“Tilpassa opplæring i skolen – (korleis) får vi det til? ”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Vurdering for læring.
Åsmund Sollien Schau og
N Y G IV – OKTOBER 2012 Erfaringer med Ny Giv-prosjektet fra Tæruddalen skole.
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
RÅDGIVERROLLEN Refleksjon over rådgivers roller og funksjoner.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
STRATEGIKART SKOLE Kunnskap og glede, Mykje er stedet!
Velkommen til Osloskolen og Nordstrand skole!
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2013 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
Nasjonal demonstrasjonsskole Digitale læringsplattformer - hvor er Ulsrud, og hvor vil vi gå? Fakta: AA: Grunnkurs - (180 plasser) + 18 på tilrettelagt.
AP - Arbeidsplan Vi jobber med arbeidsplanen nesten hver dag.
Språk, Lesing og Læring Oppfølging av SLL-planen
MÅL FOR 2011/2012 Nattland skole skal være en lærende organisasjon
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordberg skole Elevsamtalen/ elevmedvirkning Hanna Berntsen Øybø Stephanie Buadu Sebastian Sommerfeldt Hanne Bender Grønstad.
Vurdering for læring på Linderud skole
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE
Praksislærermøte GLSM-praksis
SKOLEÅRET Vurdering For Læring
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
LOFSRUD SKOLE Lofsrud skole Kunnskap - muligheter - trivsel
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Høgskolen i Oslo Litt om vurdering. Vurdering l Vurdering for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanning eller for å søke jobb. Dette.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Viktige tilbakemeldinger i skolen: Hva sier eleven om lærerens rolle?
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
februar-søkere Utdanningsavdelingen Rådgiversamlinger 2012.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Didaktiske analysekategorier
Randi Irene Tone Olav Duun videregående skole
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Samarbeid mellom skole og hjem
1-10 skole med 135 norske elever og ca 40 fremmedspråkselever.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Introdusere også Esther og Randi
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Karriereveiledning i grupper
Førskoledag 15. juni Hordvik skole
Nasjonal demonstrasjonsskole Tidlig innsats mot frafall 7. april 2010 Ulsrud videregående skole.
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Velkommen til Apalløkka
Møte for foresatte til høstens 8.klassinger 2018
Plan for bruk av skoleplattformen
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Abildsø skole Abildsø skoles plan for bruk av Skoleplattform Oslo og krav til minimumskompetanse.
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

“Tilpassa opplæring i skolen – (korleis) får vi det til? ” Glenn R. Berge David J. M. Dunlop Ulsrud vgs, Oslo 08. desember 2006

Mottakssamtale skape trygghet, åpenhet og tillit mellom elev, (elevens foresatte) og lærere åpne en dialog mellom elev og skole avklare gjensidige forventninger bidra til et godt samarbeid mellom elev/(foresatte) og kontaktlærer gi skolen bedre muligheter til å tilrettelegge opplæringen for enkelteleven og elevgruppa gi elev og kontaktlærer mulighet til å drøfte og planlegge tiltak i elevens videre arbeid gi eleven mulighet til å samtale med kontaktlærer om egen faglig utvikling, og motivasjon og innsats i skolegangen

TPO på Magnus Barfot Elevens navn: Hvilke forventninger/motivasjon har du for dette innlegget? (the truth only, please) Hva bruker du fritiden til? Liker du å lære/gå på konferanser? Er det noen arbeidsmåter du liker bedre eller dårligere enn andre arbeidsmåter, og hvordan lærer du best?

Nasjonal Demonstrasjonsskole 2005-7 Fakta – Ulsrud vgs AA 180 plasser på grunnkurs 18 plasser på tilrettelagt undervisning VKI I England – 30 plasser 4 parallelle VKI og VKII Idrett 60 plasser på grunnkurs 30 plasser VKI/VKII H&S 68 plasser på grunnkurs 30 plasser BU OVO oppdragsundervisning 650 elever totalt (ca. 65% tospråklige) 100 % PC dekning på GK AA/ID Alle lærere har bærbar PC Nasjonal Demonstrasjonsskole 2005-7

Hva er vitsen med tilpasset opplæring? Opplæringslovas §1-2 Formålet med opplæringa (...) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten (...)

