Personsentrert omsorg Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Den ‘ufrivillige’ professoren

Trøtt på å høre meg selv si at jeg har en følelse av at…, jeg tror at… Andre profesjoner argumenterte med at sånn og sånn er det og jeg var ikke alltid enig, men manglet oftest de gode argumentene Viktig at vi Får redskap for å argumentere; Bruker kunnskapsbasert praksis; - OG finns det ikke relevant forskning på området så må vi ta tak i dette selv!

Hvorfor personsentrert omsorg? Sterke føringer i mange nasjonale og politiske dokument om at personorientert/personsentrert helsearbeid er viktig Men lite om hva det er og hvordan dette kan/bør implementeres i praksis En ideologi og noen teorier om hva det kan være Men det mangler kunnskap, forståelse, vitenskapelig tilnærming, forskning og redskap for implementering

Hva menes egentlig med personorientert helsearbeid? Et verdisyn og en tilnærming som ser «pasienten» som En person, Et medmenneske Ekspert på sin opplevelse og sin hverdag Personen «bak» eller «foran» helseutfordringene som er det sentrale utgangspunktet Og der Personen ses i sitt kontekst , dvs hva som er viktig for personen ut i fra hans/hennes livssituasjon og hverdagsliv.

Sentralt i personorientert helsearbeid PERSONNIVÅ hvem man er som person Utgangspunkt i personens opplevelse individets ressurser SYSTEMNIVÅ Rammebetingelser hvilke faktorer som skal til for å legge til rette for dette føringer, verdier, forventninger, prioriteringer som påvirker og ligger til grunn.

Individnivå: den enkelte bruker/pasient/hjelper/leder Lokalt nivå: nettverk, samhandling, organisering, ledelse Systemnivå: samfunn, helsevesenet, politikk etc

Utfordringer SYSTEMNIVÅ Mange flotte eksempler på god demensomsorg Vi har hyllemeter på hyllemeter med god litteratur om den gode omsorgen, Kunnskapsbasert praksis skal/kan/bør ta utgangspunkt i denne HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG? HVORFOR SER VI FORTSATT DE STORE OVERSKRIFTENE I MEDIA OM MANGLENDE OMSORG? SYSTEMNIVÅ ØKER BYRDEN PÅ PERSONAL – DÅRLIG SAMVITTIGHET Samvittighetsstress (Norberg m fl) eller utbrenthet

Personsentrert omsorg/personorientert helsearbeid – keiserens nye klær?

Kommentarer till innlegg på artikkel om personcentrerad vård (Läkartidningen.se 140114) Nytt? 2014-01-14 15:46:00 | Märkligt! Om man inte arbetar person(patient)centrerat, hur arbetar man då!? XXX XXX, överläkare, kirurgkliniken, Uddevalla Märkligt … 2014-01-14 17:50:00 | … att man i 21 århundradet lanserar som en förbättring att patienten ska sättas i centrum. Ett ordentligt inkomstsamtal är nu en hörnsten! När slutade det vara det? Forskarna är att gratulera till återupptäckten av patienten! XXX XXX, med dr, överläkare, pensionär,

forts Resultaten talar för sig själva 2014-02-12 10:10:00 | Visst kan det tyckas självklart att patienten ska sättas i centrum, men resultat från forskning på personcentrerad vård visar på positiva effekter jämfört med sedvanlig vård. Ett tydligt tecken på att «sedvanlig vård» inte uppfyller de krav som dagens medborgare ställer på bemötande och kvalitet. Att få vara person i första hand bör vara en självklarhet, men min erfarenhet som patient och vårdgivare säger mig att vårdkulturen inte är där än. Det handlar alltså inte om en återupptäckt av patienten utan en upptäckt av personen bakom diagnosen. XXX XXX, leg arbetsterapeut, doktorand, Sahlgrenska Universitetssjukhuset/Göteborgs Universitet

MEN… I de dominerende og tradisjonelle helsetjenestene er pasienten ofte en passiv mottager av hjelp og behandling. Fokus ligger ofte på pasientens behov i stedet for hans/hennes ressurser og muligheter. F eks sykehjem som er influert av den tradisjonelle sykehusmodellen Mange føringer om at bl a den kommunale omsorgen skal legges til rette for pasientmedvirkning «brukerne» skal oppleve verdighet, velvære og meningsfull hverdag. Spørsmålet er i hvilken grad disse rettighetene er forankret i den daglige omsorgen særlig i forhold til de eldre og personer med demens som kan ha problemer med å gjøre sine stemmer hørt.

