Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Utdanningsforbundet Bergen opplever at Bergen kommune gjennom sine styringsdokumenter og uttalelser i ulike sammenhenger blir mer og mer opptatt av å styre innholdet og valg av metoder i skolen. Vi ønsker derfor å ta temaet opp sammen med dere, først og fremst for å finne ut hvordan medlemmene opplever situasjonen. Hva vi får ut av økten og hvordan vi evt. kan bruke det som kommer ut av det avhenger av hvilke tilbakemeldinger vi får. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

«Sammen for kvalitet» Bergen kommune – en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte kvalitet Vurdere kvalitet Forbedre kvalitet Oppsummere og prioritere områder for kvalitetsutvikling Delegert ansvar til kommunene at de som skoleeiere har et omfattende ansvar for å ha skolefaglig kompetanse på kommunenivå som kan drive skoleutvikling og sikre kvalitet i opplæringen. Store forskjeller mellom kommuner Bergen kommune viser gjennom både ord og handling at de er opptatt av å være en ansvarlig skoleeier, og at de tar på alvor den myndighet de i kraft av styringssystemet og delegering av ansvaret har fått. Kvalitetsutviklingsplanen Sammen for kvalitet er et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» som skal bidra til å definere, drøfte, vurdere og forbedre kvalitet samt oppsummere og prioritere områder for kvalitetsutvikling. 08.04.2017

Omfattende system Utviklingstiltak: Klasseledelse, Vurdering, Lærende organisasjon, skolebasert kompetanseutvikling, kunnskapsdeling, kvalitetsoppfølging, kursing, osv…. Evaluering av læringsarbeidet (kontrolltiltak): kvalitetsportalen, læringsresultater, nasjonale prøver, grunnskolepoeng, elevundersøkelser, foreldreundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, osv. ... 08.04.2017

Satsingsområder Lesing som grunnleggende ferdighet Realfag med spesiell fokus på regning som grunnleggende ferdighet Kommunikasjon. De trekker frem at det sterke fokuset på at alle lærere skal være leselærere har gitt resultater i form av bedre lesere. På samme måte skal alle lærere være regnelærere, og viser særlig til den «urovekkende utviklingen» i resultatene på nasjonale prøver i regning man så for noen år siden. Målet er selvsagt at det skal vises igjen som bedre resultater. 08.04.2017

Kvalitet Programmer Regne-byen Olweus Leselos Alle teller PALS Som et ledd i dette har fagavdelingen dels utviklet og dels kjøpt inn ulike programmer som skal bidra til å oppfylle målene i kvalitetsutviklingsplanen. Gjerne ikke uttømmende oversikt. Skole-vandring 08.04.2017

Trykk Økt læringsutbytte (!) En bedre skole (?) Utviklings Kvalitets Lærings-trykk Kvalitets trykk Utviklings BK er opptatt av at alle tiltakene de har innført gjennom de siste årene til sammen skal utgjøre et trykk, og de bruker begrepene «kvalitetstrykk», «utviklingstrykk» og «læringstrykk». Målet er økt læringsutbytte og en bedre skole Spørsmål om økt læringsutbytte i seg selv er nok til å skape en bedre skole. Utbytte = profittmaksimering Må stille spørsmål ved læringssynet/elevsynet når alt skal ned gjennom trakten. Instrumentelt læringssyn. 08.04.2017

Metoder og handlingsrom Vil innføre ulike arbeidsmetoder Men ingen tvang: Handlingsrom Forsiktig med påbud om hva og hvordan Ingen instruksjon Vil ikke være «geskjeftig på andres vegne». «personlig forståelse og engasjement synes å gi mening» De trekker frem at den langsiktige strategien har vært og er å innføre forskjellige arbeidsmetoder gjennom bruk. De gir uttrykk for i planen at det skal være handlingsrom for skolene til å velge etter egen overbevisning, og at de er svært forsiktig med å gi påbud om hva som skal gjøres og medfølgende oppskrift på hvordan. De mener at «personlig forståelse og engasjement synes å gi mening» og at de ikke har intensjon om å instruere og være «geskjeftig på andres vegne». Det er intensjoner vi applauderer. Vi mener likevel det er grunn til å stille spørsmål ved om dette blott er ord eller om det er sånn det oppleves i praksis. Før vi kommer til det dere skal diskutere vil jeg dvele litt ved begrepet metodefrihet: 08.04.2017

Begrepet i lov- og planverk Prinsipper for opplæringen (…) Fellesskolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter. Fellesskolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Sammen med skolens og lærebedriftens ledelse skal lærer og instruktører fremme et godt læringsmiljø for alle. (s.1) Metodefrihet er ikke et begrep som er å finne i verken opplæringslov eller læreplanverket. Derimot stilles det i kunnskapsløftet en rekke krav til opplæringen som krever stor grad av variasjon i bruk av arbeidsmåter og skjønnsutøvelse. Sånn sett mener jeg vi kan påstå at prinsippet om i hvert fall en viss grad av frihet står mellom linjene. Vi kan tolke at det vil være et behov for det. 08.04.2017

(…) Faglig trygge, engasjerte og inspirerende lærere og instruktører, bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og muligheter for aktiv medvirkning, kan bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk oppfatning av egne talenter og muligheter. Opplæringen skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge til rette for varierte og målrettede aktiviteter. Elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforsking, alene eller sammen med andre. Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring. (s.3) 08.04.2017

