Veiledning - studenter i praksis Toril Hanssen 28. oktober 2014

Veiledningskompetanse Samarbeidsavtalen mellom HSH og barnehageeier krever at praksislærer skal ta 15 stp veiledning innen 5 år Hvorfor? Er dette viktig? Vil det bidra til økt kvalitet og bedre profesjonsutøvere? Hva tenker dere om kravet?

Studietilbud veiledning HSH Modul 1 – 15 stp Modulen legger hovedvekt på grunnleggende veiledningsteori, strategi og metode Arbeidskrav omfatter teoretiske og praktiske arbeider, 80 % oppmøte og obligatorisk arbeid i basisgruppe Hjemmeeksamen knyttet til veiledningspraksis og utvikling av egen veilederrolle Omfang 3000 ord Vurderes til bestått/ikke bestått Se utdelt semesterplan (dette studieår) for nærmere informasjon

Ulike veiledningsperspektiv Handlings – og refleksjonsmodellen Systemisk veiledning Mesterlære Ulike veier men med samme mål - kompetanseutvikling

Ulike veiledningstradisjoner 1 (Lauvås & Handal 2000, Birkeland og Carson 2004:58ff) Veiledning som refleksjon over handling (fokus på før - veiledning, gjennomføring og etterveiledning) Fokus skal ligge på det faglige Viktig å være oppmerksom på skillet mellom veiledning og planlegging Praksistrekanten – PYT`n ”Dette resonnementet leder fram til en viktig funksjon som veiledningen bør ha, nemlig å hjelpe hver enkelt yrkesutøver til å bli mer bevisst sin egen praktiske yrkesteori. Dette har en verdi i seg selv, men dessuten er det trolig en avgjørende forutsetning for endring og utvikling” (L&H 2000:185)

1Handlings – og refleksjonsmodellen (Handal og Lauvås 2000) P1 P2 P3 Mål Å utvikle og bevisstgjøre praksisteorien – utvikle handlingsalternativene Refleksjon over handling Sette ord på taus kunnskap Ofte brukt i veiledning av studenter i praksis

Roller Praksislærer Stille spørsmål som fører til refleksjon – Utvikle praksisteorien (P1, P2 og P3) Tydeliggjøre forbindelsen mellom verdier, teori og egne erfaringer Få fram veisøkers ønsker og behov + utfordre/støtte Tilstrebe maktfri samtale Student Førveiledning – skrive veiledningsdokument Planlagt handling Erfart handling Mål Formulere tanker, erfaringer, planer og teori Økt bevissthet om egen praksisteori i prosessen

2 Systemisk veiledning Bevisstgjøre hvordan mennesker påvirker og påvirkes av omgivelsene (systemisk) Fokus på konsekvensene av handlingene våre (ikke begrunnelse for dem) Er opptatt av relasjonen mellom mennesker og virkningen av handlingene våre Refleksjon i samtale mellom praksislærer og student Helhetstenking, relasjoner, Her-og-nå-situasjoner – sirkulære årsaksforhold Skape endringer som utgjør en kvalitetsforskjell

Sirkulære spørsmål ( bidrar til et utvidet perspektiv) Spørsmål som utforsker forskjeller på ulike områder: reaksjoner, relasjoner, ulike meninger - og hendelser i nåtid og fortid Effektspørsmål: Hvordan reagerte de andre (perspektivskifte) Tiradiske spørsmål: Hvordan reagerer hver enkelt av de andre? Hvordan ser tredjepart på forholdet mellom de to? Hvordan reagerer barna på forholdet mellom deg og den andre? Hypotetiske spørsmål For å overveie alternative løsninger For å overveie ønskede og uønskede utfall av situasjonen

Roller Praksislærer Lytte Stille avklarende spørsmål Forstå uttrykksmåten til studenten – verbal og nonverbale budskap Få fram studentens ønsker Unngå ensidige trema – bare teori eller bare praksis Student Ha en aktiv rolle, må selv formulere ønsker Formulere egne læringsmål og framsette egne tanker Velge utgangspunkt både teori og praksis Bestemme fokus sammen med praksislærer (komplementære roller)

3 Mesterlære (Boge et.al 2009, s. 64 ff) Erfaringslæring – læring gjennom handling – kunnskapen er i handlingen Modellæring – studenten observerer, imiterer og identifiserer Fra perifer deltagelse til full deltagelse Situert læring Studenten får tilgang til kunnskapen gjennom å delta i det sosiale fellesskapet

Roller Praksislærers rolle Være mesteren som studenten kan lære av Vise og instruere hvordan ulike oppgaver kan utføres Være en faglig autoritet Legge til rette for varierte erfaringer Flere enn praksislærer kan stå fram som faglig autoritet Studentens rolle Imitere ut fra egen refleksjon – velge ut og velge vekk Gjennom egen aktivitet øve seg på å bli mester på ulike områder i yrkesprofesjonen Ta imot veiledning og korrigeringer fra praksislærer

Kommunikasjon Oppmerksomhet (vis at du lytter ) Jeg vet at du trodde at du forstod hva du syntes jeg sa, men jeg er ikke sikker på at du oppfattet at hva du hørte ikke var det jeg mente Oppmerksomhet (vis at du lytter ) Parafrasering – du sender uttalelser tilbake Speiling – du anerkjenner den andres følelser Innramming - reformulering av problemstilling Konfrontering – utfordring Metakommunikasjon

Relasjonen i veiledningssituasjonen Den følsomme relasjonen Balansen mellom støtte og utfordring Grunnleggende holdninger Respekt Ydmykhet Empati Autensitet (ekthet) Dempet entusiasme

Veiledningens kunst (Søren Kierkegaard) Om jeg vil lykkes i å føre et menneske til et bestemt mål, må jeg først finne mennesket der det er og begynne akkurat der For å hjelpe noen, må jeg selv forstå mer enn den jeg vil hjelpe. Men jeg må også forstå det samme som den jeg vil hjelpe forstår (…) Om det er viktigere for meg å vise hvor mye jeg selv kan, så beror det på at jeg er hovmodig og egentlig ønsker å bli beundret i stedet for å hjelpe All ekte hjelpsomhet begynner med ydmykhet mot den jeg vil hjelpe. Å hjelpe er å tjene, ikke herske (…)

Kilder Boge, M., Markhus, G., Moe, R. & Ødegaard, E. E. (2009).Læring gjennom veiledning: Meningsskaping i grupper. Bergen: Fagbokforlaget Carson, N. & Birkeland, Å. (2009). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget Fuglestad, O. L. & Sunde, J. (2006). Ledelse og beslutningstaking i et relasjonelt perspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift, 90(2), 133-143. Tilgjengelig fra http://www.idunn.no Tveiten, S. (2008). Veiledning – mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget