Kommunal medfinansiering - underfinansiert reform eller mulighetsvindu for bedre lokale tjenester? Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Helse- og omsorgsavdelingen Bodø kommune

Kort om Bodø kommune Ca 50000 innbyggere Fylkeshovedstad Universitetsby fra 2011 Vertskommune Nordlandssykehuset Forsvars- og flyby En by i vekst Folkehelseperspektiv

Helse- og omsorg i Bodø kommune Budsjett på ca 1,1 milliard kroner Boliger og institusjoner til pleie- og omsorgsformål 303 sykehjemsplasser (49 korttids) + 16 midlertidige plasser 113 Bokollektiv/bofellesskap med personell tilknyttet hele eller deler av døgnet 277 leiligheter uten personell tilknyttet Rehabilitering Dag- og aktivitetstilbud Forebyggende hjemmebesøk Frisklivsentral Prosjekt Hjemmerehabilitering

Flinkest i klassen….. Status september – 0 døgn å betale Status november – 2 -3 døgn… Hele sektoren har mobilisert dobbeltrom i institusjonene Merforbruk i hjemmetjenestene Nytenkning og utviklingsorientert Rekrutterer godt Positiv omtale

Bare rosenrødt? Økning sykefravær Budsjettutfordringer Sesongrelatert? Budsjettutfordringer Korttidsplasser forbeholdt utskrivningsklare - færre får avlastningstilbud Flere må vente lenge på heldøgns tilbud Flere i dobbeltrom Balansegang

Den største regningen har vi ingen kontroll på Medfinansieringen høyere enn forventet Frigjort kapasitet – nye pasienter i sengene Villet politikk Økt produksjonskrav til sykehuset – men tilskudd for kommunal medfinansiering økes ikke tilsvarende Effektivisering i sykehus? Levere regningen til kommunen? Svarteper? Styringsdata – kilde til kunnskap eller frustrasjon? Ingen kontrollfunksjon - korrekt koding?

Hvilket valg hadde vi? Gjøre ingen ting nytt og se hvordan det går? Sette inn tiltak for å redusere kostnader for bruk av sykehuset? Medfinansiering – liten påvirkningsmulighet Utskrivningsklare – stor påvirkning

Medfinansiering 2012 Innertier for Bodø Store variasjoner for kommunene

Underfinansiert? Sårbart, enkeltskjebner gir store variasjoner som blir veldig synlig i små kommuner Vi mottar regning på aktivitet som vi ikke har kontroll på Finansieringsordningene påvirker hvordan vi agerer Økonomi er en tungtveiende faktor. Pengene kommunene har mottatt går tilbake til sykehusene. Sykehushistorie – praksis som kommunene betaler en del av regningen av. Er den til vår gunst? Tilskuddsordning institusjon – bofellesskap : liten fleksibilitet Underfinansiert? Pengene går til å betale en sykehusregning – det ligger ikke mer i denne pengepakken. I tillegg er det uforutsigbart – jfr stor variasjon

Medfinansiering tar ikke høyde for samfunnsendringen som må til Mentaliteter og holdninger som må endres 90-10 – regelen – det er andre sektorer som kan forebygge uhelse Ikke penger for å styrke forebygging og rehabilitering Refusjonsordninger tilpasset ny virkelighet? Ny oppgavefordeling mellom leger og sykepleiere? Refusjonsordningene Sårbehandling – legekontor vs hjemmetjenesten : egenandel + kostnader sårutstyr Diabetesoppfølging Blodprøvetaking Hvem betaler for hva hvor/når?

Mulighetsvindu for bedre lokale tjenester? Adferd styres av økonomiske rammebetingelser Individets valg og fellesskapets interesser – hvordan endre det? Pengene i medfinansieringen er bundet Individuell frihet vs Storsamfunnets tilrettelegging/restriksjoner Nød lærer nøgen kvinne at spinne Mulighetsvinduet må vi bygge selv. Vi må investere i nye arbeidsformer og kompetanse nå - Hverdagsrehabilitering Frisklivsatsing Forbyggende tiltak alle aldersgrupper – hele livsløpet

Konklusjon Pengene til medfinansiering gir ikke noe handlingsrom Handlingsrom må kommunene finne på annet vis