Om elektroniske læremidler (midlertidig - pr )

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Høgskolen i Oslo IKT i naturfag Skedsmo 11. mars 2010 Tonje Hilde Giæver (memex.hio.no)
Aud Berggraf Sæbø, foredrag HiO
Forskning og utvikling
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Digital samtid Erfaringer så langt!. ”Fet” og omfattende •Mange mål •Motiverende mål •Elevene går i visningsmodus.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Koding i læreplanen og som en del av skolehverdagen
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Guttorm Hveem Digitale tankekart i læring og undervising guttorm.hveem.no twitter.com/ghveem.
Flipped Classroom – Omvendt klasserom
Vi ønsker å presentere Excel som verktøy.
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Digital kompetanse i Mat og helse
Sammensatte tekster. Oversikt over dagens økt • Basis ferdighetene vi skal jobbe med: – Lese, skrive, muntlig, digital • “Storytelling” – Focus on irregular.
Sammensatte tekster: Photo Story
IKT i barnehagen.
Den Norske Skolen i London
”Vurdering av hjemmesider” ”Vurdering av hjemmesider” en undersøkende oppgave om førsteklassenes hjemmesider. Av Fouzia, Benedicte og Svein.
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Digital ferdigheter i alle fag
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Tidligere læreplaner.
”Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner.” Kilde:
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Sammensatte tekster.
Høgskolen i Oslo Litt om LMS. Hva er et LMS? l Et internettbasert, brukeravgrenset system for elektronisk kommunikasjon, publisering av elektroniske filer.
Kirsti L. Engelien - faglig pedagogisk dag 2011 Interaktive tavler – noe for deg?
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
CASE VÅRE ELEVER: Umotiverte elever Dårlige lese- og skriveferdigheter
En beskrivelse av IKT i skolen Sett fra en lærers ståsted
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet
Strategier og kompetanse
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Fra pedagogisk programvare til læringsmiljøsystemer Vibeke Bjarnø, IT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo IKT.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Digitale tankekart i læring og undervising
Høgskolen i Oslo Om digitale læringsressurser HiO 16. september 2008 Sist oppdatert (LM)
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Valg og vurdering av elektroniske læremidler i matematikk A05 – våren 2007 Lærermanus Et samarbeid mellom matematikkseksjonen, praksisskolene/øvingslærerne.
STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi Modul 1 Bli en bedre student Lene Røsok Dahl Karriereveileder, BI Karriereservice Velkommen på kurs Presentere.
Ingeborg Amundrud og Åshild Vassend Holm
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning.
Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Profesjonsfaglig digital kompetanse i den 5-årig lærerutdanning Digital kompetanse-søylen Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
Fag / tema Digital kompetanse som støtte og verktøy i ulike fag på ulike trinn Trinn 3.trinn og oppover Elever skal få trening i å se mulighetene ved å.
The Scoutmaster guides the boy in the spirit of another brother.
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Miljø for Masteroppgaven?
IKT i 2. fremmedspråk i forhold til læringsteori og L06
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Utskrift av presentasjonen:

Om elektroniske læremidler (midlertidig - pr 8.2.07) HiO 9. februar 2007 Fred-Arne Ødegaard

Leveranse Kunne vurdere og velge elektroniske læremidler Utvikle vurderingsskjema Velge et læremiddel, vurdere det og publisere vurderingen Lage minst ett innlegg i diskusjonsforum under praksisperioden

Disposisjon for forelesningen Innledende øvelser IKT i læreplanene Historikk, IKT i pedagogikken Læreprogrammer – eksempler Vurdering av ped programvare Programmering og roboter Simulering Motforestillingene Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene Oppsummering

Innledende øvelser IKT i læreplanene Historikk, IKT i pedagogikken Læreprogrammer – eksempler Vurdering av ped programvare Programmering og roboter Simulering Motforestillingene Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene Oppsummering

”Data” er på dagsorden som aldri før Diskusjonen går langs flere linjer: ”Går det ikke snart over”? Teknologisk spenning mellom elevenes hverdag og skolehverdagen ”Farene” er tydeligere enn før Hvordan kommer lærerne på banen? (Noen utklipp og poenger fra siste ukes avisoppslag (samt noen eldre))

Fra Espen Holm – en sentral kritiker http://forbruker.no/jobbogstudier/studier/article814447.ece

André Bjerke

Leverer ikke ”data” som forventet? Sidney Morning Herald: However, research published in the journal Education 3 to 13 has found that pupils who use interactive programs cannot remember stories they have just read because they are distracted by cartoons and sound effects. Describing some software as "more entertainment than education", the researchers have warned teachers and parents not to abandon simple storytelling and reading books to young children.

