En nødvendig forutsetning for kvalitetsutvikling KVALITETSVURDERING En nødvendig forutsetning for kvalitetsutvikling

Tre hoveddeler Hva er kvalitet Noen forutsetninger for kunne vurdere kvalitet Kvalitetsvurdering og kvalitets- utvikling – noen utfordringer og sammenhenger

HVA ER KVALITET? Kvalitetsutvalget 2002:10 og 2003:16 Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet

Resultatkvalitet Det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet Det eleven har lært, og hvilken kompetanse de har oppnådd i løpet av opplæringstiden Resultatkvaliteten er knyttet til de overgripende målene i læreplanverket

og målene i de enkelte planene På denne måten omfatter resultatkvaliteten det helhetlige læringsutbytte

Prosesskvalitet Omfatter opplæringens innhold, metodiske tilnærming, lærernes anvendelse av egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet, samt læringsmiljøet Dreier seg om kvaliteten på relasjoner og prosesser innenfor virksomheten

Fokuserer på hvordan personalet utfører sitt arbeid, og kvaliteten på samspillet mellom barn og unge Elevenes samspill seg i mellom og foreldreinvolvering er helt sentrale faktorer

Strukturkvalitet Omfatter blant annet de dokumentene som definerer, styrer og danner grunnlaget for organiseringen av virksomheten, som lov, regelverk og planverk Forutsetningene finnes i organiseringen på tre nivåer: det nasjonale nivået, skoleeiernivået og skolenivået

Omfatter fysiske forhold som bygninger, ressurser, formell kompetanse, personaltetthet, elevgruppenes størrelse og sammensetning

Noen forutsetninger for å kunne vurdere kvalitet Det må utvikles kriterier for kvalitetsområdene som det er mulig å finne ut om en nærmer seg eller ikke De involverte i læringsarbeidet – elever, lærere og foresatte - MÅ oppfatte kvalitetsområdene og kriteriene som viktige og vesentlige

De involverte i læringsarbeidet – elever, lærere og foresatte må ha en tilnærmet lik oppfatning av kvalitetsområdene og kriteriene for kvalitet og hvor viktig disse er

Resultatkvalitet, læringsutbytte Den fagkompetanse som skal nås, jmfr. læreplanene for fag, inklusive de fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i kompetansemålene for alle fag.

Motivasjon: 2. Eleven som lærende – livslang læring Å sette seg og bruke mål Framtidsperspektiv Orientering mot mestring Forventning om mestring Attribusjon til strategisk innsats Positive følelser Interesse , verdier og innstillinger

Kunnskaper om: Ferdighet i: Seg selv som lærende Faglige oppgaver Læringsstrategier Faglig innhold Læringskontekst Ferdighet i: Bruk av læringsstrategier(repetisjon, organisering, eleborering, overvåking)

Selvregulering: Tidsplanlegging Systematisk tilnærming til læring og oppgaveløsning (målsetting, refleksjon, planlegging, valg, overvåking, evaluering, modifisering) Overvåking og regulering av følelser, motivasjon, konsentrasjon og forståelse.

3. Basisverdier og basiskompetanser – noen eksempler Likeverd Demokratiske ferdigheter Sosial kompetanse Kulturell kompetanse

Prosesskvalitet – noen eksempler Læringsplakaten – noen eksempler Et læringsmiljø hvor alle elever har like muligheter til å utvikle sine evner og talenter Et læringsmiljø som stimulerer elevene til å utvikle egne læringsstrategier

Prosesskvalitet fortsetter Et læringsmiljø som stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse Et læringsmiljø som legger til rette for elevmedvirkning

Prosesskvalitet fortsetter Et læringsmiljø som fremmer tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Skolen som lærende organisasjon En lærende organisasjon er en organisasjon som kontinuerlig forbedrer sin evne til å skape sin egen framtid (Peter Senge).

