Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KS Samhandlingsreformen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KS Samhandlingsreformen"— Utskrift av presentasjonen:

1 KS Samhandlingsreformen
Rett behandling - på rett sted - til rett tid Samhandlingsreformen –retningsreform og mulighetsreform! Liv Overaae, KS MBO 6.februar 2012 God dag – takk for at jeg fikk lov å komme!

2 KS Samhandlingsreformen
KS representerer 19 fylkeskommuner 429 kommuner 500 bedrifter ansatte politikere 333 milliarder kroner Kartgrunnlag Copyright © Statens kartverk, Norsk Eiendomsinf. og Asplan Viak Internet AS KS KommuneSektorens organisasjon

3 KS Samhandlingsreformen
Medlemsforankring Utfordringer Konsekvenser Interessepolitikk Faste møter med staten Høringsuttalelser Innspill til konkrete områder Faglig beredskap FoU prosjekter Relevante fagmiljø Ressurspersoner

4 KS Samhandlingsreformen
Virkemidler: Samarbeidsavtaler Økonomiske virkemidler Legetjenesten Øyeblikkelig hjelp – døgntilbud Folkehelse Forskning og kompetanse Brukermedvirkning Lokalt selvstyre

5 Helse der folk bor – vårt felles oppdrag
KS Samhandlingsreformen Helse der folk bor – vårt felles oppdrag Kommunen har ansvar for befolkningen Utgangspunkt i innbyggerens/brukerens behov Kommunen har ansvar for samfunnsutviklingen Kommunenes har ansvar for en rekke deltjenester Kommunehelsetjenesten som grunnmur Behov for ledelse og styring Kommunens samfunnsoppdrag kan uttrykkes slik – og det er jo ikke noe nytt

6 Målene med samhandlingsreformen
KS Samhandlingsreformen Målene med samhandlingsreformen Økt livskvalitet for den enkelte Mer helhetlige og koordinerte tjenester Dempet vekst i bruk av sykehustjenester KS støtter hovedintensjonen og målene med samhandlingsreformen. Det er viktig å sikre et bedre koordinert tilbud til pasienter med behov for sammensatte tjenester. Demografisk og teknologisk utvikling, lokale forutsetninger og tilgang til kompetanse tilsier at arbeidsdelingen mellom nivåene vil måtte endres over tid.  

7 Samarabeidsavtaler kommuner-helseforetak
KS Samhandlingsreformen Samarabeidsavtaler kommuner-helseforetak Utvikle den ”gylne sone” mellom spesialist- og primærhelsetjeneste gjennom samhandling slik at pasientene opplever et sømløst behandlingsforløp og en koordinert helsetjeneste Det skal inngås avtaler. Svært viktig redskap, forpliktende avtaler. Fristen for første del av avtalene var HOD har utgitt en veileder og mal for avtalene som forhåpentligvis vil være til god hjelp for kommuner og helseforetak når de skal utarbeide avtalene. Tidsperspektivet er kritisk, mye som skal beskrives på viktige områder, men KS skal gjøre det vi kan for at kommunene skal lykkes med dette. Tidsperspektivet i seg selv kan oppleves som et dilemma. Går det for raskt eller for sakte? Vi kan selvsagt frykte at det skjer for lite (masse møter, avtaler, målinger. Ingen forskjell for pasient/ innbygger). Og vi kan frykte at det skjer for mye og for raskt (nye oppgaver, ikke penger, ikke kompetanse, dårlig kvalitet). Tidsperspektivet må drøftes mellom partene, de som er ansvarlige i helseforetakene og kommunen. Realistiske planer. Og planer som innebærer å ta brukerne med på råd på utvikling av tjenestene.

