Telemarksforsking-Bø Interkommunalt samarbeid - for puslete? Hvilke grep kan kommunene ta? Innlegg på konferansen ”Samarbeid i kommunene” Saltstraumen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
Advertisements

Transaksjonskostnader
Kommunen og samhandling - utfordringer
Universell Utforming – regional samling Gruppeoppgaver.
Nordisk tilsynskonferanse
Generelt om Randaberg Kommunen
LederAkademiet bygger fremtidens bedrift. Hvordan vil fremtidens bedrift se ut ? Er det noen signaler i horisonten ?
Ny kommunestruktur i Salten?. Hvorfor vurdere kommunestruktur? • Endrede ”rammebetingelser” –Flere oppgaver –Mer krevende ”kunder” –Økt avhengighet av.
BIT-programmet, EFFEKTMÅLING Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Effektmåling i utvalgte bransjer, november 2001.
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe
Formell kompetanseheving og høyere utdanning i distriktene – utfordringer og muligheter Gunnar Grepperud, UiT.
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Møte med Fylkesmennene - Oslo 26.februar 2003 Statsråden Kommunenes moderniseringsarbeid.
Statssekretær Frank Jenssen Samfunnsøkonomisk fagdag fredag 26. mars 2004 Samfundet, Trondheim Hvordan bør framtidas kommunestruktur se ut? 1.Situasjonen.
NTP 2014 –23 NTP 2014 –23 Hva har kommunesektoren vært opptatt av og hva har vi fått gjennomslag for ? Hva nå ? Fylkesrådmann Harald K Horne.
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård.
Kommunesammenslåinger i Vestfold – Rådmannens ansvar og rolle
Statlige føringer og behov for sterkere kommunesamarbeid Innlegg på KS/FM-konferanse Brekstad 11. juni 2009 fylkesmann Kåre Gjønnes.
Prosjektet ”samhandling mellom kommunene i Sør-Trøndelag” Styringsgruppens konklusjoner og anbefalinger Orientering på KS høstkonferanse Røros, 5. november.
– en faglig støttetjeneste for statlige og kommunale virksomheter for å innarbeide samfunnsansvar og miljøhensyn i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp.
1 Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken Hamar, 5. desember 2005 Framtidas regioner og kommuner - regjeringas målsettinger, forsøk og erfaringer så langt.
Forpliktene samarbeid mellom Frosta, Levanger og Verdal Kommuner i Nord- Trøndelag Presentasjon av mål, visjoner og prosess pr februar 2003.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Administrasjonssjef Ola Stene – Innlegg konferanse, Røstad Effektiviseringspotensialet i samkommunen Innherred.
Helse- og miljøtilsyn Salten IKS
12-kommunesamarbeidett i Vestfold Strategisk plan
Side 1 Veier videre for 9K Jørund K Nilsen Laholmen 14. mars 2003 Veier videre for 9K.
Rask og god bosetting – kommunenes rolle Bjørn Gudbjørgsrud,
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud.
Telemarksforsking-Bø1 Finnes det vellykket interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon? Presentasjon av resultater fra en kartlegging høsten 2002 ”Kom.
Frosta, Levanger og Verdal - felles formannskapsmøte 19. september Geir Vinsand Samkommuneløsning i FLV- regionen Frosta, Levanger og Verdal - felles.
Frosta, Levanger og Verdal - felles kommunestyremøte 14.oktober Geir Vinsand Hva er en samkommune og hva er alternativene? Frosta, Levanger og Verdal.
Hvordan kan offentlig sektor – kommuner, fylker, stat – jobbe for små og mellomstore bedrifter– trenger vi en ny regionalinndeling ? Innlegg av kommunal-
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Styre og bli styrt Hvordan praktisere god etatsstyring? Hvordan kan virksomhetene utnytte sitt handlingsrom og fullmakter i styring og ledelse? Marianne.
Telemarksforsking-Bø Er de økonomiske insentivene til sammenslutninger sterke nok? Innlegg på TBU’s seminar om effektivisering Karl Gunnar Sanda,
Kommunenes rolle i den nye helsereformen Nils Fr. Wisløff rådmann i Drammen kommune og medlem i helsereformens ekspertgruppe.
INTERKOMMUNALT SAMARBEID I VOKSENOPPLÆRINGEN Follo Kvalifiseringssenter IKS (FK) Opprettet kommuner (Frogn, Ski og Vestby) Antall deltakere 250/565.
Energi Statssekretær Frank Jenssen.
Statssekretær Frank Jenssen 9-k seminar Hankø 11. mars 2004 Modernisering i kommunesektoren 1.Situasjonen – hva er problemet 2.Regjeringens politikk og.
Lokaldemokratisk handlingsrom Strategikonferansen 2010 Inge Johansen, rådgiver, KS Nord-Norge.
Side 1 Situasjonsanalyse 9K Jørund K Nilsen Laholmen 13. mars 2003 Situasjonsanalyse 9K.
Kommunestruktur… generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom- og søreuropeiske kommuner 2.
Strategiseminar 12K- 12 mars 2008 Det grenseløse oppdraget Adm dir Olav Ulleren, KS.
Møte i Møre og Romsdal Kommunereformen i Vestfold Vestfold er det fylket i landet som antakelig får med flest kommuner i LØP1, dvs. sammenslåing.
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
Statssekretær Frank Jenssen Strukturelle utfordringer for kommunesektoren Innlegg på Styringsdialogkonferansen i Nord-Trøndelag 6. januar 2004.
SØR-HELGELAND REGIONRÅD
Hvordan kan regionalt nivå bidra til verdiskaping og regional utvikling? Hva er ambisjonene for neste regionalmelding? Kommunal- og regionalminister Erna.
1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Stavanger, 21. april 2005 Om kommunegrenser og regioner - hvordan skal vi forme framtidens Norge?
Velferdstjenester i offentlig eller privat regi?
Modum mot år 2050 …hvor lander vi ?. Hvordan har samfunnet utviklet seg siden 1982 ? Det er da ikke så lenge siden.
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune ? Noen betraktninger fra rådmannen.
Status Knutepunkt Sørlandet, i lys av: Valgperioden – kort tilbakeblikk Bakteppet – utviklingstrekk KS-analysen – interkommunalt samarbeid KS konferansene.
1 Innledning på plankonferansen Utbygging av IC-triangelet innen sammen om bedre og mer effektive planprosesser.
Lovgivningen for interkommunalt samarbeid Innlegg samling Knutepunkt Sørlandet 13. februar 2008 Jørund K Nilsen og Geir Vinsand.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: SAMHANDLINGSREFORMEN LOSBYSEMINARET 2011RÅDMANN TRON BAMRUD.
Samkommune – det beste fra to verdener? Samrådingsmøte i Fjellregionene, Storstuggu, 25. november 2009.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Henry Ford ( ) ” Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess! ”
Utredningens tittel: Utfordringsrett etter samme lest som i Danmark -
Veileder i interkommunalt IKT-samarbeid
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Framtidens kommuner og regioner
Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte
Statsbudsjettet 2018 Statssekretær Paul Chaffey Bø, 13. oktober 2017.
Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte
Veileder i interkommunalt IKT-samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Telemarksforsking-Bø Interkommunalt samarbeid - for puslete? Hvilke grep kan kommunene ta? Innlegg på konferansen ”Samarbeid i kommunene” Saltstraumen Karl Gunnar Sanda, Telemarksforsking-Bø

