Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Å implementere en plan gjennom prosjektarbeid med barn: fagområdet ”Kunst, kultur og kreativitet” Biljana C. Fredriksen Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Hva skal jeg fortelle om? Hvem er jeg? Fagområdet Kunst, kultur og kreativitet Utgangspunkt i et forsøk med implementering av fagområdet i Presterød barnehage Erfaringer med å utvikle et prosjekt/temaforløp med utgangspunkt i barnas interesser og behov Erfaringer med planlegging og barnemedvirkning Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Innhold Rammeplanens fagområde Kunst, kultur og kreativitet Kunstformidling i barnehagen Naturopplevelser og estetikk Å inspirere barn Å fange opp barns interesser og spille på deres fantasi og kreativitet Å legge til rette for barns skapende arbeid Å dokumentere prosesser i forhold til idéutvikling og barnemedvirkning Pedagogisk dokumentasjon Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Rammeplanens fagområde ”Kunst, kultur og kreativitet” Fagområdet dreier seg om estetiske fag Dreier seg om kunst som arena for barns opplevelse, undring, læring, inntrykk Dreier seg om kulturelle uttrykk som utgangspunkt for opplevelse, inspirasjon, læring, men også om barns kulturelle uttrykk Dreier seg om barnas kreativitet og ulike former for skapende uttrykk (også om de voksnes kreativitet?) Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Avgrensninger i prosjektet Videreføring av tema ”vann” Avgrensning til formingsfaglige ”språk” eller ”media” - både i forhold til inntrykk og uttrykk Varierte opplevelser fra kunst og natur (kultur og natur) Tilrettelegging for barnas uttrykk gjennom ulike materialer Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Mål fra fagområdet Barna skulle utvikle sin følsomhet til å iaktta, oppleve og ta imot inntrykk gjennom bruk av fantasi og kreativitet Barna skulle styrke sin kulturell identitet og personlige uttrykk Barna skulle utvikle sine evner til å bearbeide sine inntrykk og kommunisere sine uttrykk gjennom skapende virksomhet Barna skal utvikle kunnskaper om virkemidler, teknikk og form Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Generelle mål Barna skulle gis mulighet til medvirkning Hvert enkelt barn i gruppen skulle få mulighet til å utvikle sine sosiale og kreative evner Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Utviklingspotensial (mål) i forhold til personalet Personalet (de involverte voksne) skulle utvikle sine evner til planlegging på bakgrunn av barnas medvirkning Personalet skulle utvikle sin bevissthet om betydningen av gruppesammensetning i forhold til barns læring og utvikling Personalet skulle utvikle sin ”didaktiske kreativitet” og ”faglige impulsivitet” i samspillet med barnet Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Kunstformidling i barnehagen Hva er kunstformidling i barnehagen? Hva er kunstformidling? Hva er kunst? Kunstformidling kan være utstillingsbesøk – men holder det bare å være der? Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Hva kan det være? Kunstformidling kan være å få besøk av en kunstner. Det kan også være å gi oppmerksomhet til kunstreproduksjoner man har hengende på veggene i barnehagen. Det kan være inkludering av en skulptur i nærmiljøet i forhold til et tema man arbeider med i barnehagen. Det kan være utforskning, analyse, undring og refleksjon rundt en bildebokillustrasjon. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Widerbergs utstilling på Haugar I Presterød barnehage hadde 4- og 5-åringene vært med på Haugar og fått omvisning Vi tenkte å gå dit igjen på leting etter vann Barna som hadde vært der, kunne ha omvisning for andre som ikke hadde vært der Vi kunne konsentrere oss om noen få bilder og undersøke dem nøye, både med tanke på form (farge, maleteknikk osv.) og innhold (hva bildet forteller oss om). Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Kunst, kultur og natur Vi hadde bestemt oss for å arbeide med temaet ”vann”, men visste ikke hvilket undertema i forhold til vann barna ville bli interessert i. Vi ønsket at barna skulle ”lage noe”, men ville ikke styre hva dette skulle bli. Den første dagen fikk barna tre typer inspirasjon: fra to- og tredimensjonale menneske-skapte former og fra naturen. Fokuset var på at vann kan lage og forandre ting, men at mennesker også kan lage ting: av vann, med vann, om vann. