Den moralske atmosfæren i skolesamfunnet Litteratur: Clark Power (1997) Roger Säljö (2001) Av Solveig Roth Høgskolen i Vestfold.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samhandling.
Advertisements

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Normer, verdier og holdninger
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
SOSIAL KOMPETANSE. BARNEHAGEN SKAL FORMIDLE VERDIER OG KULTUR, GI ROM FOR BARNS EGNE KULTURSKAPNING OG BIDRA TIL AT ALLE BARN FÅR OPPLEVE GLEDE OG MESTRING.
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
Sosiologi i barnehagen
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Rolighetsmoen barnehage
Utvikling av basiskompetanse på grunnlag av samfunnsfag
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Kulturhistorisk perspektiv
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Noen etiske perspektiver Pensumboka: Lingås, 1999
Generelle tiltak og forebygging
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
FORSKJELLIGE LÆRINGSSYN
Lederforum 15. og 16. april 2013 Diktator mot dikter
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Felteksperiment - OU. Eksperiment Test av en teori, dvs. test av noe som foreligger forut for eksperimentet. Eksperimentet blir dermed styrt av teorien.
Barns læring, voksnes ansvar!
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Om å ta mennesket på alvor Filosofisk visdom i den medisinske hverdag Henrik Syse, forsker og filosof NORDAF, Gardermoen,
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Kulturteori
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
"God bagasje på livets reise."
Etikk i pedagogisk arbeid
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Kampen skole Vår visjon:
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lek og Læring i barnehagen
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Arbeid i valgkomite og nominasjonskomite på fylkesplan i Sp
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?
HVORDAN MØTE BARN MED EN POSITIV OG ANERKJENNENDE HOLDNING?
SÄLJÖ: LÆRING I ET SOSIOKULTURELT PERSPEKTIV
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
KLASSELEDELSE.
Transaksjonsmodellen
Deltakende læring.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
Er sm En presentasjon for Gvarv Skole/Sauherad Ungdomsskole.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Lekens egenverdi.
Verdensdagen for Psykisk Helse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Hvordan oppstår grupper?
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Relasjonskompetanse Bærebjelkene
Kapittel 1 SAMSPILL.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Danning og voksenrollen i barnehagen
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Den moralske atmosfæren i skolesamfunnet Litteratur: Clark Power (1997) Roger Säljö (2001) Av Solveig Roth Høgskolen i Vestfold

Sosiale miljøer Sosiale miljøer er produkter av de individene de består av Enkeltmennesker kan endre sitt miljø ved å endre de sosiale institusjonene og felles normer og oppfatninger Like fullt; alle grupper har en sterk innflytelse på den enkelte (jf sosialpsykologisk forskning)

Skolemiljøet Skolemiljø påvirker elevene Atmosfæren på skolen har en betydelig læringseffekt; sosiomoralsk utvikling Avspeiler problemene i den større kulturen omkring

Normbrudd på skolen Tyveri, alkohol, narkotika, skulk, vold, rasisme, hærverk, juksing; godtar på et kulturelt plan Elev anser at det er lærerens ansvar å ”ordne opp” Lærer utarbeider kontrolltiltak; øke inspeksjon, låsing Ytre kontrolltiltak; elev fremmedgjøres

Disiplinerings- prosess Elev sentral – hva har dette med læring å gjøre? Disiplin discipulus; disippel eller lærling Disiplin en del av den sosiomoralske oppdragelsesprosessen […] disiplinen er moralen i klasserommet (Durkheim1925/1973)

Hvis disiplinen utarmes når den skilles fra sin moralsk oppdragende funksjon, skjer det samme med skolens faglige innhold når det skilles fra disiplin og fra skolefellesskapets sosiale liv i videre forstand Utfordring; gjøre innholdet i fagene til et redskap for den moralske oppdragelsen ved å integrere fag og sosial erfaring