…….og hva så? Noen faktorer som kan være viktig (barnets kompetanser): TPO: Noen faktorer som kan være viktig (barnets kompetanser): Personlighet (elevens) Interesser Intelligens (er dette et belastet ord? Standard Binet 1914) Språk Kunnskaper og ferdigheter Strategier og metakognisjon Sosial kompetanse Sosiokulturell bakgrunn Samarbeid mellom hjem og skole

…..og hva skal læreren gjøre da? Kartlegge (dynamisk prosess) Bli kjent med eleven (første elevsamtalen) Bli kjent med familien/viktige medspillere Differensiere Motivere (fokus på ambisjonsnivå, gi tilbakemelding - utviklingssamtale) Måle……… Samarbeide med andre lærere (team)

Tilpasset Opplæring Hva slags utfordringer har vi? Kjenner vi elevene våre? Har vi tid til å drøfte med kollegaer, planlegge gode undervisningsopplegg, evaluere det vi gjør, oppdatere våre inntrykk av elevene, holde motivasjonen oppe hos den enkelte elev……………

Mottakssamtale Mottakssamtale med alle nye elever OG foresatte den første skoledagen (se mal, se 1. plansje) ½ time pr. elev Invitasjon sendt etter 2. inntak (5. august)

Mottakssamtale Hva fikk vi ut av det Ble kjent med elevene før de ble kjent med hverandre Opprettet kontakt med foreldre med en gang, senket terskelen for videre kontakt Fikk et inntrykk av elevenes arbeidsvaner En start på kartleggingen av elevenes faglige nivå

Var det verdt det? Første dag med elevene på skolen ble lang for kontaktlærere i vg1 Målene vi nådde med dette gjør at vi likevel mener at det var godt brukte ressurser Skjevhet i arbeid mellom kontaktlærere i vg1 i forhold til vg2 og vg3

Kartlegging – intensjon og struktur Nasjonale prøver, Diagnostiske prøver (utarbeidet lokalt), Kartleggeren…… Hvor ligger eleven nå (husk at dette ikke er statisk). Formativ, ikke summativ. Kommer fortere i gang med nødvendige faglige tiltak. Setter en kritisk grense. Hva sier egentlig det? Deler kunnskap om elevenes forutsetninger Fremkaller et gruppebilde

Kartleggeren - erfaringer Må ha god logistikk for gjennomførelsen Resultat må tolkes i fagteamene

Individuelle elever

Grupper av elever

Kart og terreng Læreplan og bok er ”kart” kartleggeren, andre diagnostiske tester og de første inntrykkene i klassen er ”terreng” Kart og terreng er det som til sammen ligger til grunn for fagteamets tilrettelegging for den enkelte elev og gruppe

Kontaktlærerheltene ……“hadde det ikke vært for Suez-krisen og kontaktlæreren min hadde jeg aldri stått her i dag” (David Dunlop) Hvor viktig kan én lærer være for at elevene våre lykkes? Kan vi virkelig kompensere for dårlige forutsetninger?

Kontaktlærerprosjektet Satsing på kontaktlærerne Basisgrupper på maks 14–15 elever Mer møtetid (æsj……gir dette mening?) Sammenheng med team organisering Klassens time/kontaktmøter x 2 Klare rutiner for behandling av fravær Involvering av foresatte

Lese- og læringsstrategier (LOL) Mange måter å lære på. Elevene har ulikt utbytte av ulike lese- og læringsstrategier Alle lærere skulle prøve ut og ta i bruk seks ulike lærings-strategier (Bredtvet kompetansesenter) Kontaktlærer drøfter bruk av ulike LOL med elevene Kontaktlærer skal også drøfte bruk av ulike læringsstrategier med de foresatte i elev/foresatt samtalen Bevisstgjøring/meta-kommunikasjon om læring

Omorganisering og team Fagdager Fagdager for større fordypning Fellesfagene (ikke matematikk) på Vg1 og fellesfagene på VKI og VKII (der det lar seg gjøre) Samarbeidsstruktur Se på muligheten for teamsamarbeid Bruk av ekstra lærerressurser (kriteriabaserte midler)

Timeplan – fagdag SS/ID Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag BC språk Matematikk Engelsk Naturfag Geo/samf Norsk Krø Nasjonal Demonstrasjonsskole 2005-7

Nasjonal Demonstrasjonsskole 2005-7 Teamsamarbeid 1 team pr. fagdag Timeplanlagt for gk teamene Ca. 4 lærere per team Opplegg på LMS (Class Fronter) Felles planlegging, gjennomføring og evaluering “Skoler med en samarbeidsbasert arbeidsform og en systematisk evaluering av egen praksis gir i større grad enn andre skoler elevene tilpasset opplæring” (Kultur for læring) Nasjonal Demonstrasjonsskole 2005-7

FAGDAGER I PRAKSIS Passer fagdager i alle fag? Om fagdager passer er fagavhengig De fleste fag har godt av en variert arbeidsmetode Andre fag er av en slik art at dette blir vanskelig