(…) Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. (s. 5) 08.04.2017

St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen (2007-2008) 4.3.1 Videre arbeid med læreplanene i Kunnskapsløftet Kompetansemålene i læreplanene impliserer at elever og lærere har tilgang til et bredt utvalg varierte og fleksible læremidler, både trykte og digitale og andre kunnskapskilder. Mangfoldet av læremidler utviklet etter prinsippet om universell utforming er et viktig element for å sikre metodefrihet og mulighet til å gi elevene tilpasset opplæring av høy kvalitet. Lærernes kompetanse er med på å understøtte metodefriheten og gi målrettet metodebruk ut over en læremiddelstyrt undervisning. Kravene om grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy som skal integreres i alle fag på alle nivåer, gir grunn til å få et bedre utvalg av digitale læremidler i skolen. Eneste sted begrepet er nevnt: I St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen står følgende (inn som helhet i PP): (kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-31-2007-2008-/4/3.html?id=516919) Vi skal ha tilgang til et bredt utvalg varierte og fleksible læremidler…: K06 og prinsipp om lokal frihet - læreplanarbeid - økt frihet lokalt: lærer?, skole?, kommune?, men samtidig økende kontrolltiltak, sånn sett et uttrykk for mistillit, accountability vs responsibility. 08.04.2017

Lærerprofesjonens etiske plattform Profesjonell integritet: Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens integritet og avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Vår metodefrihet og profesjonelle skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør. Samfunnet skal ha tillit til at vi bruker vår autonomi på en etisk forsvarlig måte. Vi som profesjon legger prinsippet om metodefrihet til grunn i vår yrkesutøvelse og i Lærerprofesjonene etiske plattform definerer vi begrepet som en av våre grunnleggende verdier 08.04.2017

Hvorfor metodefrihet? Tradisjonelt stor frihet Profesjonskjennetegn Økende interesse/innblanding Medisiner og diagnoser Ideen om frihet Et bolverk Et begrepsapparat Definere lærerrollen Lever vi i en illusjon? Men hvorfor er det slik? Tradisjonelt har læreryrket vært et yrke med stor frihet for lærerne til å planlegge, velge metoder, gjennomføre, vurdere og evaluere uten innblanding av andre. Den friheten har stått sterkt. Vi har vel nærmest tatt dette for gitt og knyttet det opp til profesjonstenkningen. Autonomi og følgelig også metodefrihet inngår som en del av de klassiske kjennetegn på hva som kjennetegner en profesjon. I takt med større forståelse av oss selv som profesjon har vi også dyrket metodefriheten som begrep og som grunnleggende vilkår får yrkesutøvelsen. (Vår frihet til å velge ulike metoder basert på fagkompetansen vår, fagets egenart, elevenes forutsetninger, læringsstrategier, rammer for øvrig, med mer… (didaktiske forhold)) De siste mange år har vi som profesjon opplevd at fokuset på lærerens arbeid har bredt seg til alle deler av samfunnet, og særlig er blitt utsatt for politikernes årvåkenhet. Det oppleves nok som en (utidig) innblanding i lærernes arbeid av mange som ikke nørvendigvis har forutsetning for å si noe kvalifisert om det, men likevel gjør det. Og legger til grunn ukomplette analyser av situasjonen i skolen uten samtidig å lytte til lærerne som fagfolk. Samtidig utskrives det vi, i mange tilfeller, oppfatter som feile medisiner basert på feile diagnoser. Vår forfektelse av metodefrihet kan da ses på som et forsøk på å bygge et bolverk rundt profesjonen og stadige angrep på vår faglighet. Et forsøk på å definere lærerrollen og etablere et begrepsapparat i forhold til det. En «relansering» av ideen om frihet i yrkesutøvelsen. Men er denne ideen blott en illusjon? Er det sånn at vi i praksis opplever å ha metodefrihet, evt. i hvilken grad og på hvilket nivå, som enkeltindivid, som kollegie, er friheten etter hvert tillagt kun skoleeier? Ønsker vi frihet, eller er vi komfortabel med å bli fortalt/få servert hvordan vi skal gjøre tingene? 08.04.2017

Det er full metodefrihet i Bergensskolen! Bidrar innføringen av programmer initiert fra BBS/Fagavdelingen til reell pedagogisk utvikling eller oppleves de som en metodisk tvangstrøye? Og/eller bidrar de til å gjøre hverdagen lettere? Er det rom for etiske refleksjoner/diskusjon i lærerkollegiet om nytten og den praktiske bruken av programmene, eller blir de adoptert ukritisk? Kan vi kalle oss en profesjon hvis vi bruker programmer/metoder som andre har utviklet? Programmene brukes ikke bare som metoder, men blir også målet i seg selv! Detaljerte såkalte evidens- eller forskningsbaserte anvisninger om hvordan vi skal undervise er ikke bare en trussel mot metodefriheten, men en trussel mot selve lærerprofesjonaliteten! Hva skjer med lærerens skjønn (erfaring, kunnskap, taus viten)? Blir vi blott overflødige funksjonærer eller til og med nyttige idioter? Hvilke konsekvenser får programtenkningen for det brede samfunnsmandatet vårt? Hva skjer med fagenes egenart når lesing og regning skal inn i alle fag - får det konsekvenser for fagligheten? Alle lærere skal ikke bare være lese- og regnelærere, de skal også være musikklærere, gymlærere, kunst- og håndverkslærere, mat- og helselærere, osv.! Lokal frihet - hva bør det innebære? Frihet for den enkelte lærer, for skolen som organisasjon eller for kommunen som skoleeier? Med denne gjennomgangen som bakgrunn - ta stilling til og diskuter følgende spørsmål og påstander om bruken av programmer i skolen og i hvilken grad det intervenerer i lærernes autonomi og metodefrihet. 08.04.2017