Kjennetegn på Måloppnåelse Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no 1

vurderingskompetanse - en hjelp til å utvikle vurderingskompetanse og vurderingskultur Grete Sevje 2

Fokus på elevenes læring Underveisvurdering Underveisvurdering omfatter vurdering av læring (tilbakemelding) vurdering for læring (framovermelding) vurdering som læring (tilbakem. og framoverm.) Vurdering involverer samhandling basert på gjennomtenkte spørsmål, lytting og reflektert respons Etter ”Assessment is for learning” fra det skotske skolesystemet Begybte i skolen, snakket kanskee om vurdering av læring Etter hvert snajkket om: For læring Nå også: Som læring Grete Sevje

Fokus på elevenes læring Underveisvurdering – hvorfor ? Forskning Underveisvurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst betydning for elevens læring. Egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Forutsetninger: det er utarbeidet mål og kjennetegn på måloppnåelse som er tydelige for elev og lærer læreren gir elevene konkret hjelp til å forstå hvordan de kan arbeide for å forbedre seg Black og William (1998) Bør denne endre plass Under vissse fiorutstninger – knyttes mot et dlkument Grete Sevje

Fokus på elevenes læring Underveisvurdering – hvorfor ? Erfaringer Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som "skrift i sand”. Dewey Grete Sevje 5

Erfaringer Er dere enige med Dewey? Tenk på en tilbakemelding dere nylig har fått som hadde betydning for dere. Hvem ga den? Hva var situasjonen? Hva var innholdet? Tenk, fortell 3 min. Et ekesempel som dere kan fortelle tiol sidemannen. Konklusjonen: De meldiger du får av personer du har gode relasjoner til, betyr mer og huskes bedre Situasjonen: Du kan gjøre noe med det. Vaske håret på vei til bussen – må ha sjans tl å gjøre npe med det. Innholdet må være slik at man kan gjøre noe med det. Tilbakemeldingen bør så langt som mulig være positiv – den er kosligst, men du tårler å få negaativ tilbakemelding fra en som du har god relasjon ti. Grete Sevje

Fokus på elevenes læring Underveisvurdering - hvor ofte? Tilbakemelding gitt etter Virkning på elevenes læring et langt tidsrom (halvårsvurdering) Liten påvirkning et mellomlangt (periode) Noe påvirkning et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkning William 2008

Fokus på elevenes læring Underveisvurdering – hvordan?                          Hva lærer elevene av slike tilbakemeldinger? Fra foredrag Udir v/ Botnan-Larsen, sept 2009 17.01.2010 Grete Sevje 8

Fokus på elevenes læring Underveisvurdering – hvordan? Karakterer/symboler uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring Karakterer/syboler med tilbakemeldinger gir i liten grad økt læringsutbytte Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer/symboler gir den største økningen i læringsutbytte Black and Wiliam 1998 http://www.qca.org.uk/libraryAssets/media/beyond_black_box2.pdf Grete Sevje 9

Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med undervisningsforløp og vurdering for læring Grete Sevje

Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål Kompetansemål angir hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. Dette betyr at elevenes kompetanse viser seg gjennom bestemte handlinger, prestasjoner eller produkter (output) Grete Sevje 11

Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål (forts.) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte formidle et budskap velge beskrive gjøre rede for planlegge, produsere og presentere beregne forklare analysere finne fram til utarbeide behandle og vedlikeholde lagre tilrettelegge

Fra kompetansemål til delmål Delmål (forts.) - etapper på veien mot kompetansemålene. Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten Det spiller ingen rolle, sa Alice Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland Grete Sevje 13

Fra kompetansemål til delmål Delmål (forts.) SMART Spesifikke Målbare Avgrensede Realistiske Tidsbestemte

Fra kompetansemål til delmål Delmål (forts.) I timen, da stilene skulle deles ut, var Stålberg i villrede. - Sidner, sa han, da han hadde gått igjennom de andre elevenes elendige stiler, Sidner du har her… Og Sidner spratt opp fra pulten, sto blikk stille og så tvers igjennom læreren, ikke en muskel rørte seg i ansiktet på ham. Du har her skrevet en litt underlig stil. Språket er riktig bra, men er det egentlig et juleminne? Du har da selv ikke vært med på dette? Det står ikke noe om at man skal ha vært med på det selv. Stålberg svelget: Nei, det har du jo rett i. Man går bare liksom ut fra at det skal være sånn. Og hvorfor det egentlig? tenkte han, gutten har jo rett. Juleoratoriet, Gøran Tunstrøm Det sier noe om at når vi setter opp delmål, så må på den ene siden ikke delmålene (og kjennetegnene) være så ullne at elevene ikke kan navigere etter dem – på den annen side bør de heller ikke være så trange at vi stenger for kreativitet. Jeg kommer tilbake til dette sitatet senere. Grete Sevje