8 KS Samhandlingsreformen
Vi må ly Det er mange dilemma med reformen: Hva er nytt og hva er mer av det samme? Hvor klart bør det være? En skrittvis innføring vil medføre ulikhet i tilbudene. Og det må respekteres. Reell likeverdighet og respekt for hverandre. Vi har ulikt ståsted, ulikt ansvar og ulikt perspektiv. Sammen skal vi klare å skape bedre og mer sammenhengende helsetjenester for innbyggerne! På flere områder ser vi en asymmetri. Helseforetakene er spesialiserte og diagnosefokuserte. De har ett fokus, sektorperspektiv og hierarkiperspektiv. Foretaksorganisert. Kommunene er mange, er ulikt organisert. De har mange andre oppgaver enn ”helse”, et territorielt/ innbyggerperspektiv. De er demokratisk styrt. Kommunene må håndtere ulike samarbeidslinjer – intrakommunalt samarbeid, interkommunalt samarbeid og samarbeid med helseforetakene. Kommunene er ulike og vil kunne ha ulike løsninger og prioriteringer – vil det være aksept for lokaldemokratisk styring?

9 Økonomiske virkemidler
KS Samhandlingsreformen Kommunal medfinansiering (20%) Betaling for utskrivningsklare pasienter Hvilke pasienter kan kommunene forhindre innleggelse av? Fortsatt usikkerhet til estimatene, men …. De viktigste gruppene kommunene kan forhindre innleggelse for er Rehabilitering Lungebetennelser Hjertesvikt KOLS Palliasjon

10 Kommunene og legetjenesten
KS Samhandlingsreformen Kommunene og legetjenesten Fastlegereformen - vellykket Fastlegetjenesten - selvstendig næringsdrivende En styrking av kommunenes ”sørge for”-ansvar . Tre forhold krever styring: Sikre befolkningen tilgang på legetjenester og medisinsk hjelp Sikre at kvaliteten i legetjenesten er tilfredsstillende og møter nasjonale krav Sikre en riktig prioritering av ressursene i kommunehelsetjenesten Fastlegereformen har vært en suksess og på mange måter løst de utfordringer den var ment å løse

11 Hovedstrømmer ved innleggelser
KS Samhandlingsreformen Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Innleggelse 2 millioner henvisninger Legevakt 40% 60% 25% Fastlege Det er beregnet at primærlegene skriver ut om lag 2 millioner henvisninger per år. Unntakene er i volum av liten betydning. Henvisninger fra primærhelsetjenesten har de siste årene medført omlag 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner og 1,3 millioner opphold i sykehus per år (3). Av oppholdene har om lag 800 000 utgjort planlagte/elektive døgn og dag innleggelser og 550 000 har vært øyeblikkelig hjelp innleggelser. Øyeblikkelig hjelp har på denne måten utgjort 40 % av alle innleggelsene (døgn og dag), evt. 2/3 (67 %) av døgnoppholdene. Poliklinikk Øyeblikkelig hjelp 37% 75% 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner 37% Vanlig henvisning NTNU

12 ”Omsorgs- og rehabiliteringskjeden”
KS Samhandlingsreformen ”Omsorgs- og rehabiliteringskjeden” Hovedstrømmene ved utskriving Sykehjem Hj. sykepl Bolig opphold Død 2% 8% Mens det finnes relativt god statistikk og forskning på innleggelser, er det vanskeligere å finne noe vedrørende utskriving av pasienter ([i]). Vi vet at om lag 18 000 årlig dør i sykehus, hvilket er samme antall som i sykehjem, men forløpet til resten som blir utskrevet, har vi i Norge ingen tallmessig oversikt over. Mindre enn halvparten av epikrisene forteller hvor pasienten er sendt, implisitt hvem som konkret skal ta over ansvaret. I en undersøkelse av pasienter over 75 år ved Aker sykehus ble 78% skrevet ut til hjemmet, 16% til institusjon og 6% døde, men ikke noe om hvor mange som fikk hjemmetjenester. Resultatet er et bilde som langt på vei er et ”selvgrodd” samhandlingsmønster preget av stort innslag av uformelle rutiner, og stor variasjon mellom kommuner og mellom sykehus.

