BIT-programmet, EFFEKTMÅLING Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Effektmåling i utvalgte bransjer, november 2001.

Presentasjon om: "BIT-programmet, EFFEKTMÅLING Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Effektmåling i utvalgte bransjer, november 2001."— Utskrift av presentasjonen:

1 BIT-programmet, EFFEKTMÅLING Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Effektmåling i utvalgte bransjer, november 2001

2 Rasjonaliseringseffekter  Bedre grunndata og rutiner  Bedre produksjonsstyring og logistikk  Bedre statistikk og prognoser Strategiske effekter  Bedre markedsføring  Bedre kundeservice  Kontinuerlig kompetanseheving  Grunnlag elektronisk forretningsdrift

3 Bedrifts-effekter (eksempler) Block Watne (Bransje: Boligprodusentene)  Størst gevinster som følge av sentralisering av innkjøp, bruk av innkjøpsavtaler  Ca. 2% årlig økning i resultat siste årene Byggmakker Zeiner (Bransje: Byggevare)  Logistikk, innkjøp, lagerstyring  Effektivisering av arbeidsprosesser, bedre informasjonsflyt, kompetanseheving i organisasjonen, bedre kundeservice  Resultat økt med ca. 2% fra 1999 til 2000 Alsaker Fjordbruk (Br.: Fiskeri og havbruk)  Produksjonsoppfølging, økonomistyring, rasjonalisering, salgs- og markedsstøtte  Resultat 20% over gjennomsnitt i bransjen; 100 mill. i 2000

4 Bedrifts-effekter (eksempler) Stavanger Offset (Bransje: Grafisk/Viskom)  Bedre kundeservice som følge av forbedring i mange prosesser; bedre ordre- og produksjonsstyring, økonomistyring, rasjonalisering, salgs- og markedsstøtte  To årsverk innspart i administrasjon Bjørklund (Bransje: Gull og ur)  Sentralisering av innkjøpsbeslutninger  Resultatoppfølging og styring av personressurser etter ferdigheter  Resultat i butikkene økt med 7-8% fra 1999 til 2000

5 Spredningseffekter Boligprodusentene  78% (ca. 700) av bedriftene i bransjen Byggevare  70-80% (ca. 750) av bedriftene i bransjen Fiskeri og havbruk  65% (ca. 400) av bedriftene i bransjen Grafisk bransje  29% (ca. 100) av bedriftene i bransjen Gull og ur  38% (ca. 290) av bedriftene i bransjen

6 BRANSJE-EKSEMPLER SND BIT-programmet, EFFEKTMÅLING Effektmåling i utvalgte bransjer, november 2001

7 Boligprodusentene Effektivisering  Gjenbruk av data; kobling mellom tegning, kalkulasjon og ressursbehov  Elektroniske byggesaksblanketter gir mer effektiv søknadsbehandling  Ca. 700 av 900 bedrifter i bransjen bruker bransjesystemer; dvs. ca. 78% dekning Strategi  Grunnlag for EDI og e-handel  Kompetanseutvikling, ”etterutdanning”

8 Byggevare Effektivisering  Ca. 750 av 1050 bedrifter (utsalgssteder) i bransjen bruker bransjesystemer; dvs. ca. 70-80% dekning.  Bedre grunndata, fokus på vareregisterets betydning, medfører bedre rutiner og styring, samt bedre kundeservice. Strategi  Grunnlag for EDI og e-handel  Kompetanseutvikling

9 Fiskeri og havbruk Effektivisering  Ca. 400 av 600 bedrifter i bransjen bruker bransjesystemer; dvs. ca. 65% dekning  Bedre rapportering og kontroll  Bedre forutsetninger for internasjonal drift Strategi  Grunnlag for EDI og e-handel  Kompetanseheving

10 Grafisk bransje Effektivisering  50 brukerbedrifter og ytterligere 50 kontraktsfestede installasjoner av totalt 350 bedrifter; dvs. 29% dekning  To bransjeløsninger for administrative funksjoner  Effektivisering av alle ledd i administrasjon og produksjon Strategi  Grunnlag for elektronisk forretningsdrift  Kompetanseheving

11 Gull og ur-bransjene Effektivisering  170 brukere og ytterligere 120 kontraktsfestede installasjoner av totalt 760 bedrifter; dvs. 38% dekning  Standardisering har muliggjort korrekt og oppdatert statistikk og oversikter  Bedre logistikk og reduserte lagerkostnader Strategi  Grunnlag for EDI og e-handel  Kompetanseheving

12 BEDRIFTS-EKSEMPLER SND BIT-programmet, EFFEKTMÅLING Effektmåling i utvalgte bransjer, november 2001

13 Effekter i prosesser  Størst og mest synlige effekter i innkjøp: Desentralisert organisasjon med ”lokal” virksomhet, der det tradisjonelt (tidligere) har vært vanskelig å håndheve og ta ut gevinster som følge av sentrale innkjøpsavtaler inngått av konsernet Økonomiske effekter  Sentralisert IT-drift gir økonomiske fordeler  Resultat har økt med ca. 2% årlig de siste årene  BIT-prosjektene har bidratt til dette Strategiske effekter  Samordnet drift gir mer enhetlig opptreden i markedet

14 Effekter i prosesser  Nye og bedre rutiner vedr. logistikk, innkjøp, lagerstyring, funksjonelle styringssystemer  Læringsprosess i organisasjonen, mer utviklende og utfordrende jobber, øket helhetsforståelse blant ansatte Økonomiske effekter  Resultat har økt med ca. 2% fra 1999 til 2000 Strategiske effekter  Mer profesjonell kundebehandling og bedre kundeservice

15 Effekter i prosesser  Bedre produksjonsoppfølging, spesielt kontroll biomassestatus og sporing  Bedre økonomistyring, rasjonalisering, salgs- og markedsstøtte Økonomiske effekter  Resultat 100 mill. kr i år 2000, 20% over gjennomsnitt i bransjen  Bedre IT-løsninger har vært viktig for resultatforbedring Strategiske effekter  Kompetanseheving

16 Effekter i prosesser  Bedre ordre- og produksjonsstyring  Bedre økonomistyring, rasjonalisering, salgs- og markedsstøtte  Mye bedre oppfølging av kundene Økonomiske effekter  Spart to årsverk i administrasjonen  Bedre IT-løsninger har vært viktig for resultatforbedring Strategiske effekter  Kompetanseheving

17 Effekter i prosesser  Alt salg til butikker skjer gjennom hovedkontor (ikke agenter)  Aktiv resultatoppfølging av alle medarbeidere; den enkelte medarbeiders evner utnyttes bedre ved at selgere får ansvar for ”sine” beste produkter Økonomiske effekter  Redusert varebeholdning med 20-30%  Resultatforbedring i butikkene på 7-8% Strategiske effekter  Kompetanseheving, e-læring for alle ansatte  Synliggjøring av effekter skaper entusiasme og innsats blant alle medarbeidere