Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen kommune

Anne Loennechen januar Utestengning eller inkludering? Dersom vi ønsker at våre tjenester skal være til hjelp må vi etablere tjenester basert på dokumentert kunnskap om hva som virker. Dersom vi ønsker at våre tjenester skal nå publikum må vi sørge for tilstrekkelige, differensierte og tilgjengelige tjenester Dersom vi ønsker at våre tjenester skal bidra til å hjelpe mennesker ut av avhengighet til rusmidler og endre/bedre deres livssituasjon må ha vi kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk og om hva som skaper endring. Dersom vi ønsker å bidra til å bedre livssituasjonen for mennesker som har rusmiddelrelaterte problemer må vi samarbeide

Anne Loennechen januar Hvilke kilder til kunnskap har vi? Forskning. Dersom vi ønsker å bidra til endring og bedring av menneskers livssituasjon må vi lytte til hva forskning sier om hva som er god hjelp, for hvem og i hvilke situasjoner. Systematisering av brukernes erfaringer. Dersom vi ønsker at våre tjenestetilbud skal være i tråd med brukernes behov må vi lytte til brukerne. Pårørendes erfaringer. Dersom vi skal utvikle hensiktsmessige tjenester må vi lytte til pårørende og deres erfaringer. Tjenesteyternes erfaringer. Dersom vi skal ”treffe” med våre tjenestetilbud, må tjenesteyternes erfaringer systematiseres, resultat dokumenteres og tjenestene evalueres.

Anne Loennechen januar Tilstrekkelige og tilgjengelige tjenester Spesialistnivå – Tverrfaglig spesialiserte behandling - TSB VENTETID – Helse Vest: Avrusning: 2 instit. fra 5 til 9 ukers ventetid Poliklinisk behandl:14 instit. fra 3 til 20 ukers ventetid Døgn korttid: 4 instit.: fra 12 til 32 ukers ventetid Døgn langtid: 7 instit.: fra 4 til 31 ukers ventetid Kilde: Fritt sykehusvalg 12/1-09. Rus og avhengighet, narkotika Er tjenestene tilpasset brukernes behov? Er det tilstrekkelig kapasitet? Er det tilstrekkelig differensiert? Er ventetiden en trussel mot menneskers helse?

Anne Loennechen januar Tilstrekkelige og tilgjengelige tjenester Innsatser og tjenester i kommunene Bolig Meningsfyllt hverdag – aktiviteter, arbeid Tilhørighet Helsetjenester Sosiale tjenester Støtte og oppfølging Er tjenestene tilpasset brukernes behov? Er det tilstrekkelig kapasitet? Er det tilstrekkelig differensiert? Er manglende kapasitet en trussel mot rusmiddelavhengiges helse? Medfører manglende kapasitet utestengning fra andre viktige behandlings- og tjenestetilbud?

Anne Loennechen januar Pasientrettigheter Medfører formelle rettigheter automatisk rett og vett innen rusfeltet? Eks.: Pasientrettighetsloven. Rett til nødvendig helsehjelp – fristbrudd. Statens helsetilsyn. Prøver vi å innsnevre pasientrettighetene for rusmiddelavhengige grunnet manglende ressurser?

Anne Loennechen januar Hvordan organiserer vi våre tjenester ? Er de tilgjengelige ? Er de fleksible? Er de forutsigbare? Er det kontinuitet?

Anne Loennechen januar Kompetanse - kunnskap Har vi tilstrekkelig kunnskap? Om rus- og avhengighetsproblematikk? - Om avhengighetens vesen og ambivalens? Om hva som skaper endring? - Hva vektlegger vi? Støtte og mestring? Straff og kontroll? Om hva som eksisterer av øvrige tjenestetilbud og vår plass i helheten? Er vi åpne og nysgjerrige for ny kunnskap og erfaringer som er gjort, også utenfor våre landegrenser?

Anne Loennechen januar Kompetanse. Holdninger Begrepsbruk – Ikke motivert – Selvforskyldt – Ikke mottakelig for hjelp – Manglende boevne – Manglende arbeidsevne – Kan ikke nyttiggjøre seg behandling- behandlingsresistent – Kronikere – de uhelbredelige – Du har fått så mange sjanser, vi må prioritere andre – NIMBY – not in my backyard Bidrar vår begrepsbruk til stigmatisering og utestengning?

Anne Loennechen januar Samarbeid Samarbeid er å bruke hverandres forutsetninger og kompetanse for å nå et klart og felles mål. Forutsetningene og kompetansen til de som samarbeider vil være forskjellig. Man har noe som andre ikke har, noe som er et viktig bidrag på veien mot målet. Den som søker hjelp er den viktigste samarbeidspartneren. Vi må ikke betrakte den hjelpesøkende som en ensidig mottaker av tjenester, men en aktiv deltaker i sin egen endringsprosess. Brukeren er i sentrum av sitt eget liv og må derfor være i sentrum av sin egen behandling og rehabilitering. Blir rusmiddelavhengige utestengt fra viktig og riktig hjelp grunnet manglende samarbeid og samordning?

Anne Loennechen januar MÅL Bedre livssituasjonen for mennesker med rusmiddelrelaterte problemer; arbeide for å redusere fysiske, psykiske og sosiale skader som følge av rusmiddelbruken. Øke den enkeltes evne til mestring og egenomsorg Rusmiddelavhengige er like forskjellige som befolkningen forøvrig

Anne Loennechen januar Perspektiver Dersom vi ønsker å hjelpe mennesker som har rusmiddelrelaterte problemer må vi ha flere perspektiver i arbeidet: Skadereduksjon Habilitering Rehabilitering Komplementære perspektiver

Anne Loennechen januar HVORDAN SKAL VI NÅ MÅLENE? Vårt utgangspunkt må være: Hvordan vi kan inkludere flest mulig av de menneskene vi er ment å yte tjenester til og ikke hvordan vi kan utarbeide regler for å utestenge de vanskelige Det fordrer at vi drar i samme retning og samtidig i riktig retning.

Anne Loennechen januar Utfordringer Svart – hvit -tilnærming: ”Norsk rusmiddelpolitikk har ingen forbedringsområder” - ”Norsk rusmiddelpolitikk har spilt fallitt” Vi må videreutvikle det som er bra og arbeide for å øke kapasiteten av kvalitativt gode og differensierte tjenester Vi må videreutvikle og øke vår kompetanse Vi har behov for tverrfaglig tilnærming, ikke tverr faglig tilnærming Vi må videreutvikle og øke samarbeid og samhandling Vi må holde fram de gode eksemplene Vi må være åpne for andres erfaringer og dokumenter kunnskap om hva som virker for hvem i hvilke situasjoner, også når det kommer fra utlandet Vi må planlegge for framtiden

Anne Loennechen januar Fra ord til handling Jeg er optimist!