seniorforsker/daglig leder Rehab-Nor Nettverkssamling for koordinerende enhet (KE), ledere for rus- og psykisk helsefeltet og brukerorganisasjoner i Buskerud Sole hotell, 9. desember 2014 Om risikoen ved koordinering og samordning – og om utfordringer i koordinatorrollen Alf Reiar Berge seniorforsker/daglig leder Rehab-Nor rådgiver i rådmannens stab og Koordinerende funksjon, Tvedestrand kommune

Min bakgrunn Forsker/prosjektleder i Sintef (daværende Senter for industri- forskning) i 10 år Utreder, så leder av Hjelpemiddelsentralen i Aust-Agder i 10 år Forsker, så dagl. leder/seniorforsker i Rehab-Nor fra 1998 - forts. Prosjektleder for samarbeids- og utviklingsprosjektene i Tvedestrand kommune (årene 1998-2000 og 2001-2003) Prosjektleder for opplærings-, utviklings- og implementerings-prosesser i flere kommuner i årene etter år 2000, bl a Nedre Eiker, Gloppen, Bamble Følgeevaluator for to nettverk under ”Samsynt og framsynt”, SKUR Prosjektleder for kvalitative undersøkelser, bl a om brukererfaringer med individuell plan Rådgiver hos rådmannen, leder Koordinerende enhet i Tvedestrand kommune, kontaktperson velferdsteknologi, 80% siden 01.09.10

Alf Reiar Berge, dagl.leder/seniorforsker K K Lien vei 50 I, 4812 Kongshavn Tlf.: 95 21 15 94 E-post: alf.reiar.berge@rehab-nor.no Hjemmeside: www.rehab-nor.no

Koordinering og samordning: Viktig og riktig! Viktig for kvalitet: Tverrfaglighet, helhet, felles retning Viktig for ressursutnyttelse: Det ene støtte opp under det andre Finnes det noe "men"?

Hva skal vi koordinere og samordne? Mor til ei jente med Downs syndrom: De kjører sitt løp, med læringsmål og aktivitet i forhold til disse. Nå for tiden synes alt fokus å være på at NN skal lære å gå trapper med vekselvis høyre og venstre bein, og vi har fått beskjed om at det er viktig at vi trener på det også hjemme. Men alt det andre: venner, fritid, aktiviteter uten foreldre o s v, er det ikke noe fokus på.

”Kari” (35 år, småbarnsmor, MS): Hva skal vi koordinere? ”Kari” (35 år, småbarnsmor, MS): Helsepersonell var mest opptatt av om jeg fikk vasket meg. Jeg var bare opptatt av hvordan jeg skulle klare å være mamma for barna mine. Det var viktig for meg å kunne klare å gjøre vanlige ”mammating” som å ha middag klar, følge barna til venner, hente barna i barnehagen og på skolen, dra på foreldremøter og lignende. Men dette var liksom ikke viktig eller interessant for ”hjelperne” mine.

Jo mer vi koordinerer og samordner, jo mer slagkraftige blir vi Jo mer slagkraftige vi blir, jo viktigere blir valg av retning, mål for prosessene

Jo mer vi koordinerer og samordner, jo viktigere blir det at det er brukers livskvalitetsmål som definerer retningen – hvis ikke kan "koordinering" og "samordning" bli virkemidler for overkjøring av bruker, selv om vi ikke mener det slik

Er det slik at vår forståelse av nøkkelbegrep som "respekt", "brukermedvirkning", "brukers mål", "helhet" våre retningslinjer våre arbeidsrutiner vår organisering sikrer at brukers livskvalitetsmål avklares, dokumenteres og legges til grunn for all vår koordinerte og samordnede innsats?

"Koordinering" og "samordning" har ingen egenverdi. Det blir ikke kvalitet av å koordinere og samordne flere tiltak som ikke hver for seg er rettet mot brukers livskvalitetsmål. I verste fall kan det bli det motsatte. Kvalitet: Økt livskvalitet og deltakelse.

Koordinatorrollen – noen sentrale utfordringer: Fokus i koordineringsprosessen Organisering av tverrfaglighet Brukers advokat, systemets talsperson eller….?

Fokus i koordineringsprosessen Utfordring 1: Fokus i koordineringsprosessen Hva skal være fokus? Hvorfor dette fokuset? Hvordan holde fokuset gjennom prosessen?

Hva skal være fokus? Brukerfokus, så klart!

Det er forskjell på å ha brukeren i fokus -

- og å ha brukerens fokus!

