Inngår samhandlingskompetanse?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Advertisements

PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Høgskolen i Oslo Hvordan matcher studenters trening i kunnskapsbasert praksis med yrkeslivets krav? ved Anett Kristin Kolstad, 1. bibliotekarstipendiat.
Psykiske helsetjenester, etikk og tvang – foreløpige erfaringer fra en intervensjonsstudie med refleksjonsgrupper Reidar Pedersen Marit Helene Hem Bert.
Praksisopplæringen – hvordan heve kvaliteten på praksis?
Kunnskapsbasert praksis – rød tråd i bachelorutdanningen Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen Liv Heide Magnussen Institutt for fysioterapi Avdeling.
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
En sammenligning av to studier
Nåværende programmer - avsluttes 2005 Mental helse (26 mill kr) Helse og samfunn (22 mill kr) Helsetjeneste og -økonomi (17 mill kr) Pasientnær klinisk.
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Studiekvalitet Master i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Dosent Hilde Larsen Damsgaard, november 2013.
Delprosjekt i LAU Tverrprofesjonell samarbeidslæring innen helse- og sosialfagutdanningene.
Line Hurup Thomsen, PKO sykepleier Stavanger universitetssykehus
1 Seminar om samarbeid mellom høgre utdanning og arbeidslivet Norgesuniversitetet, NUV, Tromsø Prosjekt: Integrert kunnskapsutvikling mellom.
Oppdraget • I juli 2011 fikk Senter for omsorgsforskning Sør i oppdrag fra Helsedirektoratet å foreta kartlegging av hva som finnes av tiltak, fagutvikling.
Organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR
Stjernø – Karlsen - fagskolene Dekan Kathrine Skretting, NTNU NOKUT-konferansen 2009.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Temasamling Irene Sørås Temasamling 3 Radisson Blu Gardermoen 27 november 2012 Gjennomgang av spesialitetsstruktur og -innhold Oppsummering fra.
Overordnede mål for medisinerutdanningen ved UiO
Nasjonalt senter for telemedisin. Vi har en visjon Gode helsetilbud til alle, uavhengig av tid og sted.
Forskerutdanning og karriereløp Kjersti Baksaas-Aasen kjersti. baksaas
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
Fakultet for humaniora og pedagogikk. «Humaniora eller humanistiske fag/vitenskaper er en betegnelse på visse akademiske disipliner, som kan skilles fra.
1 Hvor god er dagens norske ph.d. utdanning? Innlegg på Tekna Seminar ”Forskning og utdanning” Torsdag 15. oktober 2009 Prorektor forskning Kari Melby,
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Bakgrunnen er brev fra HOD av :
”Litt bedre i dag enn i går”
Felles innsats eller solospill?
St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold.
Velkommen til Medisinsk bibliotek
Regional kompetanseutvikling i tilknytning til DMS – erfaringer fra Midt-Troms og planer for videreutvikling.
Geriatrisk ressurssenter – en del av Samhandlingsarena Aker –
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
UiT- Norges arktiske universitet:
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Videreutdanning i prehospitalt arbeid for anestesisykepleiere
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen og Gro Jamtvedt Status for Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket Dekanmøtet i medisin.
5.og 6.studieår i ny studieplan
Helse- og sosialfag ved HiL- kort oversikt og hva er vi opptatt av? Dialogmøte med kommunene NG v/Dekan Kjell Ivar Iversen.
Tverrsektorielt forskningssamarbeid mellom sykehus, universitet og kommune for bedre helse og helsetjenester Gunnar Bovim (Helse Midt-Norge RHF) Stig.
Praksisundervisning i helsefagutdanningene Aktivitetskrav for praksisplasser Utdanningsseminar
Nasjonalt senter for distriktsmedisin Institutt for samfunnsmedisin, Helsevitenskapelig fakultet Birgit Abelsen - forskningsleder Margrete Gaski - seniorforsker.
Prosjekt Felles innhold
Møte i NFE-HS Tor Rynning Torp
Finnmarksfakultetet – ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet,
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Forskning – en integrert del av kjernevirksomheten ”Hvem” Det medisinske fakultet, NTNU.
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk,
Framtidas legeutdanning i Nord-Norge Status revisjon studieplan per 2016 Det nasjonale dekanmøtet i medisin 2016 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin.
Praksisprosjektet ROL. Praksisprosjektet Prosjektet skal Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning.
Helseledere – framtidens endringsagenter? - om proaktiv ledelse i et begrenset handlingsrom Thomas Hoholm Førsteamanuensis, Institutt for innovasjon og.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Rehabilitering på tvers av nivå i helsetjenesten
Ny ordning for Utviklingssentrene
Teamsammenseting i forbedringsarbeid
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Rolle og ansvar som SPA Prosess
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Inngår samhandlingskompetanse? Hva slags leger trenger samfunnet i fremtiden? Inngår samhandlingskompetanse? Studieplanseminar Februar 2015, Anita Iversen