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Naturopplevelser og estetikk Vi var på stranda og barna med hele sanseapparatet opplevde vannets ulike egenskaper. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Opplevelse og oppmerksomhet Og de fant ting, små… …og store skatter… …og en havfrue på stranda…? Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Om å inspirere barn Før barna skulle på stranda ble de fortalt en historie som skulle inspirere barna til å rette oppmerksomhet mot vannet og skatter, men også reflektere rundt det at noe er skapt av natur, og noe er skapt av mennesker. Jeg fortalte om drømmen hvor jeg var en havfrue…. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Dag to Dag to ble barna vist bildene fra første dagen. Dette er en form for pedagogisk dokumentasjon, hvor barna fikk påminnelse om hva som hadde skjedd forrige gang. Presentasjonen/dokumentasjonen forteller om barnas innspill og interesser, selv om utvalget var foretatt i forhold til tema. Her er dokumentasjonen barna fikk sett og reflektert rundt i begynnelsen av dag to… Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Slik så havfruen vannoverflaten fra undersiden. Den var stripete og prikkete… Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Bølger kommer mot oss i striper, etter hverandre Vannet spruter opp når man kaster stein i det og når vi hopper i det! Vannet spruter opp når man kaster stein i det og når vi hopper i det! Vann lager speil og spor i sanden, og kan bli til en elv. Våt sand skinner i sollyset. Man kan lage noe i våt sand. Man kan finne noe spennende hvis man leter: Sitt eget speilbilde, eller bølgene i sanden, eller… …en sjøstjerne! Det finnes også andre dyr i vannet! Det finnes også skatter! …som en konkylie……som naturen og vannet har skapt. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold En liten og en stor, men like i formen. Den ene synker, mens den andre flyter! Hva skal dette bety? ”Jeg tror det er noen som har spikket bort det grønne, og så var det gull under.” ”Denne har kommet ut fra drømmen til Biljana!” I drømmer er alt mulig! Og i virkelighetene er det også mange muligheter… Man kan lage ting…...og styre vannet… …og få det til å sprute som regn! Og gjøre oss våte… Hvor kom egentlig dette vannet fra? Det er gøy med vann. Ting ser rare ut når man ser dem gjennom vann. Vannet får oss til å tenke……og kjenne etter… Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Legge ut ”spor” Pedagogisk virksomhet i barnehagen skal bygge på personalets faglige kompetanse, kjennskap til barnehagens barn og det enkelte barnets behov for allsidig utvikling. Virksomheten skal planlegges i samsvar med barnas ønsker, behov, medvirkning – som ikke betyr at barn skal gjøre hva de vil, når de vil. Å ”legge ut spor” er en måte å skape interesse hos barna. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Å fange opp barns interesser I Presterød barnehage ble barna interessert i drømmer, havfruer og havmonstre. Derfor ble det til dag 3 lagt til rette for å arbeide videre med temaet ”Havfruer og havmonstre”. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Om å legge til rette for barns skapende arbeid To eksempler: Den andre dagen ville vi at barna selv skulle bestemme hvilke materialer de ville uttrykke seg gjennom, uten å bli styrt av våre forventninger. De ønsket å male med fingermaling. Den ene dagen gjorde vi alt klart på forhånd, rullet ut papir på veggene, gjorde klart maling, pensler, maleforklær osv. Men, barna kunne da se hva vi forventet av dem med det samme de kom til rommet. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Hvordan gikk det med fingermalingen? Barna kom raskt i gang –mye raskere enn vi hadde forventet. Dette føltes kaotisk og utrygt for oss voksne. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Hvorfor utrygt? Fordi vi følte at vi ikke hadde kontroll over malingen på rommet …og fotavtrykkene over gulvene i hele barnehagen. Hvis vi ble opptatt av å tørke opp, og passe på at barna ikke tok på veggene – fikk vi ikke til gode samtaler med barn og innsyn i deres skapende arbeid. