Telemarksforsking-Bø1 Finnes det vellykket interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon? Presentasjon av resultater fra en kartlegging høsten 2002 ”Kom.

Presentasjon om: "Telemarksforsking-Bø1 Finnes det vellykket interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon? Presentasjon av resultater fra en kartlegging høsten 2002 ”Kom."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Telemarksforsking-Bø1 Finnes det vellykket interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon? Presentasjon av resultater fra en kartlegging høsten 2002 ”Kom sammen” - Trondheim 28.1.03 Karl Gunnar Sanda, Telemarksforsking-Bø

3 Telemarksforsking-Bø2 Ja!, selvfølgelig ….., men hva kjennetegner det? Interkommunalt samarbeid vil alltid være et supplement til enhver kommunestruktur, men fullgodt alternativ ….? Mange melder om tiltak de er svært fornøyde med Samarbeidsområdene er de samme som for 10 år siden Har man nådd en grense for hva det i praksis er ”mulig” for selvstendige kommuner å samarbeide om?

4 Telemarksforsking-Bø3 Bakgrunn for undersøkelsen Oppdragsgiver KRD: ”Interkommunalt samarbeid et mulig virkemiddel for bedre og mer effektive kommunale tjenester” Vet at samarbeidet om ”utenrikspolitikken” fungerer bra Vet at kommunene har mye uformelle kontakter Hva kjennetegner det mer forpliktende interkommunale samarbeid om tjenesteproduksjon pr år 2002? Hvordan har dette utviklet seg siden 1990?

5 Telemarksforsking-Bø4 Hvilke samarbeidstyper er i fokus for vår undersøkelse?

6 Telemarksforsking-Bø5 Hva viste undersøkelsen i 1990? Viktigste områder: - Næringspolitikk - Varslingssentraler - Brannvern -Næringsmiddelkontroll - PPT - Renovasjon Særlovgivningen viktigste hjemmelsgrunnlag (68%) Pluss for resultatene av iks Minus for styrings- mulighetene Klart definerte samarbeid scoret høyest

7 Telemarksforsking-Bø6 Metode …... Har ikke gått på kommunene direkte Landsdekkende spørreundersøkelse via 87 samarbeidssammenslutninger - 63 regionråd - 17 andre typer samarbeidskonstellasjoner - 7 enkeltkommuner uten fast tilknytning Ikke massivkartlegging - men opplysninger om de mest vellykkede tjenestesamarbeidene

8 Telemarksforsking-Bø7 ….. og svarene 63 av 87 sendte svar 3 regioner hadde ikke tjenestesamarbeid 21 svarte ikke, på tross av flere purringer 303 samarbeidstiltak ”godkjent” for videre analyse Husk: dette er de spesielt vellykkede samarbeidene - totalomfanget er betydelig større

9 Telemarksforsking-Bø8 Et tilleggs-funn Vi nærmer oss en fullregionalisering av kommunene i landet 52 formaliserte regionråd i 1999 63 regionråd i 2002 - flere i vannskorpa Bottom-up prosess Kommunene har funnet sammen i naturlige regioner

10 Telemarksforsking-Bø9

11 10 10 samarbeidsområder dominerer (68 %) Renovasjon PPT Brannvern/alarmmottak Næringsmiddeltilsyn Næringsutvikling/reiseliv SUM 47% Revisjon Innkjøp Legevakt Vann og avløp Felles jord-/ skogbruksetat SUM 21%

12 Telemarksforsking-Bø11 Hva kan man utlede av hvilke tiltak som er meldt inn? Gamle ”samarbeids-travere” dominerer Områder med klare stordriftsfordeler eller der samarbeid er pålagt Lite samarbeid innen kjerneområder En svak indikasjon på en bevegelse i retning av mer forpliktende samarbeid ved at næring og styring/administrasjon er overrepresentert blant de nyere tiltakene …?

13 Telemarksforsking-Bø12 Motivasjon for å samarbeide

14 Telemarksforsking-Bø13 Antall partnere og økonomi Hovedtyngden har 2-6 samarbeidspartnere (72%) Få partnere: jord/skog, legevakt, brann/ulykke Mange partnere: innkjøp (33 stk) og VAR VAR-sektoren er samarbeidenes økonomiske tungvekter

15 Telemarksforsking-Bø14 Særlovsforankring 38 % av tiltakene er forankret i særlover Særlig gjelder dette på samarbeidsområder med mange vellykkede tiltak (brann/alarm, revisjon, næringsmiddeltilsyn og PP-tjeneste) 19 særlover blir nevnt De juridiske forhold rundt særlovssamarbeid er under utredning av HiO for KRD

16 Telemarksforsking-Bø15 Lovhjemmel for organisering av interkommunale samarbeid

17 Telemarksforsking-Bø16 Uklar rettstilstand utfordrer det interkommunale samarbeidet Domsavsigelser svekker §27 - ”en overflødig bestemmelse” Samarbeid som er egne rettssubjekter  IKS fra 1.1.2004 Hovedalternativer for organisering av forpliktende interkommunalt samarbeid ser da ut til å bli: 1. Vertskommuneordninger med kjøp/salg etter avtale 2. Interkommunalt selskap (representantskap + styre) Tydelige løsninger, men begge alternativer kan svekke styringsmulighetene for det enkelte kommunestyre Hvilke konsekvenser får dette for samarbeidsviljen?

18 Telemarksforsking-Bø17 Finansiering og utgiftsfordeling 33 % av samarbeidene har ekstern finansiering - Statlige institusjoner - Fylkeskommunen Utgiftsfordeling - Etter innbyggertall31 % - Etter bruk av tiltaket15 % - Fast beløp pr kommune11 % - Fast beløp + innbyggertall10 %

19 Telemarksforsking-Bø18 Resultatet av samarbeidene får toppkarakterer i forhold til ”ikke-iks” Samlet utgiftsnivå for kommunene Mer tjenester ut av hver krone Faglig kvalitet Rekruttering av fagpersonell Styring og kontroll (dog litt svakere her - mest negativ: PPT, revisjon, skog/jord)

20 Telemarksforsking-Bø19 Et bilde av kostnadseffektivitet i interkommunale samarbeid Uferdig undersøkelse - 3-4 casestudier Netto etableringskostnader Netto driftskostnader Stordriftsfordeler - kvalitet og økonomi Er det kostnadseffektivitet når en kvalitativ bedre tjeneste blir 100% dyrere?!

21 Telemarksforsking-Bø20 Rapporten Skal ferdigstilles og foreligge innen 1. mars 2003

22 Telemarksforsking-Bø21 Utfordringen for samarbeidet som alternativ Ta utgangspunkt i hvordan folk organiserer livet sitt innen naturlige regioner - arbeid, bosted, service Bli mer kreative og dristige! Våg å gå inn på nye samarbeidsområder der stordriftsfordelene synes åpenbare! Koordiner gjennom regionråd, samkommune eller interkommunalt selskap, - men gjør det!