13 Øyeblikkelig hjelp døgntilbud
KS Samhandlingsreformen Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Plikt for kommunene sørge for døgntilbud for personer med behov for øyeblikkelig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste innen 2016. Eks.: Fosen; KOLS-pasienter med forverring av tilstanden. Pasienter med ubehag eller smerter i magen. Pasienter med kjent angina pectoris og smerteanfall. Kreftpasienter med forverring av smerter.

14 KS Samhandlingsreformen
Ledelse og folkehelse Individuelle valg og den enkeltes ansvar Kost-nytte av forebygging Økt kommunalt ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid Dilemma: Den grenseløse oppgave? Sum Selv om mer forebygging og vekt på helsefremmende arbeid er viktig og riktig, må det også på dette området prioriteres. Man kan ikke gjøre alle oppgaver som er mulige eller tenkelige. Kommunene bør begynne med forebygging og helsefremmende arbeid der mulig helsegevinst er størst! Første skritt på veien er å skaffe en egen oversikt over helsetilstanden og hva kommunen kan iverksette av effektive tiltakme litt om dette – hvordan ser dere dette i deres eget arbeid?

15 KS Samhandlingsreformen
Ledelse og folkehelse Kjennetegn ved befolkningen Kunnskap om sykdomsforekomst Kunnskap om påvirkningsmuligheter Effekt Kost- nytte Vil vi det ? Det er forskjell på å forebygge sykdom og fremme helse Gruppetiltak vs individ tilnærming Adressere oppmerksomhet og ansvar til rett beslutningsnivå

16 Robuste fagmiljø, forskning og kompetanse
KS Samhandlingsreformen Robuste fagmiljø, forskning og kompetanse Plikt til medvirkning til forskning Forskningsbasert kunnskap, praksisnær, er en forutsetning for kontinuerlig kvalitetsforbedring Behov for forskning for å: styrke kvaliteten på tjenestene og utvikle tjenestene, forbedret praksis for å drive mer effektivt for å utvikle mer robuste fagmiljø Kompetanse og kapasitet nøkkelfaktor for å lykkes med reformen; helsefaglig, plan- og analyse, folkehelse, forebygging…. Hva er de nødvendige tiltakene? Kompetanse nøkkelen, suksessfaktoren for å lykkes. Ikke kompetente folk, ikke mulig. Utvikle ny kunnskap, ikke «bare» å flytte personell fra HF til kommunesektoren. Viktig at utdanningene i langt større grad legger til rette for og har sin oppmerksomhet på den kommunale praksisen, den nye kommunerollen. For eksempel mer praksis i kommunesektoren, praksis som følger brukeren/ pasienten.. Noen større kommuner inngår forpliktende avtaler om å bli universitetskommuner, dvs et samarabeid om utdanning av helseprofesjoner. Kommunale praksisplasser blir brukt målrettet i utdanningen. Og i hvilken grad tar helseforetakene imot lærlinger i helsefag? Er det noen av deres profesjoner som har eller burde hatt praksis i spesialisthelsetjensten? Spesialisthelsetjesnten har en veilednignsplikt overfor komunene- hvordan praktiseres den? Må kommunen betale? Blir de kalt inn på kurs? Har dere eksempler på hvrodan denne veieldnignsplikten praktiseres? - Og blir deres kompetanse anerkjent? Hvilken kompetanse trenger vi? Både mer kapasitet og kompetanse. Flere leger, sykepleiere, fysioterapeuter, helsefagarbeidere. Flere ergoterapeuter, aktivitører. Flere med plan-, økonomi- og analysekompetanse. Det som er viktig, konf bilde nr…, og som så tydelig fremkommer i Hagen-utvalget, er at vår oppmerksomhet må være på mestring funksjon, forebygging. Ikke bare diagnoser og sykelighet. Og vi trenger ledere, som vil og kan ta ansvar, og som vil lykkes med reformarbeidet.