Strukturkvalitet – noen eksempler Begrunnelser – forskningsbaserte, ressursbaserte og etiske – for organiseringen av tilpasset opplæring og inkludering Elevenes læreforutsetninger og evner Læreplanmål og arbeidsplaner

Organisering av skoledagen Læringsarena og læremidler Nivå og tempo Organisering av skoledagen Læringsarena og læremidler Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Vurdering (Differensieringens sju grunnleggende kategorier – Dale, Wærness 2003)

Lærerprofesjonalitet – et sentralt perspektiv Kvalitetsvurdering og kvalitets- utvikling – noen utfordringer og sammenhenger Lærerprofesjonalitet – et sentralt perspektiv Resultatkvalitet Fagkompetanse, 2. En lærende elev 3. Basisverdier og inklusive grunn- basiskompetanser leggende ferdigheter Prosesskvalitet 1. Læringsplakaten 2. Skolen som en lærende organinisasjon

Utfordringer for skoleeier Økt ansvar for vurdering og oppfølging av kvaliteten i skoler, samtidig som kompetansen kommunalt bygges ned Fra skoleleder til (fylkes)kommunal leder TID til å ivareta de utfordringer som ligger i endret mandat

Utfordringer for skoleledere Etablerte virkelighetsforståelser for hva skole er både hos ledere, lærere, elever og foresatte Kunne begrunne sammenhengen mellom valg av praksiser og ønsket læringsutbytte Dokumentasjon av det helhetlige læringsutbytte Fra kunnskap til kompetanse

Noen svar ? Forskende partnerskap Aksjonslæring

Litteratur Nou 2002:10 Førsteklasses fra første klasse Nou 2003:16 I første rekke St.meld.nr.30 (2003-2004) Kultur for læring St.meld.nr.16 (2006 2007) ……og ingen sto igjen Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa Bjørnsrud, Monsen, Øverland(red.): Utdanning for utvikling av skolen (2006) Bjørnsrud, H: Rom for aksjonslæring (2005) Dale, Wærness,: Vurdering og læring i en elevaktiv skole (2006) Elstad og Turmo (red.): Læringsstrategier (2006) Møller og Sundli (red.): Læringsplakaten. Skolens samfunnskontrakt (2007)

Noen viktige forutsetninger for tilpasset opplæring Læringsstrategier Selvregulerende læring MI – mange intelligenser Læringsstiler

Læringsstrategier En definisjon: Læringsstrategier er en betegnelse som knyttes til elevens strategiske oppmerksomhet om egne læringsprosesser. Læringsstrategeier er framgangsmåter som individer benytter seg av ved å sette mål, ved å ha skjerpet oppmerksomhet rettet mot hva man kan klare å gjennomføre, og ved å vurdere sine egne resultater på en systematisk måte (Elstad, Turmo: Læringsstrategier 2006, side 15)

EN måte å kategorisere læringsstrategier på: Hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier) Utdypningsstrategier (elaboreringsstrategier) Organiseringsstrategier Forståelsesovervåking og kontroll

Læringsstrategier og selvregulerende læring Fire hovedkomponenter ved læringsmiljøet (I ’Læringsstrategier’ 2006, side 29): Læringsoppgavens krav og tidsbegrensninger Sosial kontekst Tilgjengelige ressurser Lærerforventninger/oppfatninger

En lærende person Disse fire hovedkomponentene interager med personen og fremmer utvikling av: Motivasjon Kunnskapskonstruksjon og tenkning Lære – å lære ferdigheter

Motivasjon: Å sette seg og bruke mål Framtidsperspektiv Orientering mot mestring Forventning om mestring Attribusjon til strategisk innsats Positive følelser Interesse , verdier og innstillinger

Kunnskaper om: Ferdighet i: Seg selv som lærende Faglige oppgaver Læringsstrategier Faglig innhold Læringskontekst Ferdighet i: Bruk av læringsstrategier(repetisjon, organisering, eleborering, overvåking)

Selvregulering: Tidsplanlegging Systematisk tilnærming til læring og oppgaveløsning (målsetting, refleksjon, planlegging, valg, overvåking, evaluering, modifisering) Overvåking og regulering av følelser, motivasjon, konsentrasjon og forståelse.

MI – mange intelligenser Verbal- lingistisk Evne til å lære seg og anvende språk i ulike sammenhenger og ut fra ulike behov. Har følelse og forståelse for ulike sider ved språket Er god til og liker å lese, skrive, fortelle, lære seg språk med mer. Skrive, lytte og fortelle historier. Skrive dagbok. Lage sammenfatninger av historier, skrive nye avslutninger på historier med mer.