Er det realistisk å tro at skolen (fortsatt) har et valg? Aften 26.1.07

Engelsk forskning viser Hva skal bevises – hvem har bevisbyrden?

En PC til hvert barn - $100 PC ”Har ikke tid til å gå veien om lærerne”

Er det noe barna faktisk ikke har fått med seg?

Utrolig hvordan noen finner at de kan utnytte nettet Noen historier fra den gang nettet var noe nytt

Trenger barna faktisk hjelp?

Sensur/filter vs holdninger

Alternative nettsider?

Barn og unge driver utviklingen fremover

Observasjoner IKT ikke lenger bare for de spesielt interesserte IKT ser ut til å få en mer og mer sentral plass i det offentlige rom

Innledende øvelser IKT i læreplanene Historikk, IKT i pedagogikken Læreprogrammer – eksempler Vurdering av ped programvare Programmering og roboter Simulering Motforestillingene Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene Oppsummering

Hva sier dagens læreplaner? Norsk Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. Å kunne regne i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse. Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Fra læreplanen i matematikk Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk dreier seg om å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater.

Observasjoner IKT som en basisferdighet er et gjennombrudd IKT er systematisk på plass i læreplanene Utfordring: Er virkeligheten som teorien?

Innledende øvelser IKT i læreplanene Historikk, IKT i pedagogikken Læreprogrammer – eksempler Vurdering av ped programvare Programmering og roboter Simulering Motforestillingene Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene Oppsummering

Hva sier den pedagogiske forskningen? Behaviorisme – (som maskin) Behovet for øvelse og drill undervurdert? Betydning av IKT i spesialundervisningen Var ny matematikk et blindspor? Konstruktivisme – visjoner (resonnerende) Begrepsdannelse Logo som eksempel Vygotsky – visjoner (rammebetingelsene) Bruken av IKT i en sosial kontekst

Hva har skjedd (i) 70-årene: 80-årene: Programmering (det store amerikanske Platon-prosjektet) 80-årene: Skolemaskiner, Tiki, BBC, Apple, PC Pedagogisk programvare Lærernes kompetanse Forsøk Drill Nye hjelpemidler for funksjonshemmede Datakommunikasjon – oppslagstavler Fortsatt programmering

Hva har skjedd (ii) 90-årene: 00-årene: Pedagogisk programvare Bruk av standardprogrammer Internett, kommunikasjon Barna tar i bruk IT – elevenes egenaktivitet Globale spill 00-årene: LMS Digitale ferdigheter IT som verktøy Nye anvendelser (Tar elevene over? – Bør de?)

Viktige lærdommer Ting tar tid Nye elev-lærer-relasjoner Mange av våre vaner er endret (IKT har skapt reelle forandringer) Lærerne og IT-kompetansen (Fortsatt noen som venter på at IKT skal gå over?) Hvordan skape en bærekraftig IT-utvikling? Realistene på vikende front – pedagogene i førersetet

Hvor står vi i dag? Standard programvare Læreprogrammer (Elektroniske læremidler) Tekstbehandling Regneark Presentasjons-programvare E-post Chat Internett LMS Læreprogrammer (Pedagogisk programvare) Kommer en ny blomstringstid? Spill Hva har skolen å lære av spillindustrien? Programmeringsspråk simulering, roboter På vikende front i skolen, full aktivitet utenfor (Om universell utforming)

Hva sier forskningen? Morten Søby, ITU: Bedre matematikk-resultater med IKT Forskningsprosjektet viser hvordan et gjennomtenkt og godt designet forhåndslaget digitalt materiale kan bedre studentenes resultater. Studien viser at det avgjørende for gode matematikkarakterer og forståelse av matematikk ikke er hvor ofte datamaskinen brukes, men hvordan IKT inngår i et profesjonelt tilrettelagt læringsmiljø.

