Framtidens kompetanser - og hvordan vi utvikler dem

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Samhandling.
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Noen utfordringer for skolene
Samspill og Samhandling
Pedagogisk analyse.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
SAMARBEID I PRAKSIS Samling 4 Stabsutvikling.
Fordeling av roller og ansvar
Hva skal til for å gi ungdom og voksne et bedre grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg? Rådgiving og karrièreveiledning.
Dialog mellom Jens Garbo og Jan Sivert Jøsendal. Ledelse der kjernevirksomheten realiseres • Hva er den gode utdanningsledelse? Det er hensiktsmessig.
PSY-1002, H05 Metode, anvendelse og behaviorisme Kap. 11, 10 og 9
Kroppsøvingsdidaktikk
Tids tyv i barnehagen En utfordring for styrer
Rolighetsmoen barnehage
Identitetsdanning.
«Samhandlende lederskap for tjenester til utsatte barn og familier»: Hvem, hvordan og hvorfor? Hans A. Hauge Høgskolen i Telemark.
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Mandat for rammeplangruppen Rammeplangruppen skal vurdere og fremme forslag på følgende områder særskilt:
Kompetanseutvikling Seminar Bjørnefjorden 09. febr Av
I FOKUS En bok om observasjonsarbeid i skolen
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Skien kommune.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
ASVL’s Vinterkonferanse 2010
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Kvalitet og brukermedvirkning
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Ved et veiskille? Landskonferansen 2003 Studieforbundet natur og miljø.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Ulikheter og variasjoner
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
UTDANNINGSVALG i det 13.årige skoleløpet. Hele skolens ansvar! Elev Foresatt Lærer Karriereveileder Rektor Skoleeier Lokalt næringsliv.
Kvalitet i møtet med brukeren Hvordan lykkes med kvalitetsforbedring?
Lek og Læring i barnehagen
Velkommen til et nytt skoleår!
T OSPRÅKLIG ASSISTANSE OG BARNEHAGENS FLERKULTURELLE SAMFUNNSMANDAT Katrine Giæver Bergen 24. mars 2009 Katrine Giæver 2008.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Kvalitative forskningsmetoder
Rammeplan for barnehagen. Nytt på nytt eller noko heilt anna? Loen mars 2006.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
Personalutvalet i Bø kommune Mandag 26. april 2010.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
FOLK Et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt hvor kulturelle aktiviteter benyttes som virkemiddel i folkehelsearbeidet ( – ).
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Kompetanse for mangfold
Hvordan oppstår grupper?
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Skolebasert kompetanseutvikling
Å finne fagets kjerne -dybdelæring og kritisk tenking
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Interkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen (nivå III)
Skolebasert kompetanseutvikling
Ledelse.
Danning og voksenrollen i barnehagen
Aust-Lofoten videregående skole
Aktørene Innbyggerne, politikerne, forvaltningen,
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Framtidens kompetanser - og hvordan vi utvikler dem På islandsk intitiativ opprettet NVL, Nordisk netttverk for voknes læring, en tenketank for fremtidens kompetanser i januar 2006. Målet for arbeidet var å dra fram ett grunnlag som kunne inspirerte til diskusjoner som foregår i Norden, i det Nordiske Ministerrådet, i folkeopplysningen, höyskolene og blandt andre utdanningsansvarlige, rundt framtidens kompetenser sett fra perspektivet av livslang læring. Ved valg av medlemmer var der tre kriterier som skulle oppfylles. Gruppen skulle: ikke være stor, helst bare en fra hvert land representere bred ekspertise, kunnskap og erfaringer innenfor voksenopplæring, fremtidsstudier, arbeidsliv, politikk, og kompetanseutviklin være så konstant som mulig på grunn av en begrenset tidsperiode Personer fra sentrale organisasjoner i hvert land ble kontaktet og NTT ble satt sammen av personer fra hvert av de nordiske landene som arbeider innenfor forskjellige områder i samfunnet. Etter det første møtet ble den norske representant nødt til å trekke seg fra gruppen og arbeidet haltet, av den grunn ble det bekreftet hvor viktig det er å streve etter stabilitet og kontinuitet. Med den brede kompetanse og de varierte erfarninger diskuterer medlemmene og gransker de kritiske temaer fra flere forskjellige perspektiver. Medlemmer i NTT er: Kristin Ástgeirsdóttir, ordfører i Tenketanken, historiker, direktør og forsker ved institusjonen for Kvinne- og kjønnsforskning på Islands Universitet. Hun har en bred erfaring rundt spørsmål som dreier sig rund spørsmål angående kjønnsforskning, kvinnebevegelser, demokrati og politikk. Hun er engasjert i flere sammenheng, blant annet i styrelsen av Islands Nasjonalteater, Islands kvinnearkiv og ett nytt Senter for muntlig historie. Harry Bjerkeng er direktør for Håndverksbedriftenes Landsforening i Norge og har en mangeårig erfaring av å arbeide med spørsmål angående kompetanseutvikling inklusive lærlingutdanning, etter og videreutdanning i arbeidslivet, småbedriftslederutdanning, utdanningsøkonomi og avtaler mellom sosiale partnere. Han har siden 1994 deltatt i og ledet det norske styret for Leonardo da Vinci-programmet og ledet et antall europeiske kompetanseprosjekter Arne Carlsen er Direktør for Internasjonalisering ved Danmarks Pedagogiske Universitet. Han har lang erfarening av arbeide med nordiske og internasjonale spørsmål rundt voksnes læring og livslang læring. Han har vært direktør for Utdanning ved Danmarks Pedagogiske Universitet med ansvar for å utvikle masterutdanning for voksne, rektor for Nordens folkeliga akademi, Nordisk Ministerråds utviklingssenter for livslang læring, og er medlem av redaksjonen for Journal of Lifelong Learning in Europe, samt editorial korrespondent for International Journal of Lifelong Education. Han er dessuten formann for ASEM Education and Research Hub for Lifelong Learning Studies, et universitetssamarbeide mellom 18 asiatiske og europeiske universiteter. Ingegerd Green arbeider som konsulent i eget firma med forskjellige former av oppgaver med utgangspunkt i små og mellomstore bedrifter forutsetninger for å utvikle konkurrenskraft gjennom kunnskap og kompetanser. Hun sitter også i styre for bedrifter av ulike størrelser og i forskjellige bransjer, og også i nasjonale svenske organisasjoner knyttet til næringslivets vekst konkurrenskraft. Leena Jokinen er utdanningsdirektør på Finland Futures Research Centre at Turku School of Economics. Hun har lang erfaring av å arbeide med fremtidsforskning og fremtidsscenarier. Hun arbeider bl.a. med fremtids orienterte strategiprosesser og gir veiledning og sparring till grupper og individer innom ulike organisasjoner. Vurdering av realkompetanse er et tema som hun har syslet med i mange år. Sigrún Kristín Magnúsdóttir er Islands koordinator for NVL og arbeider også med utviklings spørsmål på Fræðslumiðstöð atvinnulífsins. Hun har lang erfaring innenfor voksnes læring; har arbeidet som lærer og leder med yrkesutdanning innenfor fagforeninger, videregående skoler og akademi. Hun fungerer som koordinator og kontaktperson for Tenketanken. De som har deltatt í arbeidet í Tänketanken er personer far alle de nordiska lendene, har vidt forskjellig bakgrunn og erfaring er: Harry Bjerkeng (NO) Arne Carlsen (DK) Ingegerd Green (SE) Leena Jokinen (FI) Kristin Astgeirsdottir (IS) og jeg har vært den ansvarlige NVL koordinator. En rapport fra Nordisk tenketank om framtidens kompetanser