TPS Interprofessional Education med, fra og om hverandre Definisjon ”Interprofessional Education occurs when two or more professions learn with, from and about each other to improve collaboration and the quality of care” (CAIPE 2002) CAIPE is the UK based Centre for the Advancement of Interprofessional Education Centre for the Advancement of Interprofessional Education Og hva betyr det: Å lære MED, AV og OM hverandre?

Noen definisjoner Uni-profesjonell utdanning: Studentene er fra samme disiplin/profesjon Kunnskapsinnhold og ferdigheter rendyrkes Multi-profesjonell utdanning: Studenter fra ulike disipliner møtes for å lære definerte problemstillinger/tema Ulike perspektiver legges til grunn- aldring kan konseptualiseres som en fysisk eller biologisk prosess, en psykologisk prosess eller et sett av karakteristiske trekk Interprofesjonell utdanning (IPE): Studenter fra ulike profesjonsutdanninger lærer sammen i team Samhandlingen kjennetegnes av integrerte bidrag fra ulike profesjoner i lys av innspill fra andre profesjoner The hallmark of IPE is the type of cognitive and behavioural change that occurs: participants understand the core principles and concepts of each contributing discipline and are familiar with the basic language and mindsets of the various disciplines. Prior to participating in IPE, students must have basic knowledge and skills related to their own profession. Clark, P.G. (1993), Journal of Interprofessional Care, 7(3), p. 219-220.

Hvordan lærer medisinerstudentene i NY studieplan?

Hvorfor TPS? Møte utfordringer i dagens og morgendagens helsevesen – Samhandlingsreformen Helse- og sosialpersonell må jobbe sammen for å kunne ivareta pasientens behov på en god måte Pasienten i fokus = «pasientens helsetjeneste» TPS-kompetanse er en nødvendig del av helse- og sosialpersonellets kompetanse TPS må LÆRES – det kommer ikke av seg selv

TPS- erfaringer - internasjonalt USA, Canada og Storbritannia er ledende Abu-Rish E. et.al.(2012) Current trends in interprofessional education of health sciences students: A literature review. Journal of Interprofessional Care; 26(6), 444-451 I Storbritannia har ca 75 % av relevante utdanningsinstitusjoner TPS som en del av utdanningstilbudet i helse- og sosialfaglig utdanning Barr H, Helme M, D`Avrey L. (2014) Review of of Inteprofessional Education in the United Kingdom (1997-2013) I Norden har Linköping vært en foregangsinstitusjon med TPS-satsing siden 1986, både med fellesemne første studieår og etter hvert også med studentdrevne sengeposter på sykehus Wilhelmsson M. et.al (2009). Twenty years experiences of interprofessional education in Linköping – ground breaking and sustainable. Journal of Interprofessional Care; 23(2), 121-133 Amee- IPE som eget område for eksellense? Tverrprofesjonell samarbeidslæring (IPE) er et internasjonalt satsingsområde innen høyere utdanning, blant annet inspirert og drevet frem av WHO (ref). Abu-Rish sin studie viser imidlertid at kun i underkant av 30% av TPS-oppleggene var inkludert i studentenes formelle utdanningsløp med uttelling i form av ECTS.