Naturfag og matematikk I naturfag bruker man varierte metoder: - Elevøvelser - Feltarbeid - Enkle oppgaver - Arbeidsoppgaver - Mye prosjektarbeid - Viten.no + andre nettressurser - Mye diskusjon Dette gir store muligheter til variasjon og fordypning

I matematikk har man også prosjekter, korte oppgaver og mer krevende oppgaver. I matematikk må man likevel bruke mye tid til å øve på å regne, her er det vanskelig å variere mye. Vår erfaring er at fagdager i matematikk ikke skaper mer tilpasset undervisning for elevene. Vi har også erfart at vi mister mye verdifull tid med fagdager i matematikk.

FAGTEAM Fagteam, sammen med kontaktlærerprosjekt, er nøkkelen til tilpasset undervisning på Ulsrud Viktig at fagteamene selv står for utformingen av differensieringen i sitt fag. Dette sier seg selv, men er lett å glemme når man planlegger for hele trinnet En forutsetning er parallellagte timer, og et velfungerende team

Et velfungerende team Et velfungerende team er et team hvor: Alle yter sitt (synergieffekt) Det er god arbeidsfordeling Alle opplever møtene som viktige Alle deler med hverandre Hvor det skjer pedagogisk utvikling

Dette må rektor tenke på Gi teamene ansvar og handlingsfrihet Gi teamene mulighet til å påvirke rammene (ukeplan, romdisposisjoner, metoder) Rydde unna fellestid til teamarbeid

Ukeplaner og CF Ukeplanene ligger alltid ute på CF - Går man glipp av en fagdag så er ikke det noen unnskyldning - Teamet har laget ukeplanene sammen, samtlige grupper har de samme emnene og evalueringsituasjonene - Enklere for 4. lærer eller vikar å gå inn i en gruppe

Midtveisvurdering Vi er pålagt vurdering av elevene, j.fr. Forskrift til opplæringslova. “Eleven skal få løpande individuell rettleiing og vurdering i forhold til måla i dei fagspesifikke læreplanane når det gjeld arbeid og utvikling i faget, med sikte på å hjelpe eleven til å nå desse måla på best mogleg måte” …….men hvordan? Er dette forpliktende? For eleven? For læreren? (se eksemplet)

Tilbakemelding som forplikter, samt noen fine triks…. Database med inngang via CF Ett “rom” for hver faggruppe Flettes sammen (én klikk), samt fravær Midt i hver termin skal alle lærerne til en elev skrive inn en kort vurdering for sitt fag, samt vekstpunkter for eleven Kontaktlærer tar med utskrift av midtveisvurderingen til elevsamtalene og elev/foresatte får kopi

Erfaringer med midtveisvurdering Med en skriftlig midtveisvurdering har kontaktlærer et redskap til å gjøre eleven bevisst sin egen læring i en tverrfaglig sammenheng.

Kombinasjonen elevsamtale med foreldre sammen med midtveisvurderingen oppleves veldig konstruktiv for både elev, foreldre og kontaktlærer. Enklere for faglærer å sette (og forsvare) Julekarakter. Å jobbe med formuleringene i midtveisvurderingene er vel anvendte ressurser

LMS og TPO – kjekt å ha! (Team organisering på UVS – helt nødvendig mht LMS bruken, fleksibiliteten, fagdag og lærerressursene. Mål: Tilpasset opplæring og økt læringsutbytte) Teamene planlegger, gjennomfører og evaluerer undervisning i lag Differensierte opplegg  Nettressurser/multimedialitet  Portefølje/mapper vurdering  (Læringsstier ) (Læringsstrategier – ikke direkte knyttet til LMS) Diskusjoner – felles feedback  Innleveringer  Logg 

Hva ellers? Fraværsføring: Elevene har innsyn Anmerkninger: Elevene har innsyn Karakterføring: Første og andre termin, standpunkt. Modulen for individuelle vurderinger kan tas i bruk Midtveisvurdering: Faglig nivå samt ‘vekstpunkter’ (genialt – utviklet av Tom Halvorsrud – IKTansvarlig Ullern vgs) Kommunikasjon: Nyheter, meldinger, e-post og foresatte Skoleevaluering: Skole basert evaluering – undersøkelser Kvalitetssikring: Ledelsen har innsyn i fagrommene Kalender: (?) Ikke optimalt Kursing: Lav inngangsbillett for nybegynnere og viderekommende

E = _L² x U_ F¹+F²+F³ E = energi, L = lidenskap, F = frustrasjon U = utvikling (Rolf Olsen)