Helse- og miljøtilsyn Salten IKS

Presentasjon om: "Helse- og miljøtilsyn Salten IKS"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS
Etablert Interkommunalt selskap (IKS) 4 ansatte Kontor i Bodø Daglig leder: Katalin Nagy

2 Størrelse - avstander Salten 11 eierkommuner www.hmts.no
Hamarøy Steigen Værøy Meløy – Hamarøy: 317 km Bodø – Hamarøy: 220 km Bodø – Saltdal: 100 km Ca innbyggere Røst Sørfold Bodø Fauske Gildeskål Beiarn Saltdal Meløy Salten

3 Disposisjon: ”Eksempler på interkommunalt samarbeid”
Hvorfor interkommunalt samarbeid Hvordan – etablering og eksempler Suksessfaktorer

4 Hvorfor interkommunalt samarbeid?
Tilføre kommunene fagkompetanse de ikke har selv Ha tjenester som kommunene ser nytte av, trenger og som i en del saker er lovpålagt Samarbeid og løsninger utover kommunegrensene Sikre enhetlig saksbehandling i regionen Økonomisk besparelse Bidra til at innbyggerne får bedre helse og bedre miljø

5 Ulike interkommunale samarbeid
Vertskommune: Saksbehandler i en kommune utfører arbeid for andre kommuner etter egen avtale Interkommunale selskap (IKS)

6 Interkommunale selskap - etablering
Formell etablering - egen juridisk enhet Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven): Alle deltakere er kommuner, fylkeskommuner eller IKS Selskapsavtale: må vedtas av alle deltakerne Representantskap oppnevnes av kommunestyret Begrensning Lovverkets mulighet til å delegere Økonomi

7 Organisering av et IKS Representantskap Styre Administrasjon
Utpekes av deltakerne / kommunestyrene Utøver deltakernes eierskap Årsmøte og budsjettmøte Styre Velges av representantskapet Administrasjon Tjenesteyting

8 Etablering av Helse- og miljøtilsyn Salten
Omorganisering av interkommunalt næringsmiddeltilsyn i Salten: Deler over i statlig Mattilsyn, miljørettet helsevern ”til overs” Kommunene ønsket å beholde fagkompetanse innenfor miljørettet helsevern Nye oppgaver vurdert: Støy, avfall, forurensning, avløp Ulike behov store og små kommuner Økonomi

9 Prosjekt avfall Hjelpe kommunene med befaring, saksbehandling, kampanjer, prosjekter, etc som det ikke er naturlig at et avfallsselskap utfører. Avfallsselskapet (IRIS Salten) finansierer arbeidet.

10 ”Et renere Salten” Forsøpling, brenning: Befaring, saksbehandling, oppfølging: IKS utfører befaring, lager forslag til brev, følger opp frister Kommunen gjør vedtak – sender ut brev Lokal forskrift: IKS lager forslag til politisk sak med forskrift til kommunen. Åpen brenning m.m. Nedgravde oljetanker Nettopp brent Ryddet opp?

11 Metallinnsamling; kampanje 2006
”Et renere Salten” Metallinnsamling; kampanje 2006 Mål: Bli kvitt skjemmende og / eller forurensningsfarlig metallavfall Samarbeid kommune, HMTS og avfallsselskap Gratis levering på faste mottak og kortvarige midlertidige Organisering, informasjon, annonsering: HMTS Midlertidige lokale mottak: Kommunene Henting: Avfallsselskap Resultat: 1800 tonn mottatt

