1 SAMMENLIKNING: Plan for KRL-faget 2002 og Plan for KRL-faget 2005 Utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnskolen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Minoritetsspråklige søkere
Advertisements

Utvekslingsår En del av din videregående opplæring.
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Religioner og livssyn i dag
Velkommen til Osloskolen og Nordstrand skole!
Lillehammer 25. September 2012
1 S PESIALPEDAGOGISK HJELP OG SPESIALUNDERVISNING – KVA INNEBER RETTEN ? Tysvær
Velkommen til KRL 103 -vårt kurs om Religionenes uttrykksformer.
SKOLEHVERDAGEN I ET FLERKULTURELT PERSPEKTIV
Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter § 2-8
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
Læring av grunnleggende ferdigheter!
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Tidligere læreplaner.
VURDERING.
Undervisning - forkynnelse
LÆREPLANVERKET FORMÅL OG STRUKTUR Ved Ola Ivar Eikebø
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Individuell vurdering
Overgangsregler. Inntaksgrunnlaget til videregående trinn 1 (Vg1) (§ 24-2) Andre fremmedspråk på videregående skole ( § 24-3 og 24-4)
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
KUNNSKAPSLØFTET Ny skolereform i 2006.
Vurdering – hva og hvorfor?
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
OPPLÆRING I SAMISK – ALTA KOMMUNE:
Inneklima i skolen! KS Hordaland Trond Hofvind.
IKVO Bodø Guri Bøe og Anne-Grethe Skjærseth
Signatur 3.
Utvekslingsår En del av din videregående opplæring.
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
Krl-faget i skolen Alf Rolin, HiØ 2007
1 Kunnskap Mangfold Likeverd Kultur for læringUFD Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd.
Foreldremøte 8.september trinn
Foreldremøte 8.september trinn
Velkommen til Varden skole Program i kveld
Foreldremøte 10.trinn 4.februar 2015
Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret
ELEVVURDERING Skedsmo kommune Dag 1: Kursleder: Mona E. Flognfeldt, Høgskolen i Oslo.
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Informasjonsmøte om opplæring i samisk, Bodø, Læreplaner i samisk etter LK06 - S Innhold Nivåbasering Vurdering.
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Velkommen til Osloskolen og til Voksen skole!
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Utdanningshistorie  Berit Bratholm:
TILPASSET OPPLÆRING Innledning 2.Hva er tilpasset opplæring? 3.Lov og læreplan 4.Rett til spesialundervisning 5.Pedagogiske dilemmaer.
Ny rammeplan for barnehagen. Konsekvensar for KRL-faget i førskulelærarutdanninga.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
I samme verden Revidert 2013 Bilde inn. Tre integrerende grep Det religiøse livet som inngang til det sentrale Etikk framhevet som et gjennomgående.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Minoritetsspråklige elevers rettigheter Rådgiversamling 2015 Kari Tormodsvik Temre.
Ny læreplan for grunnskolen Kunnskapsløftet  Bygger på L97  Generell del lik  Læringsplakaten.
Nasjonale prøver Sandved skole
§ 1-1. Formålet med opplæringa
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Revidert læreplan i engelsk
Utdanningsprogram/programområde over 2 år
Nå er de revidert!.
Utskrift av presentasjonen:

1 SAMMENLIKNING: Plan for KRL-faget 2002 og Plan for KRL-faget 2005 Utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnskolen

22 *Generell del: det meningssøkende menneske *Opplæringsloven: -innholdet i undervisningen §2-4 -fortsatt bare delvis fritak §2-3a *Fagplanen: Undervisningen skal gi kunnskap om og ikke opplæring til tro Det skal benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter Det forutsettes løpende samarbeid mellom hjem og skole Det skal de første årstrinn tas hensyn til elevenes erfaringsbakgrunn Innholdet fordeles med om lag 55% av timetallet til hovedområdet kristendom, om lag 25% av timetallet til hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn og om lag 20% av timetallet til hovedområdet filosofi og etikk Det meste av fagstoffet er felles fra 2002 til 2005 LIKHETER

3 ULIKHETER *Opplæringsloven: Fjernet binding til formåls-paragrafen §1-2 Endring i fritaksformulering. § 2-3a *Fagplanen: kompetansemål etter 4., 7., og 10. trinn; ikke hovedmomenter for hvert år. kunnskapsløftets kompetansemål etter 4.trinn mindre detaljert om kristendommen og mer detaljert om jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn. Omtrent på samme nivå om filosofi og etikk. Mindre endringer i kompetansemål etter 7. og 10.trinn. grunnleggende ferdigheter som er integrert i alle fag:å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne skrive å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy begrepet livssyn istedenfor livssynshumanisme

4 FRITAKSBESTEMMELSE Tidligere fritaksbestemmelse: Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldre få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn. Dette kan m.a. vere religiøse aktivitetar i eller utanfor klasserommet. Skolen skal ved melding om fritak, så langt det er råd og særleg på småskoletrinnet, søkje å finne løysingar ved å leggje til rette for differensiert undervisning innanfor læreplanen. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemd i fjerde leddet. Nye fritaksbestemmelser: § 2-3a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum. Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen. Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd. Kunngjort 17.juni 2005

5 Struktur HovedtrinnMÅLOMRÅDER Fagplan fra 2002 UngdomstrinnetHellige tekster i kristendommen og i andre religioner Religiøst og livssynsmessig mangfold i moderne tid Etikk og filosofi Mellomtrinnet KristendomIslam, buddhisme, hinduisme, jødedom, livssynshumanisme Etikk og filosofi SmåskoletrinnetKristendomAndre religioner og livssynEtikk og filososfi Årstrinn HOVEDOMRÅDER Kunnskapsløftet 1. – 7.KristendomJødedom, islam, hinduisme, buddhisme, livssyn Filosofi og etikk 8. – 10.KristendomJødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn Filosofi og etikk