LP-modellen fra et rektorperspektiv

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Advertisements

Organisering og roller i Lp modellen PPT sine roller
Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
Fra prøving og feiling til
Nettskolen i Nordland Geir Hareide Hansen, leder 27. Februar 2014 Foto: Crestock.
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Forventninger og videre arbeid…...
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Pedagogisk analyse.
Veiledning av elever / lærlinger
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Presentasjon av LP-modellen
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Modul 1 Lillegården kompetansesenter
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
MÅL FOR 2011/2012 Nattland skole skal være en lærende organisasjon
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
Læringsmiljø Bunntekst.
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Organisering og arbeidet i kommunene
FAU og Styreopplæring Velkommen til opplæring og erfaringsutveksling foreldretillitsvalgte Fra barneskolene er det invitert 3 fra hver skole: FAU.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
Samarbeid mellom skole og hjem
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Gruppe nummer 3; Tormod, Rune, Silje, Elin og Cecilie.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Undervisningssektoren 2015
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Kampen skole Vår visjon:
Velkommen til et nytt skoleår!
Drop-In metoden i skolen
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Et godt psykososialt miljø - i Asker og på Vettre Vi skaper mulighetene! Kompetanse Fellesskap Skaperglede.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Relasjonskompetanse på Skeie skole
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Skolebasert kompetanseutvikling
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Profesjonelle læringsfellesskap
Fra kunnskap til handling
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Velkommen til Apalløkka
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Skolebasert kompetanseutvikling
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

LP-modellen fra et rektorperspektiv

Oddemarka skole Visjon: Trivsel og læring for alle ”Big hairy goal”: Byens beste skole

Skolens mål På Oddemarka skole er målet vårt at den enkelte elev skal utvikle høy grad av: Fagkompetanse - kunnskaper og ferdigheter i ulike fag og på tvers av fag Lærings- og metodekompetanse - lære å selv tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter. Lære å velge mellom og bruke ulike metoder/strategier i læringsarbeidet

Skolens mål På Oddemarka skole er målet vårt at den enkelte elev skal utvikle høy grad av: Sosialkompetanse - lære å leve og arbeide i et fellesskap med andre Vurderingskompetanse - lære seg å vurdere saksforhold, andres og egne bidrag

Oddemarka - byens beste skole Oddemarka skole er en inkluderende, verdibasert og lærende skole. En av hovedstrategiene for å nå målene våre er å styre etter tydelige og godt kjente verdier. - verdiene styrer atferden vår og gjennomsyrer vår daglige praksis. En annen hovedstrategi er å jobbe etter prinsippene i LP-modellen

Hva er viktig for kvaliteten i skolen? (St.mld. 31) Lærere med høy kompetanse - vet hva som virker av det de gjør - vet hva som er hensikten med det de gjør - har et bredt repertoar - er bevisst sin egen kompetanse (styrker/svakheter) Et godt samspill mellom lærer og elev - Et godt sosialt miljø - Ro og tid til læring - Vekt på læring og tro på elevene - Tydelige tilbakemeldinger - Varierte metoder og bruk av IKT - Et godt hjem/skole samarbeid

Hva er viktig for kvaliteten i skolen? (St.mld. 31) Systematisk kompetanseutvikling - Kompetanseutvikling skal ha betydning for hele skolen, ikke bare for de elevene til lærere som har lært noe nytt. Systematisk refleksjon over praksis - profesjonelle yrkesutøvere som hele tiden er på jakt etter å gjøre ting bedre - lærende organisasjon

Hva er viktig for kvaliteten i skolen? (St.mld. 31) Dyktige skoleledere - må ha kompetanse innen ledelse - må stille krav til læringsresultatene og læringsmiljøet ved skolen - må vurdere sammenhengen og kvalitet av pedagogisk innsats og læringsutbytte - må finne balansen faglig frihet – felles retning - må bruke midlene målrettet Tett oppfølging - lærer/elev - ledelsen/personalet - skoleeier/ledelsen

Hvorfor LP? LP-modellen er en skoleomfattende strategi for samarbeid som bidrar til å forbedre vesentlige faktorer i læringsmiljøet Relasjoner og kommunikasjon elev / elev lærere / elever lærer/lærer skole / hjem Struktur på opplæringen plan, oversikt, forutsigelighet kommunikasjon , trinn-/gruppeledelse Forpliktende lærersamarbeid støtte, hjelp, samordning av tiltak Hjem-/ skolesamarbeid Positiv og inkluderende kommunikasjon Hensiktsmessig info-utveksling og innflytelse

Suksesskriterier for å lykkes med implementeringen av LP God ledelse - tydelig på oppdrag og retning - lage klare rammer (tid, organisering) - deltar i prosessen God forankring - alle må kjenne teorigrunnlaget - ta utgangspunkt i lærernes og skolens egne utfordringer Systematisk øvelse og bruk av analysemodellen Veiledning i LP-gruppene

Suksesskriterier for at LP skal bli en del av skolens daglige praksis LP må være en av hovedstrategiene for å nå skolens mål Ledelsen må holde trykket oppe - jevnlige samlinger med fokus på LP-modellen - minne om felles forpliktelse til endring av praksis - bruke analysemodellen som verktøy i utøvelsen av ledelse Analysemodellen må brukes systematisk LP-gruppene må opprettholdes og brukes jevnlig

Arbeidet med LP-modellen på Oddemarka skole skal: skape gode relasjoner elev/lærer/voksen skape gode relasjoner elev/elev føre til mindre bråk og uro i undervisningen gjøre at elevene opplever seg inkludert i fellesskapet forbedre læringsutbytte til elevene skal gjøre at elevene utvikler en hensiktsmessig sosial kompetanse i skolehverdagen

Arbeidet med LP-modellen på Oddemarka skole skal: gi økt kompetanse og innsikt sørge for systematisk refleksjon over praksis bedre samarbeidet. (Den privatpraktiserende læreren er død!) gi bedre relasjoner i personalet sikre gode prosesser som fører til tiltak som virker

Oddemarka skole og LP Hva har vi fått til? - ser eleven i en større sammenheng – ikke bare fokus på enkeltindividet - ser mer ”bak” atferden: Hva/hvem trigger atferden? - vi har færre privatpraktiserende lærere - flere samtaler og økt samarbeid rundt enkeltelever og læringsmiljø - vi har et godt læringsmiljø både for elever og voksne - elevene våre presterer godt