12 Avfallsfraksjoner – før og nå
Delegert kommunene i 2003 etter forurensningslovens § 48: ”Tilsyn med næringsavfall som i art eller mengde ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall”. Næringsavfall Husholdnings- avfall Delegert Forbruksavfall Produksjonsavfall NÅ: FØR: Spesialavfall Farlig avfall I og med at virksomhetene selv ordner med avfallet, ble kommunene delegert myndighet til å føre tilsyn, slik at dette ikke skulle bli ei hvilepute for virksomhetene. Målet med lovendringa var jo å gi virksomhetene større handlefrihet til å selv legge opp et system som passer, og ha muligheten til å spare inn kostnader ved å velge billigere løsninger, sortere mer og levere mindre restavfall, f.eks. I det hele tatt: virksomhetene skal bli mer bevisst avfallet de produserer ved at de selv må bestemme hva de skal gjøre med det. Ad figur: Tydelig at det har vært en del usikkerheter omkring myndighetsfordeling. I det hele tatt er dette et relativt nytt felt, og bare en liten del av Norges kommuner (18 av 431 = ca. 4 %. Status 1/1-06.) har vedtatt lokale forskrifter for tilsyn med næringsavfall. Altså er det mange kommuner hvor det ikke bedrives noe form for tilsyn med denne nye ordninga. MEN: delen som tidligere var produksjonsavfall ligger hos SFT eller fylkesmannen, litt avhengig av type bedrift og avfall. Men mange gråsoner (hva regnes som produksjonsavfall?) – derfor nok viktig å ha godt samarbeid med fylkesmannen for avklaring av slike spørsmål. Brev til alle landets kommuner fra MD, , pkt. 4: Kommunens myndighet til å føre kontroll med at besitter av næringsavfall håndterer dette forsvarlig, gjelder bare den delen av næringsavfallet som før lovendringen falt inn under kategorien forbruksavfall. […] Kommunene gis ikke myndighet til å føre tilsyn med besitter av annet næringsavfall, dvs. det avfallet som før lovendringen falt inn under kategorien produksjonsavfall. Innen det delegerte myndighetsområdet velger kommunen selv hvordan den vil legge opp tilsynsarbeidet. Det vil si at kommunen selv avgjør hvem det eventuelt skal føres tilsyn med og hvordan et slikt tilsyn skal gjennomføres. For å sørge for at kommunen ikke påføres økte kostnader som følge av arbeidet med å føre tilsyn med besitter av næringsavfall, delegeres kommunen myndighet til å fastsette forskrift om gebyr etter lovens § 52a TYDELIG UKLARHET OMKRING DISSE DEFINISJONENE! FM var usikker (trodde de visste, men tok feil), så vi har hatt noen runder på både det med definisjoner av avfallsfraksjoner og myndighet, samt myndighet til å vedta endringer i forskriften (gebyrendring)

13 Myndighet - avfall Husholdningsavfall: Kommunene (avfallsselskap)
Næringsavfall Tidligere forbruksavfall (papp, papir, restavfall, plast, trevirke, etc): Delegert kommunene / HMTS (gebyrfinansiert tilsyn) Tidligere produksjonsavfall: Fylkesmannen Farlig avfall: Fylkesmannen

14 Tilsyn deler av næringsavfall
Myndighet på begrenset fraksjon, men kan veilede generelt Andre fraksjoner: Kan anmode om opprydding eller melde videre til rette myndighet (fylkesmannen) Anmodet om opprydning

15 Byggeavfall - privat Ulovlig deponering av byggeavfall
Etter pålegg om levering til godkjent avfallsmottak: Ble gravd ned.

16 Samarbeid innenfor byggeavfall, kap 15
Gjennomgang av avfallsplaner saksbehandling innspill til byggesaksbehandler i kommunen Tilsyn/befaring på anleggsplassen rapport til kommunen Gjennomgang av sluttrapport Generell rådgivning

17 Suksessfaktorer for drift Suksessfaktorer for samfunnet
Ha det formelle på plass – sørge for politiske vedtak Aktivt samarbeid med kommunene Følge opp saker etter tilsyn/befaring Informasjon og rapportering til kommunene Suksessfaktorer for samfunnet Være til nytte for befolkningen; Ivareta helse og miljø Være til nytte for næringslivet; Tilsyn/befaring, veiledning, oppfølging Sikre at kommunale oppgaver løses på en god faglig måte Økonomisk besparende