Dannelse av sosial holdning Når tilegnelse av informasjon og tekniske og intellektuelle ferdigheter ikke får konsekvenser for dannelsen av en sosial holdning […] blir egoistiske fagspesialister […] unngå kløft mellom det mennesker bevisst vet fordi de er seg bevisst at de har lært det gjennom en spesiell læringsinnsats, og det de ubevisst vet fordi de har fanget det opp under dannelsen av sin karakter gjennom samspill med andre, blir en stadig vanskeligere oppgave for hvert trinn i utviklingen av spesialisert opplæring (Dewey 1966)

Oppbygge motnormer Elever ensretter seg etter medelevers forventninger; oppbygde normer Oppstår uten refleksjon Følges for ”å være med” Kritisere medelev; ta de voksnes parti

Moralsk atmosfære Skoler utvikler en atmosfære som ikke makter å støtte opp om refleksjon og moralsk atferd Negativ kulturpåvirkning Læring handler om hva individer og kollektiver tar med seg fra sosiale situasjoner og bruker i fremtiden (Säljö) Vi lærer fordommer om andre mennesker, vi lærer å like dop… (tolkninger) (Säljö) Hvorfor motiveres vi av visse læreprosesser? HVORDAN BYGGE EN POSITIV MORALSK ATMOSFÆRE?

Voksne vs unge Bryt skillet mellom voksenkultur og elevkultur (i dag skille voksne/barn) Uheldig; store skoler moralsk sett

Demokratisk deltagelse Elevene får ta del i prosessen når reglene skal fastsettes Du og elevene skal sammen skape forventninger som skal gjelde i klassen Elevene følger dem når de får være med på utforming De får reflektere om disiplinspørsmål Demokrati betyr ikke fri skole

Demokratisk skole Reglene utarbeidet i fellesskap med elevene Reglene gjennomsyret av en sterk opplevelse av autoritet fordi alle medlemmene i gruppen er involvert i arbeidet med å utforme dem, og ofte ventes det at gruppemedlemmene deltar i håndhevelse av regler På det moralske nivå er elevdeltakelse en anerkjennelse av elevenes verdighet som moralsk subjekt år: likt modningsnivå i moralsk vurderingsevne Gir innsikt i hvorfor det fins regler som må følges

Diskusjoner om moral Forbindelse; disiplin og moralsk oppdragelse Vurdere på grunnlag av overveielser om hva som er rettferdig Atferdsforventninger, konsekvenser ved regelbrudd, hvordan grunngi forventningene Hvorfor skal vi ikke stjele?

Refleksjon Kognitiv konflikt oppstår når eleven opplever uenighet omkring løsningen av et moralsk problem – må tenke på et høyere utviklingstrinn og innta andres perspektiv Elever burde ikke godta juks, tyveri, bråk, skulk…

Å utvikle kollektive normer Demokratiske skoler gir elevene rike muligheter til å utforske hvordan de ønsker at livet i gruppen skal være Mål; bygge opp felles forventninger og verdier ved å fremme moralsk utvikling Utvikle forpliktende innstilling til forsvaret av felles verdier Tyveri i klassen; refleksjonssamtale

Fellesskapsbygging Fellesskap et normativt begrep som medfører en verdsetting av gruppesolidaritet som verdi og bekjennelse til normer om omsorg og ansvar Fellesskap: en gruppe som har forpliktet seg på kollektive normer om omsorg, tillit, og felles ansvar – ikke et rettighetskrav

Fellesskap: Motvekt mot selvorientering som preger kulturen Fellesskap oppfyller unge menneskers behov for identifikasjon med jevnaldergruppen Fellesskap gir mulighet for intense moralske erfaringer og opplevelser av den typen som er vesentlig for en seriøs moralsk oppdragelse Vi blir minnet på at vi er gjensidig avhengig av hverandre

Ressurs: Skolens moralske atmosfære er en enorm ressurs når det gjelder elevens sosiale og moralske utvikling Individualistisk kultur; skolen viktig som legemliggjøring av flyktige verdier som rettferdighet og fellesskap

Vår visjon: Glede, liv, engasjement Vårt syn på kunnskap: Lyst til å lære Kunne forklare med egne ord Reflektere Analysere Hvordan man lærer Relasjon til hverandre: Se alle Være delaktig Se muligheter Faglige mål: Hvordan nå målene? Faglige mål Sosial mål Forpliktelser: Hjem/skole