Praksiseksempel fra Lørenskog Dagfinn Cock og Tove K. Høgheim Helhet og sammenheng – skoleeierkonferanse 23.1.15 Praksiseksempel VFL Lørenskog kommune - Skoleeierkonferanse 23.1.15

Bakgrunn og tiltak VFL Lørenskog kommune Status høsten 2012: Ulik vurderingspraksis og ulik kjennskap til og forståelse av vurderingsforskriften (jf. endring i forskrift til opplæringslova 2009) Januar 2013 – juni 2014: Deltakelse i 4. pulje i den nasjonale satsingen på vurdering for læring Kompetansegivende kurs fra Gyldendal Kompetanse August 2014 – juni 2015: Videreføring av satsingen Kompetanseutvikling – samarbeid, veiledning og kurs fra Høgskolen i Lillehammer Vurderingsforskriften: Forskrift til opplæringslova Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli 2009 nr. 964 (i kraft 1 aug 2009). Økonomisk ramme: Prosjektlederne (2) frikjøpt 20 % hver fra sine undervisningsstillinger Kommunale midler; 270.000 kr Midler til kompetanseutvikling Høgskolen i Lillehammer; 180.000 kr Andre kurs; 30.000 kr Lokaler og bevertning; 60.000 kr Praksiseksempel VFL Lørenskog kommune - Skoleeierkonferanse 23.1.15

Mål for satsingen i Lørenskog Jf. Plan for Vurdering for læring. Lørenskog kommune 2014 – 2015. Bedre systematisk vurderingspraksis. Felles forståelse og felles språk for hva god vurderingspraksis er. Mer enhetlig vurderingspraksis ØKT LÆRINGSUTBYTTE Praksiseksempel VFL Lørenskog kommune - Skoleeierkonferanse 23.1.15

Prinsipper for god underveisvurdering Satsingen har tatt utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering: Elevene/lærlingen skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (§3-1) Elevene/lærlingen skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (§3-11) Elevene/lærlingen skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (§3-11) Elevene/lærlingen skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (§3-12) De fire prinsippene har forankring i forskrift til opplæringslova. Praksiseksempel VFL Lørenskog kommune - Skoleeierkonferanse 23.1.15

Organisering og styring av VFL i Lørenskog Styrings-gruppe Skoleeier Prosjektledere Prosjektgruppe Ressursgruppe 4 – 6 lærere + leder Ressursgruppe4 – 6 lærere + leder Ressursgruppe4 – 6 lærere + leder Ressursgruppe4 – 6 lærere + leder Ressursgruppe4 – 6 lærere + leder F R O N T E Lærende nettverk (bestående av 13 ressursgrupper) Styringsgruppa: Kommunaldirektøren, skolesjefen, leder i Utdanningsforbundet i Lørenskog, leder PPK Lørenskog, 1 rektor barnetrinnet, 1 rektor ungdomstrinnet, prosjektledere (2) Prosjektgruppa: Prosjektlederne, rådgiver fra Oppvekst og utdanning, 3 rektorer (til sammen 6 medlemmer) Fronter: Pedagogisk plattform, felles arena for prosjektgruppen og skolenes ressursgrupper for samling av informasjon, forum for diskusjon og drøfting – og for deling. Lærende nettverk: 5 møter pr. år Partnerskolemøter: 2 møter pr. semester Kompetansegivende kurs for alle lærere: 1 gang pr. år Skole 2 Skole 1 Skole 4 Skole 3 Partnerskole-møter Alle lærere 13 skoler (Barne- og ungdomsskoler og voksenopplæringen) Praksiseksempel VFL Lørenskog kommune - Skoleeierkonferanse 23.1.15

Lærende nettverk – metodisk tilnærming Inspirert av «Dialogkonferansen» – Torbjørn Lund, Tromsø De fire rommene for læring: Felles for alle rommene er LÆRING Praksis innlegg Teori – faglig påfyll Lærende nettverk som metode i helhetlig skoleutvikling for å endre praksis som gir økt læringsutbytte for elevene Metodisk tilnærming til helhetlig skoleutvikling i kommunen Torbjørn Lund – førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling (skolebasert kompetanseutvikling og aksjonsforskning) Eirik Irgens – utvikling av organisasjonens kollektive rom for utvikling Erfarings-deling og refleksjon Oppgave – tolkning (gjennomføres neste periode) Praksiseksempel VFL Lørenskog kommune - Skoleeierkonferanse 23.1.15

Intensjoner og gevinster – Lærende nettverk læring, samarbeid og deling Gevinster kultur for refleksjon kultur for deling kompetanseheving kontakt på tvers av skoler spredning (varig) endring av praksis Praksiseksempel VFL Lørenskog kommune - Skoleeierkonferanse 23.1.15

Suksess – og hindringsfaktorer Vilje til endring Ledernes deltakelse (jf. skolens ressursgruppe og lærende nettverk) Sammenheng mellom satsinger Implementeringskompetanse VFL – Satsing på lesing (SOL – Systematisk observasjon av lesing) VFL – Gnist/Ungdomstrinn i utvikling VFL – Læringsmiljø Arenaer for utvikling Prioritert tid Fleksibilitet i prosjektet for å foreta justeringer underveis Utvidelse av satsingen (antall deltakerskoler) Utvidelse av stillingene til prosjektlederne Kompetanseutvikling – Gyldendal, Høgskolen i Lillehammer «Ny» dreining – læreplanarbeid Suksess – og hindringsfaktorer er de samme! Sammenheng mellom satsinger Implementeringskompetanse; jf. skoleomfattende utvikling og læring gjennom «lærende organisasjon og lærende nettverk» Fleksibilitet: Kompetanseutvikling, Gyldendal Kompetanse i første periode og Høgskolen i Lillehammer i inneværende periode, for å få en dypere forståelse for de verktøyene vi i første omgang fikk på kurs hos Gyldendal Gyldendal: Praksisnære kurs,- praktisk tilnærming til satsingen (konkretisering av prinsippene for god underveisvurdering) HiL: Veiledning og støtte til en mer forskningsbasert tilnærming til og forankring av satsingen; læringsteori og læringsaksjoner (sammenheng mellom teori og praksis). Nye dreininger; Lærere og lederes arbeid med VFL har avdekket behov for økt læreplanforståelse, både forståelse og nødvendighet av omvendt planlegging (fra kompetansemål til læringsmål) og innsikt i formålet med fagene og grunnleggende ferdigheter. Arenaer for utvikling: Lærende nettverk, partnerskolemøter og PU-tid på skolen Skoleledernivå (rektorer): Vilje til endring Direkte deltakelse (jf. skolens ressursgruppe og lærende nettverk) Nok tid Lærernivå: Arenaer for utvikling Praksiseksempel VFL Lørenskog kommune - Skoleeierkonferanse 23.1.15

Sammenheng mellom VFL og andre satsingsområder i kommunen Ikke alltid lett å se helheten… Viktige satsingsområder: «Ord som gror – les og skriv» – m/blant annet innføring av SOL – underveisvurdering sentralt for god progresjon i leseferdigheter «Ungdomstrinn i utvikling» – m/blant annet klasseledelse, skriving og lærende nettverk «Spesialundervisning og tilpasset opplæring» – vurdering for læring en nøkkelfaktor for å lykkes med tilpasset opplæring – sette inn riktig tiltak til rett tid «Godt læringsmiljø» – fokus på klasseledelse «Den gode skoleeier» – helhetstenking og god dialog Strategisk plan (under utvikling) – danning og læring, ledelse, inkludering og samarbeid Praksiseksempel VFL Lørenskog kommune - Skoleeierkonferanse 23.1.15