Morsm å lsundervisning Noen refleksjoner om dens betydning for spr å kl æ ring, fagl æ ring og verdensl æ ring - og sammenhengen med organisering av den.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Informasjonsmøte om kurset «Barnehagenorsk» Høgskolen i Oslo og Akershus
Advertisements

Er du ung, har langvarige helseutfordringer og har lyst til å møte andre unge i liknende situasjon? I Helt sjef! kan du møte andre unge i liknende situasjon.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Ambisjoner og arbeidsmåter 24. september2013.   Uformell samtale og samhandling  Formell samtale og samhandling  Faglitteratur  Forelesninger  Skriving.
| Kulturmøter og kulturkonflikter. Hva er kultur? Kultur er samfunnets språk religion tenkemåte kunnskaper.
Accountability – med tilstandsrapportering som eksempel ”6- Fylkeskommunesamarbeidet” Oslo
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Undervisning F1B Liv Torunn Eik.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
Barnesyn og barns medvirkning
FYR - fellesfag, yrkesretting, relevans
Eilert Sundt videregående skole
Refleksjon over egen læring har stor effekt
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Samarbeid og konflikt.
Vurdering for læring.
Hvordan jobbe med Dembra i faggruppene?
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene. 2
Agenda Vurdere tekniske hjelpemidler som kan hjelpe oss i jobbsøkerprosessen...! Takk for muligheten til å presentere en alternativ hjelpemiddel. La oss.
Ny læreplan… Høst 2017.
Grammatikkens plass i andrespråksopplæringa
Utvikling av studieprogram i lys av kvalifikasjonsrammeverket
Valgfag innsats for andre
Å lese og lære Læreplanen sier at faget skal stimulere elevene til å
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Samtalens didaktiske muligheter
Ny studie ved Universitetet i Oslo:
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Toleransevinduet Lærer forklarer. Snakke om at læring, vennskap og deltakelse får vi bare til når vi er inne i toleransevinduet. Noen har smale, noen har.
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Kompetanse for mangfold Jåttå vgs
Den matematiske samtalen
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Bevis i matematikk- undervisningen
Matematikk på ungdomstrinnet
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Misoppfatninger knyttet til tallregning B – Samarbeid
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)
Et nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring
EN KORT PRESENTASJON AV PROSJEKTET
(Barne-og ungdomspsykologi)
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Kvikkbilde 1 Kommutativ egenskap A – Forarbeid
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Nå er vi spente!.
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Critical Literacies and Awareness in Education
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
Bli kjent med forsøkslæreplanene for FVO
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Horisontkunnskap B – Samarbeid
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Hvordan lærer vi best? Kurs 4
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Forberedelse til praksis
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Utskrift av presentasjonen:

Morsm å lsundervisning Noen refleksjoner om dens betydning for spr å kl æ ring, fagl æ ring og verdensl æ ring - og sammenhengen med organisering av den

Spr å kl æ ring er en forutsetning for fagforst å else og fagl æ ring. Men det motsatte er ogs å viktig! Den viktigste kilde til spr å kl æ ring er f ø rspr å klig forst å else. Det vil si, at en forst å r ytringer til tross for at disse ytringer omfatter spr å klige formelementer som man enda ikke har l æ rt! Dette kan l å te litt paradoksalt, men er ikke desto mindre sant, noe det er bred enighet om blant spr å kl æ ringsteoretikere Undervisning i eget spr å k og fagl æ ring p å eget spr å k begunstiger og stimulerer evnen til l æ ring om verden

Modeller for spr å kl æ ring Den klassiske spr å kl æ ringsmodell ( ” latinskolemodellen ” ): SPR Å KL Æ RING  FORST Å ELSE  Ø VING  KOMMUNIKASJON! Den moderne kommunikative spr å kl æ ringmodell KOMMUNIKASJON  Ø VING  FORST Å ELSE  SPR Å KL Æ RING!

Undervisning p å og i morsm å l har sterk katalyserende virkning p å ulike m å ter, her skal nevnes noen: a)Kommunikasjon og kommunikasjonstrening som foreg å r p å og i morsm å l, utvikler ferdigheter som har sterk overf ø ringsverdi til elevens norskspr å klige praksis. Vi kan kalle dem s æ rspr å ksuavhengige spr å kferdigheter. b)Morsm å let er og blir den mest effektive middel til generell begrepsbygging, begrepstrening og kognitive utvikling. Refleksjon over og arbeid med spr å k og spr å klig kommunikasjon p å et et morsm å l har stor generell overf ø ringsverdi. Det legger grunnen til for generell l æ ringsberedskap, slik vi vet at norsktimene gj ø r for de etnisk norske elevene. c)Fagl æ ring p å morsm å l bidrar til at eleven lettere forst å r hva som st å r i den norske l æ reboka eller hva den norske l æ reren forklarer n å r hun har v æ rt innom liknende emner hos sin morsm å lsfaglige l æ rer i forkant eller etterkant. Dette forholdet gj ø r at den norske fagtimen ikke bare blir en effektiv fagtime: N å r eleven forst å r, ogs å blir en effektiv norsktime. Mens denne timen helt mister sin verdi som norsktime n å r eleven ikke forst å r.

Morsm å lsundervisningen m å og b ø r ha sammenheng med undervisningen for ø vrig Fagplaner p å og i morsm å l b ø r v æ re utformet slik at undervisningen p å og i morsm å l blir skikkelig integrert i elevenes samlede pedagogiske erfaring. Dette handler om å sikre overf ø ringsverdien. Det b ø r derfor v æ re klar sammenheng mellom det som foreg å r i morsm å lstimene og innholdet i den ø vrige norskspr å klige undervisningen eleven mottar i. Dette er et sp ø rsm å l om fagplanens innhold, men ogs å om organisering av undervisningen.

Morsm å lsl æ rere b ø r ha gode kvalifikasjoner, og muligheter for formell og uformell profesjonell egenutvikling. Derfor er det viktig at morsm å lsl æ reren b å de har kontakt, samarbeid og dialog b å de med et kollegium av andre morsm å lsl æ rere for sin egen utvikling som morsm å lspedagog, og gis mulighet for rimelig regelmessig samarbeid med norskspr å klige l æ rerkolleger som underviser de samme elevene. Dette er et sp ø rsm å l om morsm å lsl æ rerens pedagogiske fagpersonlighet, men ogs å om organisering av undervisningen.

God organisering av morsm å lsundervisning Det er ø nskelig at organiseringen av morsm å lsundervisningen organiseres p å en slik m å te at den tilgodeser morsm å lsl æ rerens mulighet til å styrke sin profesjonelle kompetanse, dvs. ha kontakt med et morsm å lspedagogisk fagmilj ø, men at organiseringen dessuten m å s ø rge for, at undervisningen p å og i morsm å l i s å stor grad som mulig integreres i den enkelte skoles ø vrige undervisning, og enda viktigere: At b å de morsm å lsspr å klig og norskspr å klig undervisning gir impulser som integreres i den enkelte elevs l æ ringserfaring! Dette siste er det aller viktigste! L æ ring vil si å knytte sammenhenger mellom erfaringer og se nye m ø nstre i tingene......