Observasjoner Pedagogene er kommet etter Vi har ikke forstått alt Elevene er pådrivere og nyskapende Det er mer land å vinne

Innledende øvelser IKT i læreplanene Historikk, IKT i pedagogikken Læreprogrammer – eksempler Vurdering av ped programvare Programmering og roboter Simulering Motforestillingene Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene Oppsummering

Eksempler (i) Fra www.matematikk.org

Eksempler (ii) Fra www.cyberbook.no – www.kunnskap.no – fredarnestudent/fredarnestudent

Eksempler (iii) Fra www.kunnskap.no MNET www.matematikk.net

Eksempler (iv) Fra www.orgdot.com Alfabetspill Matematikk

Eksempler fra Babilani

Eksempler fra Babilani Faktorfall Tallknuseren Kasser i havnebyen Dragens gåte Steinkjempens talltempel Tallveien til Babilani Babilanis fire porter

Observasjoner Går det for tregt? Drill og repetisjon er undervurdert

Innledende øvelser IKT i læreplanene Historikk, IKT i pedagogikken Læreprogrammer – eksempler Vurdering av ped programvare Programmering og roboter Simulering Motforestillingene Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene Oppsummering

Når vi skal vurdere programvare MAKVISE Motivasjon Aktivisering Konkretisering Variasjon Individualisering Samarbeid Evaluering Se eksempler på vurderingsskjemaer

Valg og vurdering av elektroniske læremidler i skolen Navn på det elektroniske læremiddelet, og hvor det eventuelt kan finnes: Kort beskrivelse av det elektroniske læremiddelet: Hvilke deler av matematikkfaget er det elektroniske læremiddelet er relevant for jfr LK06? Hvilke elever er det elektroniske læremiddelet egnet for? I hvilken grad kan det bidra til tilrettelagt undervisning, tilpasset individuelle behov? (For eksempel ulike nivåer i programmene, forskjellig tekststørrelse, forskjellig input-medium.) Kan det elektroniske læremiddelet brukes selvstendig, eller som en del av et større undervisningsopplegg? Krever det elektroniske læremiddelet spesiell brukeropplæring før oppstart? (Er opplæringsmateriell tilgjengelig eller må det utvikles?) Finnes det muligheter for brukertilpasning? (form, farger, funksjonalitet, grafisk tilpasning osv) I hvilken grad kan det elektroniske læremidlet motivere/demotivere elevers læring? (For eksempel bruk av PC eller spill som belønning, eller innebygde belønninger i programmene?) I hvilken grad aktiviserer det elektroniske læremiddelet elevene? Bidrar det til egenaktivivtet? Samarbeid? (For eksempel interaksjon i programmene, eller at elevene skriver/tegner, eller at programmene oppfordrer elevene til aktivitet mellom øktene på maskinen? Samarbeid innad i elevgruppa, mellom elever og lærere eller elevgrupper imellom? For eksempel kommunikasjons- og samarbeidssystemer, samarbeid eller konkurranse i spill?) Hvordan kan bruken av det elektroniske læremiddelet evalueres? (Tilbakemeldinger til eleven underveis? Kan lærer få innsikt i elevens arbeid i etterkant eller må være tilstede når det benyttes?) Legg evt inn egne kriterier….

Observasjon Vi må lære å vurdere programvare, spill, nye internett-fenomener kritisk Ikke alt er like bra… Men tar millioner feil???

Innledende øvelser IKT i læreplanene Historikk, IKT i pedagogikken Læreprogrammer – eksempler Vurdering av ped programvare Programmering og roboter Simulering Motforestillingene Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene Oppsummering

Et skritt videre – programmering og roboter Om programmeringen som ble borte LOGO som eksempel Se her: http://www.softronix.com/logo.html Laste ned og prøve LOGO

LOGO

LOGO

LOGO

LOGO finner du her

”Skilpadder”

”Fischertechnik”

LEGO

LEGO-programmer

Observasjoner Programmering og roboter: Glemte muligheter? Godt vi er kvitt det? Realistenes forsøk på revansj? Bør vi leke mer?

Innledende øvelser IKT i læreplanene Historikk, IKT i pedagogikken Læreprogrammer – eksempler Vurdering av ped programvare Programmering og roboter Simulering Motforestillingene Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene Oppsummering

Simulering http://www.creativeteachingsite.com/edusims.html http://www.thefrugalshopper.com/teacher.shtml http://www.jracademy.com/~jtucek/physics/1d.html http://dmoz.org/Science/Physics/Education/Interactive_Animations/ http://galileo.phys.virginia.edu/classes/109N/more_stuff/Applets/newt/applet.html http://www.techtrekers.com/sim.htm

Simulering (mer) Denne er verd å prøve! http://www.explorelearning.com/

Simulering – norsk Oppvarming av rom – NTNU Diverse fysikk – Sjøkrigsskolen Karlstadforhandlingene – Skolenettet Global oppvarming – Viten.no Realfag generelt – viten.no

Simulering - samfunn www.gapminder.org

Observasjoner Enda et eksempel på glemte eller undervurderte muligheter? Studer det fenomenale eksemplet gapminder!