Systematisk utvikling av individets selvinnsikt og selvtillit

Evnen til å samhandle i heterogene grupper, være interaktiv, kunne fungere selvstendig og være nyskapende og handlekraftig er avgjørende kompetanser for individet og et konkurransedyktig næringsliv.

Kompetansebegrepet har mange dimensjoner: Evne, vilje, kunnskaper og ferdigheter utvikles med forskjellige metoder i forskjellige situasjoner. Vi må forstå samspillet og forskjellene for å kunne utvikle kompetanse.

Veiledning og kompetansecoaching blir sentrale funksjoner slik at individene selv skal kunne ta et personlig ansvar for planlegging og gjennomføring av kontinuerlige kompetanseutvikling

Hva er kompetanse? Kompetansebegrepet tolkes og beskrives på mange forskjellige måter. Dersom vi skal forstå hvordan kompetanse kan utvikles, vurderes og anerkjennes, er det nødvendig med et felles begrepsapparat.

Kunnskap og kompetanse henger nøye sammen Kunnskap og kompetanse henger nøye sammen. Kompetanse må få større betydning uten at det svekker kunnskapsgrunnlaget.

Utdanningssystemet bør organiseres slik at det møter alle voksnes behov for kompetanseutvikling. Dette gjelder uansett bakgrunn og uansett om man er i arbeid eller er arbeidsløs.

Det er nødvendig med et helhetlig syn på hvordan og hvor voksne utvikler kompetanse. Det formelle utdanningssystemet må organiseres slik at det også inkluderer ikke formell og uformell læring.

Formelle og ikke formelle læringsstrukturer må konstant vurderes for å kunne møte utfordringer og muligheter både lokalt og globalt.

Nye arenaer og møteplasser for læring kompetanseutvikling må utvikles i samarbeid med mange ulike interesser og aktører.

Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om nye pedagogiske arbeidsmåter og læreprosesser, og om hvordan voksnes ikke-formelle og uformelle læring kan organiseres. Den kunnskapen som finnes må omsettes i handling på en mer gjennomgripende måte enn nå.

Sektorinndelingen må bli mer åpen for å utvikle samhandling og helhetlig kompetanseutvikling i voksnes læring. (grunnopplæring, yrkesutdanning, videreutdanning, vurdering og sertifisering) Kompetanse 261108, Ellen