Telemarksforsking-Bø Kommunesektor i sterk omstilling og med store utfordringer n Generelt vanskelig kommuneøkonomi - behov for å spare n Småkommuneproblematikk - kompetanse, befolkningsnedgang n Stadige konflikter mellom stat og kommunene - staten ”detaljstyrer” og ”gir ikke nok penger” og kommunene ”syter” n En svekket fylkeskommune som må bevise sin berettigelse n En gryende debatt: Trenger vi egentlig kommunene til å levere velferdstjenester når staten både finansierer og bestemmer hvordan tjenestene skal være? n Er alternativene større kommuner som kan ta tilbake makta fra staten - eller lokalistiske kommuner der staten tar seg av velferdstilbudet? n Eller kan et alternativ være et styrket interkommunalt samarbeid?

Telemarksforsking-Bø Alternativ? Ja, hvis... n..man virkelig ønsker å bruke samarbeid som virkemiddel der det er rasjonelt og fornuftig n..man blir enige om felles strategi og målrettet innsats n..man er villig til å gi fra seg makt og ressurser til det interkommunale systemet for at det skal fungere effektivt n..man kommer fram til pragmatiske rutiner for det uløselige dilemmaet mellom styring/kontroll og effektivitet n..man finner at verdien av å opprettholde eksisterende kommunale enheter er verdt disse ”ofrene” n Ellers blir det for spedt, og kritikerne får rett i at det ikke er særlig til alternativ

Telemarksforsking-Bø Typer av interkommunalt samarbeid

Telemarksforsking-Bø Gode ytre struk- turer på plass n 52 regionråd i % av komm. n 63 regionråd i 2002 n Flere i kjømda n Konturene av en struktur med 100 Storkommuner/småfylker?

