Rask og god bosetting – kommunenes rolle Bjørn Gudbjørgsrud, 10.06.2008.

Presentasjon om: "Rask og god bosetting – kommunenes rolle Bjørn Gudbjørgsrud, 10.06.2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rask og god bosetting – kommunenes rolle Bjørn Gudbjørgsrud, 10.06.2008

2 Problem og løsning?

3 Kommunesektorens hovedutfordringer Arbeidskraft Økonomi Forventninger – rikdommens dilemma Hvordan kan flyktninger bli en ressurs ift utfordringene?

4 Holdningsendring – problem eller ressurs… SSBs middelalternativ – menn lever 8,1 og kvinner 7,9 år lenger, fertilitet 1,8 og 16 000 innvandrere pr år Forutsetter uendret standard Gir behov for nesten 2,5 ganger så høy sysselsetting i pleie- og omsorg og 1,5 ganger så høy i spesialisthelse Kilde: SSB, ØA 2/2008

5 Spørsmålet Hvordan får vi flyktninger til i større grad å bli en ressurs for arbeidskraftbehovet? - Holdninger - Kvalifisering Introduksjonsprogrammet - Må investere for å høste - Arbeidsrelevant nok? - Videre kvalifisering - NAV

6 Ny økonomisk ubalanse… TBU: På lang sikt må sektoren har netto drifts- resultat på 3 pst Økte kostnader har gitt svakere resultater Fører til at alle steiner snus – og kortsiktige kostnader kuttes, selv om de kan gi langsiktige gevinster Det kan ramme bosettings- og integreringsarbeidet (vilje/evne til å ta i mot og å investere i kvalifisering)

7 Spørsmålet Hvordan får vi bosetting og integrering til å bli en positiv investering i stedet for en negativ kostnad? - Integreringstilskuddet: Positiv utforming – rask integrering gir økonomisk gevinst. Handler også om holdninger, resultatkrav osv. - Kommunene reagerer på økonomiske incentiver – men vi er kanskje ikke alltid like flinke til å se langsiktige muligheter framfor kortsiktige utgifter? - Behov for noen endringer: Norskopplæring og nasjonal fullfinansiering

8 Rikdommens dilemma? Vi blir rikere. Og forventer mer Innbyggerne får stadig flere offentlig finansierte velferdstjenester Men økningen i offentlig velferd holder ikke følge med økningen i den private velstand Misforhold i behovstil- fredsstillelsen gir mis- nøye med tjenestene

9 Spørsmålet Trenger vi nye impulser til vår velferdsmodell – kan flyktninger og innvandrere bidra til det? - Gjør din rett – krev din plikt.. - Må alt være likt – hva med litt mer mangfold i den norske velferdsmodellen?

10 Dagens situasjon - bosetting 10 kommuner har sagt nei til bosetting 20 kommuner har ikke gitt svar på anmodningene 43 kommuner har innvilget færre vedtaksplasser enn anmodet Med andre ord: Vi har betydelige utfordringer.

11 To hovedutfordringer i bosettingsarbeidet Knapphet på egnede boliger. Påvirker både bosetting i kommuner som har fattet positive vedtak og politikernes holdninger til videre bosetting Vilje til å ta i mot det antallet kommunen anmodes om. Mange kommuner har redusert tallene i forhold til anmodningene Med andre ord: Et spørsmål både om holdninger, vilje og evne. Det siste finnes det praktiske løsninger på.

12 Viktig(st) på kort sikt Boligtilskuddet må opp – 40% er et rimelig nivå Bostøtten må forbedres og gjøres mer treffsikker Bedre kombinasjonsløsninger for startlån, bostøtte og boligtilskudd Kommunene må bli bedre på virkemidler og boligforvaltning Sett sammen en virkemiddelpakke for 2009 – kom i forkant ikke i etterkant.

13 Bosettingsmodellen fra 2001: Målsetting: Rask og Stabil bosetting Kriterier: Frivillighet og gode rammebetingelser Organisering: - Et nasjonalt utvalg fastsetter tall for neste år og fordeler antall fylkesvis. De følger opp bosettingsarbeidet - Antallet fordeles kommunevis innenfor hvert fylke av IMDi og KS - Anmodning sendes ut til kommunene. - KS og IMDi iverksetter nødvendige tiltak hvis målet om plasser ikke nås. Siden 2001 er antall bosettingskommuner redusert fra 380 til 220 ut fra følgende kriterier: - Størrelse og nærhet til sentra -Erfaringer med bosetting -Mottaksapparat -Arbeidsmarked og andre tilbud -Stabil bosetting

14 Innenfor dagens bosettingsmodell Anmode om økt antall plasser i kommunene som bosetter Utvide med kommuner i geografiske nærhet til andre bosettingskommuner – utnytte muligheter for interkommunale introduksjonsprogram IMDI må sørge for at nye bosettingskommuner får flyktninger i årene fremover – området egner seg ikke for ”hopp og sprett” Bruke flerårige vedtak – større del i år 1 og 2 Bosettingen skal være rask – men det er også viktig at den er stabil

15 Hva er KS opptatt av? Bidra til en stabil og god bosetting gjennom samarbeidsavtalen med staten (bosettingsmodellen). Sikre gode rammebetingelser på feltet Bidra til et sterkere fokus på bosetting på ledernivå i kommunene Motivere til interkommunalt samarbeid for å for bedre utnyttelse av tjenestetilbudet Etablere nettverk for erfaringsutveksling Råd og veiledning i praktiske løsninger i bosettingsarbeidet (f.eks bolig)

16 Hva er alternativene til dagens bosettingsmodell? Sverige. Man kan i stor grad velge selv hvor man vil bo. Dette har medført en enorm konsentrasjon i de største byene. Danmark. En ”rettferdig” fordeling til alle landets kommuner, basert på at alle kommuner skal ha samme andel innvandrere. Dette har medført at de større byene ikke bosetter.

17 Oppsummert Fra problem til ressurs: Nøkkelen er at flyktninger å innvandrere blir en del av løsningen på utfordringene Dagens bosettingsmodell bør opprettholdes, men forsterkes og justeres Vi trenger en virkemiddelpakke på kort sikt: Ressurser og kompetanse til bolig og integrering