Hva betyr «å ha brukerens fokus»? Hva er viktigst for bruker? Relasjon til koordinator og koordineringsprosessen, ikke "Individuell plan" Individuell plan er en god måte å dokumentere konklusjoner på, ikke et mål. At prosessen oppleves respektfull At prosessen bygger brukers selvrespekt og opplevelse av mestring på områder som hun/han kjenner som viktige At det skjer noe, at det kommer noe ut av prosessen At prosessen går i en retning som bruker ser som viktig: At brukers livskvalitetsmål er styrende for prosessen

Hva er viktigst for kommunen? At prosessen: Utløser positive drivkrefter, motivasjon og egeninnsats hos bruker og i brukers nettverk. Forutsetter at bruker ser klar sammenheng mellom egne livskvalitetsmål og delmål og tiltak i prosessen. Har rehabiliterende effekt, slik at støtte og hjelp (om mulig) kan trappes ned over tid, eventuelt at opptrapping kan utsettes På denne måten bidrar til god ressursutnyttelse samlet sett Oppleves meningsfull også for koordinator/medarbeidere

Fokus i prosessen: Utfordringer Avklaring av mål: Brukers livskvalitetsmål er et annet fokus enn faglige mål som fagpersonene er opplært til og trenet i. Koordinators rolle i denne fasen ≠ fagpersonrollen Krever opplæring, forståelse, aksept og internalisering Krever metodikk og dokumentasjonsverktøy Avklaring av brukers livskvalitetsmål en prosess i brukers tempo. Koordinator må ha tid og rom for dette Det øvrige fagapparatets aksept av brukers mål som styrende

Helsepersonell var mest opptatt av om jeg fikk vasket meg. Jeg var bare opptatt av hvordan jeg skulle klare å være mamma for barna mine. Det er grunnleggende forskjell på fag-fokus og fokus på brukers livskvalitetsmål.

Fagpersonen som "navigatør": Det er brukernes liv det gjelder. Brukerne definerer derfor mål og retning (er pilot) Navigatøren har kunnskaper om kart, topografi, fjell en bør fly utenom og daler som er gode traseer for deler av turen. Navigatøren er viktig også i håndteringen av vanskelige situasjoner og uventede hindere, uten at det innebærer at han har myndighet til å legge om kursen mot andre mål. (Etter "Endringsagenter og barrierebrytere - Behov for en ny hjelperrolle?" av Marit Borg, professor Høgskolen i Buskerud, 2004)

Organisering av tverrfaglig samarbeid Utfordring 2: Organisering av tverrfaglig samarbeid Koordinator – ansvarsgruppe? Organisere på brukers premisser?

Tverrfaglig samarbeid: Jeg mener: Oftest kan mesteparten av det tverrfaglige samarbeidet foregå ved at koordinator, i samråd med bruker, drøfter enkelttema med en - tre fagpersoner Innholdet i samhandlingsprosessen varierer oftest mye over tid. Hvilke fagpersoner som er relevante å involvere vil derfor også variere mye over tid. Behovet for tverrfaglig drøfting varierer også normalt mye med i hvilken fase prosessen er.

Tverrfaglig samarbeid: Jeg vet: Møter i store "ansvarsgrupper" oppleves av mange brukere som svært vanskelige Mange fagfolk sitter i "ansvarsgrupper" uten å mene at de har noe særlig der å gjøre, i alle fall ikke annet enn i avgrensede perioder Fagfolk mener ikke de kan ta nødvendig tverrfaglige diskusjoner i en gruppe med bruker til stede

Faste "ansvarsgrupper" med regelmessige møter er, som hovedregel, bad practice både faglig og ressurs-messig, ofte også etisk Jeg hevder:

Hva skal være tema for tverrfaglig drøfting Hva skal være tema for tverrfaglig drøfting? Det fagfolkene er fagfolk på: Delmål, trinn på veien Mulige/hensiktsmessige metoder, tiltak, tidsplan for tiltak Fordeling av ansvar, oppgaver, samhandling Erfaringer Brukers livskvalitetsmål skal ikke være tema for "tverrfaglig drøfting"!

systemets talsperson overfor bruker eller….? Utfordring 3: Koordinatoren: brukers "advokat" systemets talsperson overfor bruker eller….?

Mange brukere trenger praktisk og "moralsk" støtte i møter med ulike instanser Noen brukere trenger også "advokat", som kan tale brukers sak og argumentere, på vegne av bruker, for bestemte løsninger "Advokat-rollen" betyr å engasjere seg i, og å "mene" noe om, hva ulike kommunale instanser "bør" eller "må" vedta og gjøre Det er ødeleggende for samarbeidet om koordinator inntar en slik rolle overfor kolleger i kommunen Brukere som trenger "advokat" bør få advokat (eller annen talsperson)

I koordinatoropplæringen i Tvedestrand sier vi bl a: Som koordinator skal du ikke mene så mye om hva andre "må" gjøre, innvilge eller iverksette. Som koordinator er du ikke ”brukers advokat”. Oppgaven din som koordinator er å bidra til å framskaffe et best mulig grunnlag for at andre som involveres: Ser og forstår brukers situasjon Ser og forstår brukers mål Ser og forstår behovet for å tenke helhet og samordning Ser og forstår konsekvenser av ulike tiltak og løsninger

Koordinators rolle er å bidra til: At brukers livskvalitetsmål avklares og dokumenteres (ofte trinnvis prosess over tid) At delmål og kombinasjon av tiltak for å realisere målene drøftes og avtales med nødvendig tverrfaglig forankring At bruker selv, evt. foresatte, brukers nettverk og/eller kommunale instanser gjennomfører avtalte tiltak At brukers evaluering innhentes og dokumenteres og legges til grunn for revurdering

Hvordan møte utfordringene i koordinatorrollen? De må erkjennes Koordinerende enhet må holde kontakt med praksis Utvelgelse: Ikke alle egner seg som koordinatorer Koordinatorene må gis opplæring og veiledning

Takk for meg, og for oppmerksomheten!