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Praktisk planlegging Jeg valgte å snakke med barna. Vi fikk testet hvor viktig detaljplanlegging er når man driver med materialer, rekvisita og lignende. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Forholdet mellom planlegging og medvirkning Kan man oppnå målene man har satt ved å la barna velge hva de vil, når de vil? Hvordan skal man finne den riktige balansen mellom å ha planlagt for mye, og la barna styre alt? Hvordan skal man planlegge med tanke på å gi barn muligheter for reell medvirkning? Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold To typer planlegging Planlegging av lengre forløp, temavalg, målformulering for perioden, valg av barnegruppe osv. Personalet planlegger med utgangspunkt i sine kunnskaper og erfaringer, det enkelte barnets utviklingspotensial, Rammeplanen som redskap, men også på bakgrunn av barnas interesser. Detaljplanlegging/ forberedelse i forhold til rom, tid, sitteplasser for å oppnå godt samspill, tilgjengelighet av materiale osv. Dette er viktig for å bl.a. kunne holde barnas oppmerksomhet. Dette vil videre bidra til at barn har reell mulighet til å medvirke. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

I tillegg til planlegging Selv om man planlegger, må man ha oppmerksomheten rettet mot barnet, og kunne følge barns innspill på en faglig måte. (”Faglig impulsivitet”) Personalet må ta i bruk sin kreativitet i planleggingen med tanke på å inspirere og engasjere barna. (”Didaktisk kreativitet”) Personalet må ha bevisste holdninger til estetiske kvaliteter i rommene, materialer, rekvisita osv. Personalet skal være utforskende sammen med barnet. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Inspirasjon og pedagogisk dokumentasjon Å inspirere barnet – legge ut ”spor” er en måte å ”styre” prosessene mot oppnåelsen av målene. Å dokumentere prosessene for barna, er en måte å bruke pedagogisk dokumentasjon for å oppnå barnemedvirkning. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Dokumentasjon av barns kreative arbeid Målene med perioden var blant annet at barna skulle utvikle sine evner til å kommunisere sine uttrykk gjennom skapende virksomhet. Kamera er et fantastisk redskap til å dokumentere barns skapende arbeid. Det er også viktig å få med seg barnas verbale uttrykk. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Dette er Sonic X2 Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon er et redskap for voksnes planlegging, for barnas refleksjon og motivasjon, og foreldrenes informasjon. Pedagogisk dokumentasjon krever personalets tilstedeværelse og interesse for barnas uttrykk (også de non-verbale som må tolkes). Når dokumentasjonen som fanger opp barnas medvirkning brukes til videre planlegging, vil dokumentasjonen også være et redskap for barnemedvirkning. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Spille på barnas fantasi og kreativitet Sondre: ”Mitt monster har ikke ben, men kan bevege seg. Det lever når ingen er i rommet. Jeg tror det flytter på seg når ingen ser på.” På bakgrunn av dette valgte vi å hjelpe monstret å flytte på seg i rommet. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold To eller tre dimensjoner? Henrik: ”Mitt monster er flatt… Det er flatt fordi det henger på veggen.” På bakgrunn av dette valgte vi å arbeide videre med et tredimensjonalt materiale – leire. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Hva med målene? Vi mener at barna i løpet av dette prosjektet har: medvirket i prosessene utviklet sin kreativitet og personlige uttrykk fått bearbeide sine inntrykk på ulike måter kommunisert sine uttrykk, blant annet gjennom utstilling fått erfaringer med nye materialer og teknikker utviklet bevissthet om form og farge Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold

Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold Til slutt Og når det gjelder de ”voksnes” erfaringer fra prosjektet, har erfaringene gjort oss mer sikre på at implementering av Rammeplanen krever grundig innsats hos barnehagepersonalet. Samtidig har vi funnet ut at det ikke er umulig å implementere Rammeplanen. Det er uendelig mange muligheter for innholdsrikt, faglig arbeid i barnehagen, og hverdagen blir mer spennende og lekende for alle, når man i større grad er oppmerksom på barnas uttrykk og medvirkning. Biljana C. Fredriksen, Høgskolen i Vestfold