Lovgivningen for interkommunalt samarbeid Innlegg samling Knutepunkt Sørlandet 13. februar 2008 Jørund K Nilsen og Geir Vinsand.

Presentasjon om: "Lovgivningen for interkommunalt samarbeid Innlegg samling Knutepunkt Sørlandet 13. februar 2008 Jørund K Nilsen og Geir Vinsand."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lovgivningen for interkommunalt samarbeid Innlegg samling Knutepunkt Sørlandet 13. februar 2008 Jørund K Nilsen og Geir Vinsand

2 Menyen av samarbeidsformer Uformelt samarbeid Avtalebasert kjøp og salg av tjenester KL §27 KL §28b administrativt vertskommunesamarbeid KL §28c vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Lov om interkommunale selskaper Lov om aksjeselskaper Lov om stiftelser Samarbeid etter forsøksloven

3 Vertskommunesamarbeid – nye bestemmelser i KL § 28 Innebærer at lovpålagte kommunale kjerne- /myndighetsoppgaver kan overføres til vertskommune Krever avtale mellom kommunene – avtalestyring Finansieres av medlemskommunene Vertskommunen ingen ny juridisk person Vertskommunen er arbeidsgiver To varianter –Administrativt vertskommunesamarbeid (uten nemnd) –Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd

4 Administrativt vertskommunesamarbeid For saker av ”ikke –prinsipiell” betydning Delegasjon av myndighet fra administrasjon til administrasjon Kommunestyret må gi instruks om delegasjon til egen adm.sjef Skriftlig avtale må inngås

5 Administrativt vertskommunesamarbeid Avtale Kommune- styret i samarbeids- kommunen Instruks om delegasjon Administrasjons- sjef Delegasjon Kommune- styret i verts- kommunen

6 Vertskommune med politisk nemnd Nemnden skal bestå av to eller flere medlemmer fra hver kommune Oppgaver av prinsipiell betydning kan overføres til nemnden Likelydende myndighet Hva som er av prinsipiell betydning må vurderes av den enkelte kommune Kurante saker kan videredelegeres fra nemnden til administrasjonen i vertskommunen Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i saker av prinsipiell betydning Alle samarbeidskommunene har instruksjonsrett i saker som alene gjelder egne innbyggere Skriftlig avtale må inngås

7 Vertskommune med politisk nemnd Kommune- styret i samarbeids- kommune A Kommune- styret i samarbeids- kommune B Kommune- styret i samarbeids- kommune C Kommune- styret i verts- kommunen Felles nemnd Administrasjon

8 Varianter Verskommuner for hvert samarbeid? Samle oppgaver i en eller noen flere vertskommuner? Samme representanter i flere nemnder?

9 Egenskaper + Modellen gjør det mulig å utvikle interkommunalt samarbeid med beslutningsmyndighet om myndighetsoppgaver, f eks barnevern og miljø/landbruk Krever ikke opprettelse av nye enheter eller organer – med unntak av nemndene Kan styrke fagmiljøer og gi stordriftsgevinster Følger reglene om åpenhet og saksbehandling gitt i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven

10 Egenskaper ÷ Klarhet for innbyggerne hvem som har ansvar – bosettingskommunen eller vertskommunen? Assymertisk demokrati Indirekte demokrati Medlemskommunene mister oppgaver – vertskommunen får oppgaver – ulikheter mellom kommunene – generalistkommuneprinsippet? Utfordring i forhold til innflytelse og geografisk balanse mellom kommunene Endringer i arbeidsgiveransvar for medarbeiderne Modellen kan bidra til sektorisering og svekke hensynet til samordning Ikke helhetlig politisk styring av interkommunalt samarbeid

11 Lov om interkommunale selskaper Interkommunale selskaper er egne rettsubjekter ledet av et styre og et representantskap Er utformet med tanke på virksomheter som har egne inntekter og som har større eller mindre preg av næringsvirksomhet Likevel, det finnes flere eksempler på selskaper innenfor andre samfunnsområder De ansatte har selskapet som arbeidsgiver Oppgaver som er tillagt kommunene gjennom særlovgivningen kan ikke delegeres til et interkommunalt selskap med mindre vedkommende særlov utrykkelig gir hjemmel for det. Interkommunale selskaper har stor grad av selvstendighet Det er grunn til å nevne at selve begrunnelsen for å etablere selskap er å fristille og profesjonalisere ett oppgaveområde. Konsekvensen vil være mindre mulighet for detaljstyring og mer behov for strategisk overordnet eierstyring.

12 Forsøksloven Setter kommuneloven og/eller særlvgivningen til side for en viss periode (4 +2 år) Behandles av KRD – vedtas i Regjeringen Fagdepartementene ofte positive Krever søknad godkjent i kommunestyrene

13 Eksempel barnehager Kan Knutepunktet defineres som barnehageeier? Kan Knutepunktet ivareta oppgaver som barnehagemyndighet Kan deler av oppgaver på barnehageområdet overføres? Hvordan finne fram til felles opptakskriterier og – kretser – og hvem har myndigheten? KnpS som tilsyns- og klageorgan?