Strategi 2020 Helsefak «Videreutvikle og implementere tverrprofesjonell samarbeidslæring» «Skape og videreføre samarbeidsarenaer i spesialist- og primærhelsetjenesten» «Helsefak skal tilby opplæring i tverrprofesjonelt samarbeid i alle helsefaglige utdanninger»

UiT Norges arktiske universitet Det helsevitenskapelige fakultet Bioingeniør Bsc og Msc Ergoterapeututdanning Farmasi BsC og Msc Fysioterapi Bsc og Msc neurologisk fysioterapi og psykosomatisk fysioterapi Legestudium Psykologi prof.studium, BSc og Msc Radiografi Sykepleie Bsc og Msc Tannpleier Tannlege Helsesøster Jordmor

TPS Innføring ved Helsefak

TPS = praksisnære læringssituasjoner Studenter fra to til flere studieprogram møtes i praksis (kommune, sykehjem eller sykehusavdeling). Møter og undersøker felles pasient sammen. Diskuterer funn, vurdering og mulig behandling fra hver sin synsvinkel. = «potent» Trigger læring. Felles case diskuteres i tverrprofesjonell gruppe – evt på nett Simuleringstrening på ferdighets- og simuleringssenter. Tverrprofesjonell studentgruppe. Dokke som responderer på tiltak. Filmes – diskuteres i etterkant. Studentbemannede sykehjems/sykehusposter. Studenter tar fullt ansvar for inneliggende pasienter. Under veiledning.

Mål for TPS Siste studieår for BSc studentene, 5.studieår de lengre utdanningene Mål: Alle studenter skal ha hatt tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksis i løpet av studietiden. Ulike møtearenaer

HEL-0700 Fellesemne for 10 studieprogram i første semester. 10 studiepoeng Delvis nettbasert, delvis i fysiske gruppemøter og seminarer Ca 700 studenter Læringsmål knyttet til etikk og kommunikasjon Kunnskap om helsevesenet Sykdom/helse og kultur Informasjonskompetanse og lesing og skriving av akademisk tekst

Planlegging: Studentdrevet sykehjemsavdeling Tromsø Farm Sykepl Med Fys Ergo Odo Radio Bio Tannp Psyk Sosialfag/ Barnevern Helses Jordm Master (andre) 1.år HEL – 0700 Fellesemne 10 studiepoeng. Første semester 2.år Legemiddelhåndtering UNN (OBS Farm 4.år) Skyggepraksis. Studenter i praksis «skygger» en annen profesjon i arbeid Smerteprosjekt Sykehjem Tromsø kommune Prosjekt Midt-Troms (TPS-praksis) Kommunehelsetjeneste Bardu og Lenvik Siste/ nest- siste Studie år INTER-SIM Ferdighets og simuleringssenter (FOSS) (FOSS) Alderspsykiatri/pasientforløp UNN/klinikk, poliklinikk, hjemmebesøk Planlegging: Studentdrevet sykehjemsavdeling Tromsø Planlegging: Studentdrevet sykehusavdeling UNN Planlegging: Universitetshelsesenter på Campus Etablert Under planlegging/pågående I startfasen

Hva fordrer suksess med TPS? I følge ny review: Lawis et al. 2014: Barriers and enablers that influence sustainable interprofessional education: a litterature review. Statlig/ institusjonell finansiering Faculty development rundt kunnskap om TPS Organisering som støtter implementering av TPS i fagplan/studieplan Eierskap og forpliktelse av alle profesjoner/disipliner som er involvert i TPS programmene

Forskning - utfordringer Det etterlyses: «Hva er effektiv TPS?» Når? (før eller etter grunnutdanning?) Hvor? (På campus, eller i klinikken?) Hvordan? (simulering eller gruppearbeid) Hvem? (hvilke studentgrupper?`) Veiledere? (lærere eller praksisveiledere?) Hvordan påvirker det helsetjenesten Det savnes langsgående forskning på TPS. Hvordan virker det i det lange løp?

