Profesjonell klasseledelse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Advertisements

Når kjeft ikke hjelper Atferdvansker Utfordringer Muligheter og tiltak
Når kjeft ikke hjelper Hilde Larsen Damsgaard, 2006
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Alle elever har rett til et lærings- og oppvekstmiljø uten mobbing.
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
RELASJONSKOMPETANSE Viktig i institusjoner, ledelse, salg og kundebehandling, vennskap, familie.
Hønefoss politistasjon
RÅDGIVERROLLEN Refleksjon over rådgivers roller og funksjoner.
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Veiledning av elever / lærlinger
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
- roller og forventinger
Lørenskog Idrettsforening
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Om å skrive om litterære tekster
Generelle tiltak og forebygging
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Fagutøveren mellom makt og hjelp: Personlig kompetanse som utfordring
Utfordringer i familien
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Ulikheter og variasjoner
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
ROGNAN BARNEHAGE GRØNN GUL BLÅ RØD ROSA.
Cake Q3 Storulykke 1.
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lek og Læring i barnehagen
VERDISKAPING I NORSK NÆRINGSLIV 1 NESO BASSKOLE Arbeidsledelse Samling 4 klasse 19, Tromsø 20. – 23. januar 2015 Hanne Winther og Magne Beddari, VINN.
BARNAS BARNEVERN 2020.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Skolevandring.
Yrkesidentitet - Kompetanse - Profesjonalitet
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Når kjeft ikke hjelper - atferdsvansker i skolen
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Problematferd og klasseledelse
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
KLASSELEDELSE.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler
Lærings- og klasseledelse
Førstelektor Knut-Rune Olsen Forelesning for A1ab 2008
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Hva er viktig for elevers læring?
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Sinne Film:
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Profesjonell klasseledelse HiVE, okt 2008 Hilde Larsen Damsgaard

Kilder Damsgaard, hilde Larsen (2003): Med åpne øyne. Observasjon og tiltak i skolens arbeid med problematferd. Oslo: Cappelen Akademisk forlag Damsgaard, Hilde Larsen (2007): Når hver time teller. Muligheter og utfordringer i en profesjonell skole. Oslo: Cappelen Akademisk forlag

Hva innebærer det å være en profesjonell lærer?

En god lærer slik en jente i 9. klasse ser det En som klarer å lære bort det som skal læres bort. En elevene kan stole på. En som viser hensyn. En som er tålmodig. En som forstår at ikke alle får alle ting inn på en gang. En som gjør det morsomt å lære. En som kan det hun prater om. En som kan være snill, men også streng. En som kan holde orden på elevene. En som har forskjellige måter å lære bort på. En som ikke har yndlingselever, og en som behandler alle elevene sine likt. En som ikke sier ”sånn er det”, men forklarer sånn at alle skjønner det. En som forstår seg på barn og unge. En som ikke dømmer folk etter førsteinntrykket. En som har tro på elevene sine. En som oppmuntrer elevene til å jobbe. Det er sånn en god lærer skulle vært, men ingen mennesker er perfekte. Selv ikke en lærer er det.

En samlet profesjonell kompetanse Handlingskompetanse Relasjonskompetanse (Røkenes og Hanssen 2006) Teoretisk kunnskap Yrkesspesifikke ferdigheter (Skau 2005: 56) Personlig kompetanse

Privat, profesjonell, personlig

En ”privat” tilnærming Å bare synes synd på Å bli oppgitt eller sint Å putte i bås Å være den store helten som glemmer å lytte Å glemme å forplikte Å reagere med ”magen” Å undervurdere språkets betydning Å stille de umulige hvorfor - spørsmålene Å fortsette med mer av det som ikke virker

En profesjonell tilnærming Å beherske balansen mellom nærhet og avstand (leder, kollega, venn/venninne Å ha basis i faglighet som er autorisert gjennom formell utdanning (kunnskap og ferdigheter) Å bruke teori til kritisk tenkning, refleksjon og praksisforandring Å undersøke og dokumentere Å åpne for kritikk, men ikke for sladder Å tørre å utsette seg for kritikk og ha vilje til å revurdere

En profesjonell tilnærming Å se og å lete etter muligheter Å være ydmyk og spørrende (ikke fremstå som Eksperten) Å fremme gjensidighet og likeverd, men akseptere ulikhet i ansvar for å gi Å få frem menneskers fortellinger/ virkelighetsoppfatning Å stille konkrete spørsmål som åpner for beskrivelse Å snakke med (ikke bare til) Å stå for noe, men ikke tviholde på egne kjepphester? Å holde fokus Å samarbeide med andre

En profesjonell tilnærming Å følge med på og følge opp retningslinjer og læreplaner Å skille mellom privat like og ikke-like, mellom legitimt frirom og profesjonelle forpliktelser Å oppdatere seg, unngå at skolen får et anakronistisk preg

Å være personlig En viktig del av den profesjonelle yrkesutøvelsen er også å kunne være personlig Å være menneskelig, ikke bare distansert faglig Å være faglig, ikke bare menneskelig og nær Engasjement, empati, synlighet Å være til stede, ekte mellommenneskelig kontakt Nær, men ikke for nær

Profesjonalitet i skolen Kultur (normer, fysisk utforming, vaner, verdier) Ledelse Menneskesyn Faglighet Språk Makt Konflikthåndtering Uenighet og ulikhet

Profesjonalitet i skolen Kollegaer og/eller venner? Hvem og hva bestemmer egentlig? Faglighet eller vaner? Hvordan bestemmes ting? Motstand og barrierer Minste motstands vei Strategier for forandring ”Vi pleier å gjøre det sånn”, ”det har vi alltid gjort”, ”du må ikke komme her og komme her”, ”det går ikke, for det går ikke”

Maktens muligheter og dilemmaer Forskjellen mellom å ha makt til og makt over definisjons- og stemplingsmakt språk- og forklaringsmakt sanksjons- og vurderingsmakt generaliserings- og overføringsmakt kompetanse- og kunnskapsmakt (Damsgaard, 2003)

Hva er en god lærer?

