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
BARNEHAGEN I ET FLERKULTURELT SAMFUNN
Deltakende læring.
Små barns vänskap - några utmaningar och dilemman Nationell familjecentralskonferens Svenska Mässan i Göteborg Anne Greve.
Hvorfor skal vi ha barnehager?
Det flerkulturelle samfunnet Norge er et flerkulturelt samfunn. Svært forenklet betyr det at det bor folk fra mange kulturer her. I denne sammenhengen.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Barnehagens betydning for barns identitetsskaping F1A
Normer, sanksjoner og internalisering Normer:  forventninger til et individs atferd i en bestemt situasjon Sanksjoner:  ros eller straff som har til.
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
Språklig variasjon LUT 2 HØST Oversikt over emnet  Språklig variasjon – hva er det?  Språk og dialekt  Språk og identitet  Språklig variasjon.
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Kompetanse for mangfold
Barnesyn og barns medvirkning
Lekens egenverdi.
Introduksjon med styrer Sonja Iversen
Ritualisering ved dødsfall
Ressursfokus vs mangelfokus
Kommunikasjon og kultur
1 Kommunikasjon.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Tospråklige lærere i Asker Kommune
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Utskrift av presentasjonen:

”Arbeid med flerkulturelle spørsmål i barnehagen.” Identitet. Kultur. Sosialisering. Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold Identitet Utvikling av identitet Betyr egentlig ”den samme”. Hvem identifiserer jeg meg med? Hvem blir jeg identifisert med? En eller flere identiteter, eller identitetsrepertoar.. Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold Kultur. ”Summen av menneskelært erfaring innenfor en gruppe” (Wikan – 94). ”Kultur er nemlig i videste forstand alt vi lærer” (Klaussen- 92) ”Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig” (Hylland Eriksen- 94) Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Tydelige kulturelle skiller. Språk. Religion. Tradisjon. Estetikk. Nasjonalkulturell tilhørighet. Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Diffuse kulturelle skiller Familiekulturer. Klasse. Urbane og rurale skiller. Ikke kommuniserte skiller. Generasjon. ”Den siste skansen for vår likhetsideologi blir å forhindre at forskjellene oppdages” (Wikan -95) Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Kulturelle knutepunkt Kommunikasjon mellom mennesker vil alltid være mulig i en eller annen form. Barn finner i mange tilfelle kulturelle knutepunkt – leken uttrykker og skaper felles erfaringer. Mennesker søker felles erfaringer for å kunne muliggjøre kommunikasjon – de kulturelle knutepunkta. Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold Individ og kultur ”Folk – ikke kulturer - kan møtes”. Det er noe dypt nedvurderende i en menneskemodell som tror den kan forklare folk i kraft av kultur alene (Wikan 95). Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold Sosialisering Å tre inn i og bli en del av Å tre ut av og bli forskjellig fra(Høgmo – 92) Å tre inn i – opplevelsen av å høre til og mestre. Å tre ut av – å utvikle en identitet – dette er meg – dette er ikke meg. Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold Primær sosialisering. Sekundær sosialisering. Forsterkende sosialisering? Skjerma sosialisering. Familien representerer den viktigste læringsarena for de aller fleste barn. Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

FORSTERKENDE SOSIALISERING. A. FORSTERKENDE SOSIALISERING. 1. At de verdibundne faktorer i skolen virker identitetsskapende. 2. At det eksisterer redskapsfaktorer som får en instrumentell funksjon. 3. At det er verdifellesskap mellom elev (hjem) og skole. 4. At det eksisterer interessefellesskap mellom elev (hjem) og skole. RESULTAT: Tidligere sosialisering forsterkes. Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold DE-SOSIALISERING 1. At verdibundne faktorer ikke virker identitetsskapende på eleven. 2. At de verdibundne faktorer får redskaps karakter og en instrumentell funksjon alene. 3. At det eksisterer redskapsfaktorer som får en instrumentell funksjon. 4. At det er verdikonflikt mellom elev (hjem) og skole. 5. At det er interessefellesskap mellom elev (hjem) og skole. RESULTAT: Tidligere sosialisering svekkes. . Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold Peer Gynt: ”Og følgelig venn kan jeg gå som jeg kom” Knappestøperen: ”Nei, følgelig, venn, skal du støpes om.” Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold Hva er stigmatisering? Motvilje mot å endre oppfatningen av et individ eller en gruppe. Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold Trenger vi spesielle kunnskaper og ferdigheter for å gi barn fra minoritetskulturer et godt barnehagetilbud? Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Kunnskap om språklig og kulturelt mangfold. Språk og identitet. Gjennom språket uttrykker vi (og avslører) hvem vi er og hva vi tenker. Tospråklig utvikling og læring. Språk og makt (Barn og foreldres mulighet til medvirkning) Kunnskap om kultur og kulturelle uttrykk. Kunnskap om religion og tradisjon. Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold Holdninger i endring I møtet mellom mennesker skapes holdningene. Barnehagen er en møteplass mellom mennesker – og holdninger skapes. Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Barnehagen/ skolen i utvikling. Hva fremmer eller hindrer endringer og utvikling av flerkulturelle barnehager/ skolen? Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Hva hindrer utvikling av den flerkulturelle barnehagen/ skolen? Problemorientert framfor ressursorientert tilnærming til mangfold. Manglende kunnskap og forståelse i ledelsen. Liten vilje til endring og utvikling hos personalet. Lite tid og rom for dialog og kritisk refleksjon. Knapphet i ressurser. (Marit Gjervan -07) Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Hva fremmer utvikling av den flerkulturelle barnehagen/ skolen. Et ressursorientert personalet. Forankring i barnehagens ledelse. Relevant kompetanse i personalgruppa. Kunnskapsdeling. Kritisk refleksjon. Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold

Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold Litteratur: Eriksen, T. Hylland (1994): Kulturelle veikryss:essays om kreolisering. Oslo. Universitetsforlaget. Høgmo, A (1992): Hva er sosialisering. I Sand T. og Walle-Hansen W. (red.): Sosialisering i dag. Oslo. Ad Notam, Gyldendal A/S (s.14- 33) Klaussen A.M (1992): Kultur og kaos. Oslo. Ad Notam Gyldendal A/S Wikan, U (1995): Mot en ny norsk underklasse. Innvandrere, kultur og ntegrasjon. Oslo. Gyldendal Norsk forlag. Thor Kristen Sanna, Høgskolen i Vestfold