Førsteamanuensis/ PhD May Thorseth Filosofisk institutt, Program for anvendt etikk, NTNU www.anvendtetikk.ntnu.no Etikk og redelighet i forskning NT-fakultetet 15.10.07 Fra Forskningsetikkloven: Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning, se www.etikkom.no/retningslinjer/forskningsetikkloven § 5, om uredelighet: Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.

Etikk og redelighet i forskning – hovedtema innlegg: Redelighet – retningslinjer: forskningsetikkloven, nasjonalt fakultetsmøte for realfag Utdanning i forskningsetikk ved NTNU – tverrfaglig arbeidsgruppe, oppdrag Program for anvendt etikk, ny nettportal under utarbeiding Forskeretikk: Forholdet veileder – veiledet: forskeretikk Rutiner, terskler, kultur Institusjonens og enkeltforskerens ansvar

Redelighet i MNT-forskning Vedtatt av nasjonalt fakultetsmøte i realfag 2006-06-11 Ad metode: Etterprøvbarhet hypotese – data – konklusjon Fullstendighet i analysen Tilgjengelighet data Dokumentasjon av beregninger Ad negative funn: Journalføring av ikke-konkluderende resultater Ad publisering og medforfatterskap: Følge internasjonal tradisjon innen fagområdet Vancouver-reglene, se http://www.icmje.org/sponsor.htm som krever at alle forfattere på en publikasjon må tilfredsstille 3 hovedregler: Vesentlig bidrag til ide og utforming, eller datainnsamling, eller analyse og tolkning av data Utarbeiding av manuskriptet eller kritisk revisjon av artikkelens intellektuelle innhold Godkjenning av artikkelversjonen som skal publiseres.

Redelighet i MNT-forskning forts. Ad medforfatterskap, forts.: Forskerens institusjon har ansvar for sikring av kvalitet og sporbarhet av resultatene Kolleger har ansvar for varsling ved mistanke om feilaktig fremskaffelse av resultater Ad utdanning i etikk: Holdninger til forskningsetikk må inngå tidlig i forskerutdanningen Veiledning om redelighet et institusjonsansvar Ad forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, se http://www.etikkom.no/retningslinjer/nent

Utdanning i forskningsetikk ved NTNU (1) Arbeidsgruppe nedsatt av Forskningsutvalget ved NTNU høsten 2006: Geir Jacobsen (medisin) Lars Sætran (IVT) Per Anders Eidem (DION) Ragnar Torvik (SVT) Ruth Hagen Rødde (prorektors kontor) May Thorseth (HF og Program for anvendt etikk) Oppdrag: Utarbeide forslag til etiske retningslinjer.

Utdanning i forskningsetikk ved NTNU (2) Skjæringsfeltet mellom jus, etikk og moral: Spørsmålet om god kvalitet i forskningen trenger juridiske retningslinjer, og slike har vi mange av. Så mange at det etter hvert oppleves som et problem av forskerne, både fordi det er vanskelig å holde oversikten, men også fordi det fins etiske og moralske spørsmål som ikke kan uttømmes med henvisning til juridisk lovregulering. Den viktigste problemstillingen er imidlertid denne: Hvordan få forskere til å produsere kvalitativt god forskning ut fra riktig motivasjon? Dette spørsmålet retter et kritisk søkelys mot den økende tendensen til ekstern kontroll uten indre selvjustis. Som illustrasjon kan vi tenke på forskjellen mellom å avstå fra uredelighet fordi det fins straffetiltak dersom man blir oppdaget, og å avstå fra uredelighet fordi det er uforenlig med forskningens indre ethos om å bygge kunnskapen videre.

Utdanning i forskningsetikk ved NTNU (3) NTNUs etikkportal under utarbeiding, sentralt står 10 fokuspunkter for forskningsetikk: Forskningsprosessen: kontrakter og rapporteringsrutiner Regulering av forholdet mellom veileder og stipendiat/student Avtaler om publisering og bruk av data Godkjenninger og meldinger av forskningsprosjekter Utfordringer i flerfaglige prosjekter Håndtering av interessekonflikter Forebygging av uredelighet Varsling av forskningsfusk og uredelighet Akseptable og uakseptable relasjoner Åpenhet om bruk av forskningsresultater For hvert punkt kommer case og henvisning til regelverk, litteratur med mer.

Forskningsetikk og forskeretikk Rutiner, terskler, kultur som regulerer forholdet veileder/ veiledet mht: Formalia (kontraktskriving med mer) Skifte av veileder Tilbakemeldingsrutiner mht egnethet Publiseringstidspunkt Medforfatterskap Med mer

Ad arbeid med nettportal Vi ønsker innspill fra fagmiljøene mht gode case som illustrerer viktigheten av god forskningskultur - det henger sammen med både god forskeretikk og god forskningsetikkg Eksempler: Om data ikke er sporbare svekkes påliteligheten til forskningsresultatene Om forskere opptrer uredelig svekkes allmennhetens tillit til forskningen Om terskelen for å bytte veileder er urimelig høy svekkes kandidatens mulighet til å yte optimalt Om enkeltstående resultater fra større forskningsprosjekt smøres tynt og spredt utover ulike publiseringer kan andres bruka av resultatene svekkes (vanskelig å få oversikt) Dersom resultater publiseres for sent pga venting på best mulig kanal kan viktige forskningsfremskritt treneres Interessekonflikter kan svekke legitimitet til både forsker og forskning (forskningsetikk og forskeretikk) Vi ønsker gode konkrete eksempler fra fagmiljøene!