Et historisk tilbakeblikk… Florence Nightingale den første som beskrev betydelsen en tilnærmelsesvis personsentrert omsorg innenfor konteksten helsearbeid. Henne fokus var personer eller grupper med mennesker, i stedet for pasienter med sykdommer. Hun var også den første som beskrev betydelsen av å ha et helseperspektiv i stedet for sykdomsperspektiv.

Carl Rogers (1961) Rogers var den første som introduserte personsentrert tilnærming inn i den helsevitenskapelige konteksten og var den som bevisst brukte dette begrepet. Han mente at en personsentrert tilnærming, basert på aksept, omsorg, empati, følsomhet, og aktiv lytting, fremmer optimal menneskelig vekst. Hovedvekten i den personsentrerte omsorgen mente han hadde sitt utgangspunkt i velvære og livskvalitet slik som den ble definert av de enkelte.  

Kitwood; The person comes first (1997) Kitwood utviklet en modell for demensomsorgen på 1990-tallet, noe som har fått svært stor betydelse for demensomsorgen internasjonalt Han hadde observert at eldre mennesker med demens behandlet på en slik måte at deres identitet og verdighet gikk til spille. Han gjorde ham til en liste over eksempler på det han kalte destruktive interaksjoner som virket negativt inn på pasientens verdighet og identitet. Eksempel: pleierne snakket over hodet på pasienten, latterliggjorde og barnliggjøring. Kitwood trodde dette var et resultat av gamle ubevisste pleietradisjoner og ikke ondskap av helsepersonell. Han understreket behovet for et utvidet syn på demens til å omfatte deler av personlighet, livshistorie, helse, nevropatologi og sosialpsykologi.

Eksempel fra demensomsorgen SBU systematiske kunskapsöversikt (2006) 1980-tallet: Fokus på hva som skjer i den ‘demente hjernen’ 1990-tallet: Fokus på hvordan det er å forholde seg til ‘demente’. Forskning personal og pårørende; «de pårørendes sykdom». Fokus på kunnskap og veiledning. 2000-tallet: Fokus på å være person med demens 2010-tallet: Mye fokus på hvordan kunne gjennomføre studier der personer med demens er primærkilder.

Demensomsorgen – en banebryter på området Personsentrering en forholdsvis velkjent ideologi Demensplan 2015 Har gitt gode og viktige føringer på systemnivå Norge er alene om å ha en slik plan Å tolke og forstå det personene opplever her og nå. Meningsfulle situasjoner og øyeblikk - ikke ute etter langsiktige effekter. MEN HVA INNEBÆRER DETTE U HVERDAGEN? FORTSATT MANGE GODE TANKER OG UTFORDRENDE Å FÅ TIL. Marte Meo (Rigmor Einang Alnes, 2014) VIPS (Janne Røsvik, 2014) Dementia Care Mapping ( Anne Marie Mork Rokstad 2013)

Socialstyrelsens nationella riktlinjer (2010)

Hva innebærer dette i praksis? Vi har et stort behov av å vite hva personorientert helsearbeid er fra ‘Brukerperspektiv’ Pårørende/familieperspektiv Fagpersoners perspektiv Organisering Implementering Vi har ett stort behov av å utvikle metoder som er personorienterte og der informantene er aktivt med i forskning – forske sammen med og for og ikke bare på og om Hvordan gjennomføre og formidle forskning på dette området?

Noen sentrale fokusområder i personorientert helsearbeid Resultater/effekter pasienttilfredshet pasientmedvirkning organisasjonskultur Prosesser/ivaretagelse pasientens verdier Forutsetning for helse og omsorg brukermedvirkning Miljø/kulturfaktorer anerkjennelse kommunikasjon Ytre og indre betingelser og forutsetninger Faglige forutsetninger kompetanse og kommunikasjon selvforståelse, verdier og holdninger

Fakultet for helsevitenskap ved høgskolen i Buskerud og Vestfold PhD program i personorientert helsearbeid samt Tydelig profil der personorientert helsearbeid skal være integrert i all undervisning på alle nivåer Bachelor Videreutdanning Master PhD

”För att i sanning kunna hjälpa en annan, måste jag förstå mer än han, men först och främst det han förstår.Så länge jag inte inte gör det, hjälper det honom inte alls att jag förstår mer. Vill jag ändå göra mitt vetande gällande, så är det för att jag är fåfäng och stolt så att jag i grund och botten i stället för att tjäna honom, egentligen vill bli beundrad av honom”. Søren Kierkegaard