Elevenes bilde av en god lærer 100 elever i 9.klasse 50 elever i videregående Individuelle tekster Diskusjon i klassen av hva en god lærer er – 6 klassers tankekart Gjennomført i 2006 av Cecilie Eftedal og Hilde Larsen Damsgaard

Lærerens væremåte Lett å snakke med Ser hver enkelt – tar dem for det de er Lytter En som kjenner oss Har kontakt med elevene, en man kan stole på Behandler elevene likt, favoriserer ikke, men gir de som trenger mer, den hjelpen de trenger Skryter av elevene

Lærerens væremåte Tar kritikk Kan gi seg og gjøre seg ferdig med ting Bestemt, men ikke streng Diskuterer ikke alt, bestemmer en del selv Vet hva han/hun vil En som mener det han/hun sier

Lærerens væremåte Gir ikke rare kallenavn Henger ikke ut noen Er ikke frekk Mobber ikke noen Overser ikke noen Hyler ikke Er ikke nedlatende

Lærerens faglige og pedagogiske kompetanse Har kunnskap i fagene og er flink til å lære bort Godt forberedt Motiverende, inspirerende engasjerende Villig til å forklare, snakker tydelig og ikke for fort Forklarer på en enkel måte, bruker eks Variert undervisning og læremåter Driver undervisning også utenfor kl.rom Bruker bilder, lyd, film – ikke bare tavle Lar elevene gjøre noe

Lærerens faglige og pedagogiske kompetanse Gir kriterier for arbeid Gir tilbakemeldinger Gir både ros og kritikk – sånn at man vet hva man skal endre på Følger med i tiden – nye læreplaner

Lærerens faglige og pedagogiske kompetanse Klarer å holde ro – være sjefen Tar ansvar, men viser hensyn Har orden Er strukturert Starter timen på en hyggelig måte Gir ikke for mye lekser

Den viktige klasseledelsen Planlegging og organisering av læring og undervisning Vurdering må inngå som en del av læringen Vurdering for og ikke bare av læring Motivering, anerkjennelse og støtte Klargjøring og forberedelse, komme til tiden Konsekvens og oppfølging, rutiner og regler Å følge opp, ikke bare starte opp Tydelighet, struktur, forutsigbarhet De viktige overgangene

Den viktige klasseledelsen Å forplikte elever Problemløsning, konflikthåndtering og lagbygging Involvering og deltakelse ”Bakerst på vindusrekka” – årvåkenhet og ”avsløring” Gode arbeidsvaner Kontroll og varme

Den viktige tilpasningen Kartlegging av elevenes nivå Strukturering av læringsprosessen (ikke bare oppstart, men fortsettelsen også) Klare kriterier Individuell tilbakemelding Prosessorientert arbeid, prøve og prøve igjen Ulikt nivå, ulik konkretiseringsgrad Tilpassede utfordringer

Et profesjonelt perspektiv: Språk og språkbevissthet Bevissthet om det språket vi bruker Hvordan omtaler vi barn og familiene deres? Sammenhengen mellom språk, tanke og handling (Vygotsky) Sammenhengen mellom ord og mulighet

Språk og språkbevissthet Holdningsendring – språkets betydning Egenskapsbeskrivelser kontra handlingsbeskrivelser ”Hun er en sånn som….” ”Det er ikke noe rart at gutten er sånn når faren er som han er….” Hvordan omtales barn og foreldrene deres? Hvordan reagerer dere som ledere når omtalen er negativ? Når det sladres? Når andre virkelig ikke burde hørt det som sies?

Vanskelige menneskemøter Eksperten som overtar De ”meningsløse” møtene (når ordene tar overhånd og bare blir ord) De ”likegyldige” møtene (når man snakker forbi hverandre og ikke møtes) De ”krenkende” møtene (å føle seg ydmyket og gjort mindre)

Profesjonelle menneskemøter Finne frem til og bruke elevers ressurser Få tak i deres opplevelse av virkeligheten Utholdenhet og leting etter nøkkelen inn Gjøre elever ”større” Utnytte lærings-potensialet fremfor å ha fokus på alt som ikke går Unngå å bruke makt, men forplikte, stille krav

Profesjonell klasseledelse Tørre å være en ledende leder Bygge opp autoritet gjennom involvering og troverdighet i praksis Styre egne private reaksjoner, ikke tillate seg å reagere med magen Ikke favorisere enkelte, knytte sterke private bånd til noen elever eller fortelle videre ting som ikke skal fortelles Være opptatt av å undersøke fremfor å påstå

Profesjonell klasseledelse Dokumentere gjennom kartlegging/observasjon og elevsamtaler Snakke med elevene om skolens og den enkeltes mål Forplikte til felles retning mht klassemiljø Tydelig tale overfor elever, også i konflikter Ikke henge ut noen, ikke ”ta” noen Bruke de gode eksemplene, lete etter det som kan roses – ”catch them being good”

Respekt – se igjen Se en gang til Se noe annet Se bort fra Se den som trenger å bli sett