PED4200 - Teori og praksis - Didaktikk og organisasjonslæring Kursemne 5: Flerkulturelt perspektiv i utdanning VÅR 2009 Undervises av Kristin Vasbø og Veslemøy Rydland

Pensum Garcia-Castano, F. Javier & Polido-Moyano, Rafael A. (1997): Multicultural education and the concept of culture: A view from social antropology. I: D. Woodrow et all. (eds.): Intercultural Education: Theories, Policies and Practice. Alershot: Ashgate. s. 113-134 (21 s.) Hylland Eriksen, Thomas (red.) (2002): Flerkulturell forståelse. Universitetsforlaget. Oslo. 2. opplag. Kap. 1-4, 6-9, 11 & 13. (177 sider) NOU (1995:18): Ny lovgivning om opplæring. Kap. 33: Særlig om samisk opplæring. s. 248-263. (15 s.) Fulltekst. På http://www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/PED4205T/v09/pensumliste.xml

DISPOSISJON 14.01.2009 Del 1:Kulturbegrepet – ulike forståelser og konsekvenser. Del 2:Samfunnets mangfold utfordrer kulturbegrepet i utdanningen. Oppgave 21.01.2009 Del 1:Hva er flerkulturell undervisning - internasjonal og norsk  debatt. Del 2:Oppgave og diskusjon med utgangspunkt i NOU om Samisk Opplæring og Kunnskapsløftets generelle del.

Kritikk mot utdanningen (Garcia-Castano, & Polido-Moyan,1997) Mangel på antropologisk kulturbegrep Kultur har ingen sentral posisjon i utdanningsdiskursen Fokus på utdanning som kulturell overføring og sosialisering Kulturbegrepet i utdanningen er implisitt Innehar en statisk kulturforståelse

Hva er kultur? Forskjeller som influerer hvordan vi snakker sammen (Gudykunst 1994) Alt som er skapt av mennesket (Herskovitz 1955) System av delt mening (Geertz 1973) Kultur er kommunikasjon og kommunikasjon er kultur (Hall 1959) Kultur er vår teori om det spillet som blir spilt i vår samfunn (Keesing 1974) Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig (Hylland Eriksen 1997)

2 grunnleggende kulturbegreper Kultur er de skikker, verdier og væremåter som overføres, om enn i noe forandret form, fra generasjon til generasjon (Klausen 1992). KULTUR SOM RØTTER Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig. Altså at kultur er de tankemønstrene, vanene og erfaringene som mennesker har felles og som gjør at vi forstår hverandre (Hylland Eriksen 1993). KULTUR SOM IMPULS

Det klassiske kulturbegrepet På 1960 tallet oppstod et perspektiv på kultur som blir betegnet som ”det klassiske kulturbegrepet”. Den engelske antropologen Edward Tylers forståelse av kultur som et helhetlig uttrykk for menneskets livsverden ble knyttet til ideen om at kultur bli overlevert fra tidligere generasjoner. ”Kultur eller sivilisasjon er den kompliserte helhet som omfatter kunnskap, trosforestillinger, kunst, lovregler, skikk og bruk, og alle andre ferdigheter og vaner som mennesket har ervervet seg som medlem av et samfunn” (E.Tyler 1817)

Kultur som ekskluderingsmekanisme Hver nasjonalstat – hver sin kultur Økende trykk mot etnisk bevisstgjøring i vår tid - revitalisering av norsk nasjonalidentitet ’Fremmedkulturell’ / ’fjernkulturell’. Kultur - overført mellom generasjoner som nedarvede tradisjoner Diskursen setter likhetstegn mellom ”annerledeshet” og ”fremmedhet”

`Deres` kultur og `vår` kultur ”En satsing på den nasjonale kultur må bære i seg stor respekt for andre lands kulturer. I det å styrke norsk kultur ligger ikke at den er bedre enn alle andres, men at den er viktig fordi den er vår. Fordi den bærer i seg nettopp vår historie, våre tradisjoner, vår levemåte, den form og det uttrykk som generasjoner før oss har gitt sine tanker og drømmer” (St.meld.nr. 61. Kultur i Tiden. (1991-92):25) Kultur og verdiformidling knyttes til et begrep om nasjonalkultur som rammes inn av en norsk-etnisk avstamming.

Kulturfundamentalisme? Når kultur knyttes til etnisk tilhørighet Gullestad (2002): dette hindrer ikke-etniske nordmenn i å bli `norske` Den norske diskursen setter likhetstegn mellom annerledes og fremmed Ex fra Guinea peker i en annen retning Kultur som IMPULS

Nyere oppfatninger av kulturbegrepet Kultur som komplekse størrelser ”Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig (Hylland Eriksen 1997) Kultur som inkluderende fellesskap – skapes her og nå Kulturelle prosesser på tvers av verdifellesskap

2 ulike diskurser om kultur i det flerkulturelle samfunnet Kultur som essens; Fastslå at noe er norsk, iransk. Forklare folks handlinger ut fra deres kulturbakgrunn Kultur overføres – lite produksjon. Kultur som komplekse størrelser Kulturer er blandingsprodukter Skapes gjennom kreolske prosesser

Endringer i samenes livsvilkår - 1960 tallet – 1995 fra samisktalende nordmenn – til eget folk med rett til land og vann Grunnloven endres i 1988: «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv». Sametinget åpnes av Kongen i 1989. I 1990 ratifiserer Norge ILO-konvensjonen I 1995 følger en egen plan for Samisk opplæring

- skaper nye kulturelle prosesser Bølge av etnisk bevisstgjøring tidlig 90 tallet. Kåfjord i Nord Troms – sjøsamene så dagens lys Revitalisering av samisk identitet, klesdrakt og håndverk inn i en ny tid Brytning mellom etnisk bevisstgjøring og det ”ny-samiske” En prosess preget av både kreolisering /hybridisering og etnisk bevisstgjøring på samme tid.

Multikulturelt samfunnsfellesskap Bort fra ideen om likhet som grunnlag for fellesskap – fellesskap grunnet på forskjell Multikulturelle samfunn: utgangspunkt i autonomi, demokrati og dialog Syltynn universalisme Gjensidig anerkjennelse til grunn for samfunnsfellesskap Kritisk refleksjon

Hvorfor et nytt kulturbegrep for utdanning? Kultur er organisert forskjellighet Vi er alle flerkulturelle Kultur er både møtepunkt og identitet Vi trenger flerkulturell kompetanse i ulike standarder Kritikk mot kulturell overføring i utdanningen Virkeligheten består av et mangfold av kulturer

Flerkulturell utdanningsmodell med et nyere kulturbegrep Variasjon av kulturelt innhold Oppøve kulturell bevissthet Kritisk kunnskap om kultur Kritisk refleksjon over egen tilknytning Forstå skolen som kulturprodusent

Kjerneelementer i en kritisk multikulturalisme Fremme og utvikle kritisk forståelse av kultur og kulturer hos studentene Skape en distanse til egen kultur gjennom refleksjon over egen kulturelle bakgrunn Reflektere over hva vi skal ta med videre av vårt eget og hva skal vi tilføre av det nye? En utdanning med slike kjennetegn framhever ikke egen verdier og kaster ikke vrak på det fremmede.

Intervju oppgave Gå sammen i gruppe 2 og 2 Lag 2 intervju. 1)utgangspunkt i det klassiske kulturbegrepet. 2) det komplekse kulturbegrepet Intervjuets tema: kulturanalytisk tilgang til den andre. Hva representerer den andre i form av kulturelle uttrykk? Bytt på å intervjue hverandre