Telemarksforsking-Bø Samarbeidsstatus 2002/3 n Samarbeidet om ”utenrikspolitikken” er vellykket for regionrådene n Interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon har til nå vært for puslete og man utnytter åpenbart ikke potensialet n Mange eksempler på gode enkeltprosjekt - men det blir mye av ”det samme gamle og ikke så forplikende” n Lite samarbeid innen de lokalpolitisk/økonomisk viktige kjerneområdene n Kritiske faktorer: forankring, ”trykk” på gjennomføring, ledelse n Og: Er det symptomatisk at det tette samarbeidet mellom Ramnes og Våle endte opp i den første frivillige sammenslåingen - Re?

Telemarksforsking-Bø Det handler om vilje… ”Et sterkere interkommunalt samarbeid kommer ikke som resultat av et avansert teknokratisk- byråkratisk arbeid. Det handler ikke om matematikk, ingeniørkunst eller andre vanskelige utredninger. Det handler om vilje, vilje og atter vilje. Vi kommer ikke av flekken før vi selv vil det. Så lett og så vanskelig er det. Vil vi?” (Narvik-rådmann Sverre Mogstad i Fremover )

Telemarksforsking-Bø …og om å velge en av tre alternative strategier for å hente ut stordriftsgevinster n Strategiske og omfattende samarbeider under regionrådsparaplyen - krever vilje, felles mål og strategier, fordeling av godene, evne til å glede seg over naboens suksess, jussavklaring, ….og tålmodighet n Salten Forvaltning IKS/konkurranseutsetting/markedet - løsning som binder sterkere til masta gjennom juridiske avtaler, og som innebærer større eller mindre grad av lokalpolitisk abdikasjon n Danne en eller flere storkommuner i Salten - med de fordeler og ulemper det måtte medføre

Telemarksforsking-Bø Regionrådsstrategien - hvordan lykkes (1)? n Interkommunale møteplasser - pol. & adm. n Visjon for samarbeidet - en viljeserklæring n Strategisk plan for gjennomføring n Bygg regionale holdninger gjennom bevisstgjøring og informasjon n Regionrådet som strateg og koordinator for det ”innenrikspolitiske” samarbeidet

Telemarksforsking-Bø Regionrådsstrategien - hvordan lykkes (2)? n Velg ut gode samarbeidsprosjekter n Sørg for rettferdig fordeling mellom kommunene n Sørg for god forankring dypt nede i organisasjonen både politisk og administrativt for å unngå backlash og sabotasje n Legg trykk på gjennomføringen n Fokuser på lederroller og gjennomføringsansvar

Telemarksforsking-Bø Salten Forvaltning IKS o.l. n IKS-loven var ikke ment for denne typen brede oppgaver, men kan godt brukes! n Uklar rettstilstand vil føre til at samarbeidsfeltet vil bli dominert av vertskommuneordninger eller IKS’er - § 27- samarbeid er på veg ut (?) n Mange særlovsdepartementer vil måtte utfordres ! jfr formålsparagrafen til Salten forvaltning n Vil lokalpolitikerne akseptere å bli representert av et fåtall i representantskapet når kjerneområdesakene skal behandles? n Spennende modell som fortjener en sjanse til utprøving!

Telemarksforsking-Bø Økonomiske insentiver frister ikke til (småkommune-)sammenslåing n Staten: ”Vil du ha to sjokolader i dag eller en i morgen? - men den i morgen er mye sunnere for deg, altså!” n Småkommunetilskudd forsvinner ved sammenslåing n Hvis man klarer å hente ut stordriftsfordeler gjennom samarbeid, får man dobbelt gevinst ved at man beholder småkommunetilskuddene.

Telemarksforsking-Bø Konsekvenser for årlig rammetilskudd HAF - samt mulige tilpasningsalternativer for utgiftene 15,0 mill kr per år Rammetilskot H+A+F Rammetilskot HAF ,7 mill kr per år 18,2 mill kr per år 3,2 mill kr per år 2016 ssb ”ideal” ”dette går ikke så bra”

Telemarksforsking-Bø Salten n 10 kommuner n Meløy/Saltdal i sør - Hamarøy i nord. n innbyggere n Bødø n Fauske n Beiarn n Skjerstad 1.100