Prosjekt Midt-Troms Prosjektleder: Bente Norbye Aksjonsforskningsprosjekt Samarbeid med helsetjenesten i Lenvik og Bardu kommune Tverrprofesjonell praksis i to uker med TPS-grupper: lege, fysio, sykepleie og ergoterapi. Helsetjenesten velger (kompliserte) pasienter. Studentene undersøker, vurderer og diskuterer sammen. Foreslår tiltak TPS-veileder Fagspesifikk kontaktperson for kvalitetssikring

Piloter Tromsø vår 2015 Skape felles læringssituasjoner for studentene der de er i sin ordinære praksis = «Den pragmatiske løsning» Konkrete pasientsituasjoner. Tverrprofesjonelt samarbeid. Piloter vår 2015: - «smerteprosjektet» = medisin, fysio og sykepleierstud. - «legemiddelhåndtering» = farmasi og sykepleierstud. «Akuttmedisin, simulering» = medisin, sykepleie og radiografstudenter

Pilotene Smerteprosjektet (fysio, medisin, sykepleie) andre…. Tromsø kommune, sykehjem Møter felles pasient Legemiddelhåndtering (farmasi, sykepleie) Samtidig i praksis på avdelinger UNN Følger samme pasient Akuttsimulering (medisin, sykepleie, radiograf) Gjennomgår ulike scenarioer simulering Filming, gjennomgang og evaluering av situasjonene i etterkant

Planer og ideer Forankret i fakultetets strategiplan

Studentgrupper i sykehjem «Universitetssykehjem». I samarbeid med kommunen definere ett eller flere «universitetssykehjem» Studentgrupper jobber sammen rundt konkrete læringsmål Rehabilitering- og aktiviseringsplan for utvalgte pasienter Polyfarmasiproblematikk Tannhelse hos eldre Forberdingsprosjekter Ulik sammensetning, ulike læringsmål. Må være relevant for studentgruppene

Studentdrevet sengepost på sykehus eller sykehjem UNN Studentgrupper har to-ukers praksis, har ansvar for i fellesskap å drive avdelingen Utformes i samarbeid med UNN

Samarbeidslæring pasientforløp i alderspsykiatri (har fått midler til utvikling) Sykepleie-fysio- og medisinstudenter: Gruppe 1: Innlagt pasient, følges frem til utskriving og en stund etter. Gruppe 2: Poliklinisk pasient følges i poliklinikken og hjemme.

Universitetshelsesenter Tverrprofesjonelt bemannet helsesenter Alle ansatte har deltidsstilling på universitetet Tverrprofesjonell praksisarena Undervisningsarena Forskning og fagutvikling

Et enkelt – men lærerikt forslag: Skyggepraksis – «shadowing» Studenter i praksis får følge en annen profesjon i en dag i deres vanlige virke Skriver logg etterpå Diskuteres i seminar når de er tilbake fra praksis

Mulig samarbeid helse og sosialutdanninger Psykisk helse og rus. Studenter møtes i konkrete praksissituasjoner Avdelinger på UNN (styrt av sosialtjenesten på UNN) Studenter møtes i pasientsituasjoner Skriving og lesing akademisk tekst : kan de bruke vårt nettbaserte opplegg? Kommunikasjon, etikk og relasjonskompetanse. Kan helsefagstudenter lære av sosialfagstudentene?

Erfaringer fra Midt-Troms prosjektet Det må jobbes tett med praksisfeltet, forberede holdninger til TPS Forankre i ledelsen på praksisstedet Behøves minst en dedikert person på praksisstedet. KOMBINERTE STILLINGER Veilederopplæring. Å veilede tverrprofesjonelle grupper Tverrprofesjonell kompetanse må inn som en del av faculty development Må jobbes med/mot motstand i studieprogrammene («mister» studentene noe?) Forankring på fakultets – institutt- og studieprogramnivå FELLES PRAKSISPERIODER? To uker høst, to uker vår. OBS! Forskningsbasere TPS, følgeforskning, evaluering

Flere fordringer Samarbeid med praksisfeltet – motivasjon – informasjon – organisering - forankring Mål for læringsutbytte må formuleres Økonomi? Få studentene med – de er våre beste ambassadører 

Til tross for diverse utfordringer: Studentmøter på tvers stimulerer til læring Studentene får utfordret sin egen profesjonskunnskap i møtet med de andre De lærer å verdsette andres kompetanse Lærerike situasjoner Møter med pasienter trigger læring

Lesestoff Tidsskrift Journal of Interprofessional Care Medical Education Ny bok Willumsen, E og Ødegård A (2014) Tverrprofesjonelt samarbeid – et samfunnsoppdrag. Oslo: Universitetsforlaget