Språk og adferd Kultur og religion Jeg vil ikke være her! Jeg vil hjem! Hjelp meg…

Alle har sitt bilde av hvordan livet burde se ut! Så forsøker de desperat å få virkeligheten til bli akkurat slik …så viser det seg at livet blir noe helt annet…

Sannheten går sakte opp for oss: De er etterlatt på trappa vår med en lapp ”Ta godt vare på meg” Hvorfor lar vi dem bli? Vi bør ha en veldig god grunn! De er 8, 10, 13, 15 og 17 år

Utfordringer Kommunisere effektivt uten felles morsmål - like bra med alle uansett kjønn, kulturell, religiøs eller etnisk bakgrunn Skape tillit i pressede og iblant i hjerteskjærende situasjoner Støtte, veilede og hjelpe barn og ungdom som er avskåret fra alt og alle de tidligere kjente til – som befinner seg i et totalt ukjent terreng Inspirere til å ta ansvar for egen individuelle fremtidsplan og bære konsekvensene av egne og slektas valg Sikre praktisk og faktisk gjennomføring innenfor gitte, offentlige rammer og være lojal til de regler og den struktur som omgir arbeidet (og barna/ungdommen) Samarbeide konstruktivt i tverrfaglige team og være lojal til disse Bevare din egen entusiasme, motivasjon og tro på arbeidet du gjør

Hva sier det om oss som folk …at vi lar dem bli her? (fluene er borte, barna står igjen) …at vi lar dem forsvinne? (ææh..nei, jeg vet ikke jeg…) …at vi lar dem bli kriminelle? (street cred og kule kids) …at vi lar dem feile på skolen? (de er så ressurssterke så)

Hva må vi vite for å greie dette? Hvem vi er i møte med dem – og hvem vi lar dem være i møte med oss (de kommer med hele seg) Hva det vil si å være voksen og hvordan voksne skal oppføre seg (de elsker oss ikke - egentlig) Hva det vil si å være barn og ungdom og hvordan de skal oppføre seg (de er så ressurssterke så…) Hvem og hva vi er lojale mot (egen, andres og Guds plan)

Norge er individorientert: Samfunnet ordnet etter prinsippet at ”individet er i sentrum” Gud er en personlig greie Opprinnelses samfunn er kollektivistisk orientert: Samfunnet ordnet etter prinsippet at ”familien/gruppen er i sentrum” Gud er et felles kompass

Konsekvens individretta: Vi behandler barnet / ungdommen som en satellitt – uavhengig av slekt og bakmenn. Skarpt skille mellom familie og slekt Vi beholder den ene og returnerer bror hans Idealet ”Je tek dem ælle sammen” er avviklet

Barn uten familie og slekt rundt seg, er ensomme, forvirret og lei seg Hvordan skal vi forholde oss til disse barnas livssmerte? Hva gjør det med oss at de er her og skal være her resten av livet? Kan vi elske dem?

Del to

Flukt er pyton Sårbar Ensom Forvirret Uten kontroll Redd, vettskremt og redd

Tolkning av situasjoner Hvordan misforståelser kan oppstå: 1. Utelatelse 2. Tilpasninger kognitive kategorier 3. Generalisering Gjennom vår indre modell av verden, gir vi mening til den ytre verden vi lever i. Samme situasjon kan gi forskjellig opplevelse = tolkning

Erfaring viser at : Atferd velges ut fra verdier og kulturelt tankesett Like verdier er ikke det samme som lik adferd Økt kunnskap om egne kulturelle verdier gjør deg tydeligere i møte med andre mennesker Kunnskap om andres verdibaserte adferd, letter samhandling

Faglige utfordringer - TFT  Feltet møter utfordringer som man ikke kunne forutse, malen for hvordan dette skal gjøres blir derfor utviklet underveis  EM mottak, omsorgsentre og bosetting må være fast strukturert for å fungere fleksibelt på et konstruktivt vis

Kravet fra omverden – lokalbefolkning, fagmiljø, media, myndighetene og bevilgende politikere – om å lykkes, er ufravikelig. Dette kan skape et tilleggspress i en allerede faglig ”presset” situasjon. Denne type opplevd ytre press på et fagmiljø kan enten stresse dette på en motiverende eller handlingslammende måte.

Barnas og våre forventninger  Barna (og slekta) har andre forventninger til hva som skulle skje når de forlot hjemland og familie, enn det som faktisk har skjedd.  Å hjelpe barna (og slekta) til å omforme ”urealistiske” forventninger til konstruktive realistiske selvrealiserende planer for eget liv … er en formidabel oppgave.  Barna står i sentrum for alle ansatte. Utfordringen med å forme de ansattes forventninger til hva en faktisk og realistisk sett kan oppnå … er en formidabel, men like fullt en nøkkeloppgave.

Vår unike mulighet!  EM mottak, omsorgsentrene og kommunene har ansatt et faglig mangfoldig kollegium. Dette er en styrke!  Det som er en styrke, kan også oppleves som en ”svakhet” om man ikke sikrer en felles forståelse for og vilje til å dra i samme retning, jobbe for det samme målet innenfor de rammer som er gitt.  Dette er en utfordring som – når den takles konstruktivt – får positive ringvirkninger ut i en rekke forskjellige fagmiljøer. Dette er etter min mening ikke bare en utfordring, men også en unik mulighet!

Konklusjon Å vokse opp i et destruktivt oppvekstmiljø er skadelig for barn, og å bli separert fra sine biologiske foreldre og slekt er heller ikke bra. Derfor er det viktig å fremskaffe et solid grunnlag for å finne den minst ødeleggende løsningen, mens man hele tiden har barnas fremtidige beste for øyet. Vi får gjøre så godt vi kan, så går det helst bra… Insha'allah…om Gud vil…og folket vil