Om Å være som andre og samtidig være seg selv. Barndom i et samfunnsperspektiv og samfunn i et barneperspektiv. Kilder: Larsen og Slåtten, Dalberg, Moss og Pence(2002), Dencik(1999) og Øhra (1999) http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/Pedagogikk/sosialisering.ppt#264,24,Lysbilde Østerberg (2005)

SOSIALISERING Menneskene blir mennesker gjennom det sosiokulturelles formidling, hvorved de viktigste normer og verdier internaliseres. Internalisering: hvordan barn vokser inn i samfunnet og hvordan vi blir i stand til og viser den forventede atferd, skjemaer og rytmer for måter å tenke føle og handle på. Eksternalisering: hvordan barn er med på å utforme sine omgivelser, hvordan barnet selv igangsetter og søker sosial integrasjon

Sosialisering: betegner den prosessen et individ gjennomgår når det internaliserer normer og regler i det samfunnet de lever i. uformelt: i primærsosialiseringen som ofte betegnes som sosialisering inn i familien, men også barnehagen mener noen kan betegnes som en primær sosialiserings instans. Formelt: sekundærsosialisering, som betegner andre institusjoner og organisasjoner som for eksempel skolen.

Hvordan sosialiserer vi oss? Sosial kompetanse: det sosiale jeg; We must be others in order to be our selves. (eks:Lek) G.H.Mead Sosial integrasjon: at en person kan gjenkjenne seg selv i den sosiale helhet vedkommende inngår i, og at personen aksepteres som den ,han eller hun er, i sitt livsmiljø. Uten dette vil heller ikke personen oppleve dette som sitt livsmiljø.

SYMBOLSK INTERAKSJONISME: Hvordan danner mennesket en oppfatning av seg selv? Mennesket vurderer ikke seg selv direkte, men gjennom interaksjon med ett eller flere andre mennesker Jeg oppfatter meg selv gjennom andre menneskers reaksjoner på meg meg den andre

SOSIAL KOMPETANSE Fra: Barnepsykologi Til: Barndomspsykologi Store allmenne teorier…………………………….Miniteorier. Partielle teorier Universell viten…………………………………. Kultur- og historisk bundet kunnskap. Viten må alltid oppdateres Vitensteleologi(formålsbestemt syn på utv.)……..Relativ, ikke- formålsbestemt kunnskap. Eksperters nøytralitet……………………………..Stemmer i tiden Familiesentrering……………………………….. Nettverksrelasjoner Morssentrisme………………………………….. Barnets flerpersonale verden Det skrøpelige barnet…………………………… Kompetansebarnet Stadieutvikling………………………………….. Utvikling av kulturell, sosial og personlig kompetanse. Sosialisering……………………………………. Barnet som aktør Stimulering og innlæring………………………. Oppsøking av informasjon og aktiv læring

Hvordan forberede et barn på et samfunn som enda ikke eksisterer? Foreldregenerasjonen kan ikke lenger bruke sine egne erfaringer til å veilede sine barn. Pedagoger må i større grad forholde seg kritisk og reflekterende til egen innsats og de strategier de legger til grunn for deres arbeid.

All thats solid melts in to air. (Karl Marx) Kjente begreper som barn, barndom, familie har fått nye forutsetninger. Samtidig kan ikke et individ defineres eller enda mindre forstås løsrevet fra det samfunn eller de sosiale sammenhenger det inngår i- Konteksten.

Barndom – et livsrom Et livsrom er dynamisk som hele tiden skapes og forandres gjennom den samfunnsmessige utviklingen. Tre viktige variabler: materielle,kulturelle og sosiale. Endres en eller flere av variablene,endres utviklingsbetingelsene for barn og deres utvikling!

Autorsosialisasjon; barnets aktive selvsosialisering. Barnets aktive selv- autososialisering Barnet imiterer sine omgivelser, og behersker etter hvert de atferdsforventningene som omgivelsene har. Barnet utvikler sitt eget handlingsreportuire – det har sosialisert seg selv.

Fra barnets perspektiv Andre barn er viktigst- utgjør den enkeltes referansegruppe. Bruker tiden på å være deltakende og arbeider for å høre til, bli en del av den sosiale helheten.

Barneperspektiv: Barneperspektiv vil gi forskningen en forståelse av hva som skaper mening for barn . Dette perspektivet kan derved kan bidra til kunnskap om det arbeidet det er; å bli en del av et fellesskap. Dette kan gi oss innblikk i hvilken kompetanse vi skal gi barn for å kunne lykkes i nettopp dette.

Kronocentrisme: Barn er ikke mottakere men medspillere. Barn skaper kompetanse som vi ikke gjenkjenner og derved ikke anerkjenner.

Kronocentrisme er å sette sin egen tids holdninger og normer som det riktige, og det fremtidige som det avvikende og mindreverdige. ”Vi skylder barn å forstå deres oppvekst i lys av deres egen tid og ikke den gamle tid”.

Konsekvenser av et barneperspektiv; Etnosentrisme er en fordomsfull måte å betrakte andre i sin omverden på. Kronocentrisme er en fordomsfull måte å betrakte menneskers fremtid på.