Innledende øvelser IKT i læreplanene Historikk, IKT i pedagogikken Læreprogrammer – eksempler Vurdering av ped programvare Programmering og roboter Simulering Lego Motforestillingene Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene Oppsummering

Motforestillingene Clifford Stoll: Over-promotion of technology? Internet vs film strips… ”For the next hour we didn’t have to think….” ”No learning took place” ”Computers as a solution to the crisis in the classroom”

Clifford Stoll (Silicon Snake Oil) ”What is the most important in the classroom?” A good teacher interacting with motivated students. ”Just because a child does something willingly doesn’t mean that it engages her mind.” ”Lessons are turned into games.” ”Equating learning with fun says that if you don’t enjoy yourself, you’re not learning.” ”Learning takes work. Discipline. Responsibility.”

En departemental reservasjon 4.2.4. IT løser ikke alle problemer Skolens og samfunnets læringsmiljøer har alltid vært og skal fortsatt være møteplasser for menneskelig kontakt, læring gjennom erfaring og kreativ utfoldelse. IT i utdanningssektoren skal derfor ikke erstatte menneskelig kontakt, muntlige tradisjoner eller barns læring gjennom erfaring og kreativitet. I skole og opplæring legges grunnlaget for demokratiet gjennom dialog og meningsbrytning. IT i utdanningen skal derfor ikke bidra til at barn og unge lever livet pr stedfortreder - gjennom at bildene på skjermen, lyden, det totale inntrykk - kommer i steden for å gjøre egne erfaringer. IT må heller ikke bidra til at elever får uriktige eller urealistiske forestillinger om teknologiens muligheter eller hva datamaskiner faktisk kan. Bruk av IT i utdanningen kan ikke fjerne det grunnleggende faktum at ting tar tid og læring krever modning, innsats og konsentrasjon. Det tar tid å lære den lille multiplikasjonstabell. Det tar tid å sette seg inn i historiens utvikling. Det tar tid å lære seg engelske gloser og engelsk grammatikk. Det tar tid å sette seg inn i et matematisk bevis. Det tar tid å lese ti sider. All verdens datamaskiner kan ikke fjerne disse grunnleggende fakta. Bruk av IT i undervisning og opplæring kan derfor aldri bli noe trylleformular som automatiserer eller fjerner det sunne strevet med å tilegne seg nye kunnskaper.

Observasjon Det er fortsatt viktig å være kritisk Det har alltid vært litt strev med teknologi i skolen Skrivemaskinen ble aldri noen ”schlager” Jeg husker kampen om kulepennens plass i forhold til penn og blekk….

Innledende øvelser IKT i læreplanene Historikk, IKT i pedagogikken Læreprogrammer – eksempler Vurdering av ped programvare Programmering og roboter Simulering Motforestillingene Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene Oppsummering

1899: Studenten: ”Jeg har tenkt å kaste meg over studiet av naturvitenskap.” Professorens svar:

Er IT-revolusjonen over? Gjenstår bare implementering og opprydning?

YouTube Google Folksonomies Wikipedia MySpace Flickr Blogging ”IT doesn’t matter” P2P BitTorrent ”I see computers everywhere but in the productivity statistics”

Observasjon For de som tror det er over – er det over

Innledende øvelser IKT i læreplanene Historikk, IKT i pedagogikken Læreprogrammer – eksempler Vurdering av ped programvare Programmering og roboter Simulering Motforestillingene Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene Oppsummering

Sammendrag Generell programvare (tekstbehandling, regneark, Web, bildebehandling chat etc) er nå i førersetet – og vil fortsatt være det Pedagogisk programvare må gjenvinne sin betydning – øvelse gjør mester Programmering, roboter og lignende burde igjen komme frem i lyset – det er lov å leke, men dette er mer enn en lek Og igjen: Det er ikke over…

Takk for oppmerksomheten!

Donald Knuth: I have been a happy man ever since January 1, 1990, when I no longer had an email address. I'd used email since about 1975, and it seems to me that 15 years of email is plenty for one lifetime. Email is a wonderful thing for people whose role in life is to be on top of things. But not for me; my role is to be on the bottom of things. What I do takes long hours of studying and uninterruptible concentration. (http://www-cs-faculty.stanford.edu/~knuth/email.html)