Fra kompetansemål til delmål Delmål (forts.) Hvilke verb bruker vi når vi formulerer delmål? Noen verb er brukbare – andre ikke: Å vite … Å gjøre rede for… Å lære om … Å fortelle… Å drøfte… Å kjenne til… Å forklare… Å se på … Hvis målet er: Du skal se på ulike sider ved bruken av ”to do”. Så er det umulig å gradere denne se-ingen i forhold til lav, middels og hø grad av måloppnåelse. Hvis man har noe upresise verb, må man enten på forhånd ha drøftet med eleven hva man legger i verbet – eller ha veldig klart formulerte kjennetegn til verbet, slik at det er lite rom for misforståelser. De verbene som er brukbare her, er lære om, kjenne til og se på. Nyttig huskeregel: Et mål skal kunne måles, dvs. at det må formuleres slik at man i neste omgang kan si i hvilken grad har eleven har nådd målet. Grete Sevje

Fra delmål til kjennetegn Kjennetegn på måloppnåelse gir elevene individuelle mål å arbeider mot sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til målene skal gi grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva som er viktig og hva vi legger vekt på i vurderingen. Hva er nå hensikten med alle disse kjennetegnene? Dyslektikerne i Mo Gutten i 5. klasse i musikk Merphua Grete Sevje

Fra delmål til kjennetegn Gradering Lav Middels Høy Verb Kan gjengi Kan anvende Kan vurdere Kan beskrive Kan fortelle om Kan sammenligne og begrunne Mengde Kan 10 Kan 20 Kan 30 Kan noen Kan mange Kan alle Spørreord Kan beskrive hva Kan beskrive hvordan Kan beskrive hvorfor

Fra delmål til kjennetegn Taksonomier Hjelpemiddel i graderingen: Taksonomier kan være en hjelp til å formulere kjennetegn på ulike nivåer. (Se eget vedlegg) Vi kan benytte Blooms taksonomi når vi formulerer kjennetegn som dreier seg om kunnskap Krathwohls taksonomi når vi formulerer kjennetegn for holdninger og verdier Simpsons taksonomi når vi formulerer kjennetegn for ferdigheter. Se eksempel Grete Sevje

Fra delmål til kjennetegn Taksonomier (forts.) Taksonomier må ikke brukes ukritisk. Den hjelpen vi får av taksonomiene er først og fremst en liste med verb som vi kan benytte når vi formulerer de ulike nivåene. Lav og høy grad av måloppnåelse korresponderer ikke uten videre med hierarkiene. Nivå på måloppnåelse er avhengig av verb + innhold/situasjon Eks.: Gjøre rede for noe enkelt/komplekst Vurdere noe enkelt/komplekst En 5-åring kan vurdere – kommer an på hva. ”vil du ha en sjokoladeplate eller et sukkertøy” Fra 1. klasse må elevene få anledning til å arbeide med å vurdere. Grete Sevje

Fra delmål til kjennetegn Kjennetegn - kritisk grense Kritisk grense kan bidra til å klargjøre hva eleven skal kunne for å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Jarl Inge Wærness Kan ”Lav grad av måloppnåelse” være en kritisk grense? Hva er det elevene absolutt må ha med seg? I gamle dager: Hva var det som måtte til for at eleven ikke skulle dumpe? I dag: Hva er det som må til for at eleven ikke må ha IOP? Grete Sevje

Å formulere kjennetegn Vi formulerer kjennetegn i et språk eleven forstår et presist språk et positivt språk Nyttig huskeregel: Et kjennetegn skal gi svar på formuleringen: ”Det er godt nok når …” Grete Sevje

Å formulere kjennetegn Et språk eleven forstår Hvis kjennetegnene skal være et arbeidsredskap for elevene, må lærer forsikre seg om at de forstår alle ord som benyttes i kjennetegnene. Konkret mengde virker motiverende 3 grep, 4 grep, 5 grep Jfr. Sitatet fra Juleoriatoriet. Sidner ville ikke levert en slik stil. Åpne for friere ”tolkninger på høyt nivå. Eller: Det kan være kreative elever som er svake. Grete Sevje

Å formulere kjennetegn Et presist språk Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo lettere er det å forholde seg til det – både for elev og lærer. Men … Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo mer begrenser vi elevenes mulighet til å kommet til målet langs ulike veier. Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo mer får det preg av å være ”teaching to test”. Konkret mengde virker motiverende 3 grep, 4 grep, 5 grep Jfr. Sitatet fra Juleoriatoriet. Sidner ville ikke levert en slik stil. Åpne for friere ”tolkninger på høyt nivå. Eller: Det kan være kreative elever som er svake. Grete Sevje