Logisk- matematisk intelligens Evnen til logisk å kunne analysere problem, benytte seg av matematiske beregninger og gjøre vitenskapelige undersøkelser Er god til og liker logiske resonnement, arbeide med tall, geometriske figurer, løse problem med mer. Sjakk, puslespill, tallmønstre, logiske argumenter, tankenøtter, målinger, regne prosenter, grafiske modeller med mer.

Visuell-spatial intelligens Har evne til mentalt å oppfatte, kjenne igjen og arbeide med mønstre i stor eller liten målestokk Er god til og liker å tegne, male, lese kart, visualisere, gjengi informasjon med hjelp av grafiske modeller Sjakk, jobbe med grafiske program på dataen, visualisere på ulike måter, bruke fantasi, collage, tegneserier med mer.

Kroppslig-kinestetisk intelligens Evne til å anvende hele kroppen eller deler av den (som hånden eller munnen) for å løse problem eller skape produkter Er god til og liker å løpe, danse, anvende kroppsspråket, røre på seg, bygge, opptre med mer. Undersøke, bygge modeller, male seg og opptre som klovn

Musikalsk-rytmisk intelligens Skikkelighet når det gjelder å utføre, komponere og like musikalske mønstre Er god til og liker å memorere musikk og melodier, forstå og holde rytmer, oppfatte lyd, finne på egne melodier med mer. Illustrere en skjønnlitterær bok med lydeffekter, gjøre en musikkvideo, undersøke og se sammenhenger og forskjeller mellom musikkinstrumenter før nå osv.

Intrapersonell intelligens involverer evnen til å forstå seg selv - inklusive egne ønskemål, redsler og muligheter - og å anvende denne informasjonen effektivt for å styre sitt eget liv, for eksempel ha en effektiv arbeidsmodell for seg selv Er god til og liker å følge sin intuisjon, skrive dagbok, arbeide mot individuelle mål, drømme, fordype seg med mer. Skrive dagbok, skrive dikt som beskriver for eksempel vennskap, ensomhet. Fortelle om en person som har inspirert en med mer.

Interpersonell intelligens Betegner en persons evne til å forstå andre menneskers intensjoner, drivkrefter og ønskemål, samt mulighet til å arbeide effektivt med andre Er god til og liker å ta kontakt, omgås mennesker, kommunisere, organisere, utvikle ideer sammen med andre, lede med mer. Gruppeaktiviteter, ulike spill og leker, gjøre slektstre over familien, forestille seg at en er en kjent person som blir intervjuet med mer.

Naturintelligens Evne til å kjenne seg hjemme , forstå og sette pris på og glede seg over og i naturen. Evne til å kjenne igjen og klassifisere ulike arter med mer. Er god til og liker å se og studere naturen, identifisere, organisere og klassifisere, lete etter mønstre med mer. Trene på å kjenne igjen ulike arter, holde foredrag om for eksempel hvordan en kan overleve etter et jordskjelv undersøke ulike typer naturmedisiner med mer.

Læringsstiler – etter Dunn og Dunn Elementene som har betydning for en elevs læringsstil kan inndeles i fem hovedgrupper: Miljømessige Følelsesmessige Sosiologiske Fysiologiske psykologiske

Grunnleggende læringssyn i Dunn og Dunn-modellen Folk er forskjellige med hensyn til: Hvilke omgivelser de lærer best i Hvordan det føles å lære nytt og vanskelig fagstoff Hvem de helst vil lære sammen med Hvilken tid på døgnet de lærer best Hvordan de behandler vanskelig informasjon

Organisering av tilpasset opplæring Rom 1 Stor gruppe (klasse) Fellesskap Tilhørighet Like muligheter Innhold, aktiviteter???

Rom 2 Heterogene grupper Respekt Samhandling Utnytte ulike kunnskaper erfaringer Innhold, aktiviteter??

Rom 3 Homogene grupper Samhandling Utnytte likhetene, erfaringer, kunnskaper med mer. Innhold, aktiviteter???

Rom 4 Undervisning Felles beredsskap Tilpasningsmuligheter Innhold, aktiviteter???

Rom 5 Utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger Individuell tilpasning Innhold, aktiviter

Rom 6 Elever som lærer av hverandre Bruk av ulike erfaringer, ferdigheter, kunnskaper med mer. Oppvurdere elevenes kompetanse Innhold, aktiviteter????