Å formulere kjennetegn Et positivt språk Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til de oppsatte kjennetegnene. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan…, eleven mestrer…, eleven behersker… Utdanningsdirektoratet Grete Sevje

Lav grad av måloppnåelse Å formulere kjennetegn Språket – et skrekkens eksempel, no. 5.-7. trinn Lav grad av måloppnåelse Diskusjon av et samfunnsproblem Få eller ingen detaljer, eksempler eller beskrivelser støtter redaktørens syn Organisering Teksten er uorganisert. Teksten mangler innledning og avslutning Tegnsetting og staving Teksten mangler korrekt tegnsetting, store/små bokstaver og avsnitt. Setningene er ufullstendige Språkbruk Teksten mangler beskrivende adjektiv og adverb Setningsbygging Setningene varierer nesten aldri i type eller lengde Påstås å kunne brukes for elever. Fra veiledning til en lærebok. Gitt ut i år. Linke tilbake til oppgaven med dansk Talentsøking vs feilsøking Grete Sevje

Å formulere kjennetegn Språket – et skrekkens eksempel fra ung.trinnet Høy Middels Lav Konflikt Har en konflikt Har konflikt, men ikke tilfredsstillende utviklet Mangler konflikt Tittel God tittel som vekker interesse Har en dekkende tittel Mangler tittel eller passer ikke til innholdet Løsning God og kanskje overraskende løsning Har en slags løsning Har ikke noen løsning i det hele tatt Moral Tydelig moral som henger sammen med handlingen Har en moral, men henger ikke så godt sammen med handlingen Det er uklart hva moralen i fortellingen er Fra en popularvitenskapelig ped. Bok fra i år. Grete Sevje

Liten tekstforståelse Uselvstendig Å formulere kjennetegn Språket - et skrekkens eksempel, fr.språk muntlig, vg Høy Middels Lav Innhold Liten tekstforståelse Uselvstendig Presentasjon Liten sammenheng I presentasjonen Språk Svært lite ordforråd Svært mange feil som hindrer forståelsen Grete Sevje

Kjennetegn som arbeidsredskap Kjennetegnene er en hjelp i forhold til å komme i gang med arbeidet gi og få tilbakemelding underveis i arbeidet formulere spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering Grete Sevje

Elevmedvirkning Vi snakker med elevene om læring kompetansemål og delmål kjennetegn egenvurdering

Elevmedvirkning Språket VAL: Vurdering av læring. Vurdering med nivå. Vurdering av delmål/kompetansemål. VFL: Vurdering for læring. Vurdering underveis. Vurdering for å lære.

Elevmedvirkning Mål Lærerens arbeid Analyse av målet/målene og hva elevene skal gjøre for å nå målet/målene Sammen med elevene Snakke om delmålet/målene med elevene. Hva skal de lære og hva skal de gjøre Lag oppgaver som vil gjøre elevene i stand til å nå målene Synliggjør læringsmålene for elevene – på tavla, på veggen, på arbeidsplan Hvordan kan dette gjøres i din klasse?

Elevmedvirkning Kjennetegn Mål 1 Lav kompetanse Egen vurdering Lærers vurdering Middels kompetanse Høy 2

Dokumentasjon Myndighetene har skjerpet kravene til dokumentasjon av opplæringen i skolen Kjennetegnsarbeidet, dvs. å utforme og skriftliggjøre kompetansemål, delmål og kjennetegn for måloppnåelse for elevene, skaper mulighet for bedre dokumentasjon Grete Sevje

Dokumentasjon (forts.) Kjennetegnsarbeidet dokumenterer mål og innhold i undervisningen dokumenterer elevens ambisjoner og egenvurdering når de bruker kjennetegnene aktivt gjør det lettere å konkretisere og forsvare vurderingen av elevprestasjoner gjør det lettere å gi og dokumentere konkret veiledning gjør det lettere å observere og dokumentere elevenes samhandling med hverandre gjør det lettere å strukturere og være konkret i elevsamtalen gjør det lettere å strukturere og være konkret i utviklingssamtalen Grete Sevje

Vurdering og motivasjon Elevene gir uttrykk for at de liker vurdering når: De vet hva målet er De vet hva de skal gjøre for å nå målet De kan snakke med læreren om vurdering De får positiv tilbakemelding De får konkret, konstruktiv forovermelding Leich 2007

Kilder Sentrale kilder: Black and William (1998) Inside the Black Box Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom Hattie og Timperley (2007) The Power of Feedback Klette (2003) Lærerens klasseromsarbeid Klette (2007) Bruk av arbeidsplaner i skolen OECD (2008)Teaching, Learning and Assessment for Adults Improving Foundation Skills Dahle Wærness (2006) Vurdering av læring i en elevaktiv skole Eggen m fl (2009) Vurdering, prinsipper og praksis Gustafson og Sevje (2010) Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse Grete Sevje