17 KS Samhandlingsreformen
Brukermedvirkning ”Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukerens erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte best mulig hjelp. Et viktig mål er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar.” Kilde: Helse og omsorgsdepartementet Brukernes erfaring vs tjenestens faglig ansvar •Mål: økt innflytelse (autonomi) og økt tjenestekvalitet

18 KS FOU -Telemarksforskning 2011: Brukermedvirkning i pleie og omsorg
KS Samhandlingsreformen KS FOU -Telemarksforskning 2011: Brukermedvirkning i pleie og omsorg Strukturelle virkemidler Ulike nivåer Prosessuelle virkemidler Brukerundersøkelser Fritt brukervalg BPA Debattheftet: Brukermedvirkning i pleie- og omsorgssektoren er viktig for utvikling av tjenestene og brukernes opplevelse av kvalitet. En fersk undersøkelse viser at kommunene gjør mye, men også at det er rom for å bli enda bedre. Undersøkelsen som er utført av Telemarksforsking på vegne av KS viser at bruk av ulike ordninger for brukermedvirkning varierer mye mellom norske kommuner. Strukturelle virkemidler: Brukerundersøkelser –Gjennomgående positive resultater –Men gir de et riktig bilde? –Brukes de for å legitimere at kvaliteten er god? Prosessuelle virkemidler: Brukerråd på kommunenivå –Sektornivå (resultatenhet) –Tjenestenivå (avdelingsnivå) •Forutsetning for at disse fungerer –Relevante saker (rettigheter) –Klargjøring av roller –Kompetanse •Utfordringer –Rekruttering av representanter –Representativitet I 2008 hadde vel halvparten av norske kommuner innført serviceerklæringer i pleie- og omsorgssektoren, mens bare en håndfull kommuner hadde ordninger med fritt brukervalg. Det er fortsatt et fåtall som benytter seg av muligheten til å velge en annen tjenestetilbyder (rundt 10 %). Samtidig er det slik at brukermedvirkning primært foregår i form av individuell tilpasning i de daglige relasjonene mellom mottaker og yter. Denne brukerrettingen av tjenestene fanges i liten grad opp foreliggende undersøkelser. Utfordringer for flere Rapporten peker på noen gjennomgående utfordringer i forhold til de mest brukte ordningene for brukermedvirkning som brukerråd og brukerundersøkelser. Det handler om at kommunen bør være bevisst hensikten med tiltaket og ikke minst hvordan forslag og forbedringsbehov skal tas inn i kommunens beslutningssystem. Forskerne i undersøkelsen stiller også spørsmål ved hvor godt brukerundersøkelser faktisk gjengir brukernes interesser, ønsker og behov. Effekt for tjenestetilbudet Undersøkelsen viser at bruk av de ulike ordningene for brukermedvirkning ikke automatisk fører til bedre kvalitet på tjenestene, og at slike tiltak ikke har vært en driver i å øke kostnader ved tjenestene. Funnene her må imidlertid ses i sammenheng med et poeng som forskerne framhever – og som også er et resultat av caseundersøkelsene; at den viktigste brukertilpasningen av tjenestene skjer i dialog hver dag mellom den som gir og den som får en tjeneste. Det mest krevende Når brukerne ikke har et språk eller når det settes grenser for brukerens vilje og frihet, som for eksempel ved demente brukere, blir spørsmålet om medvirkning vanskelig. Erfaring viser at det da er viktig å ha åpenhet om grensesetting og metodebruk – og ikke minst ha arenaer for diskusjoner for å ivareta brukerretting på en etisk god måte. Det er nettopp dette som er ambisjonen med prosjektets debatthefte som er tiltenkt helsearbeidere og ledere i helsesektoren og som henter eksempler som grunnlag for debatt fra rundt 20 kommuner. Dokumentasjonen Resultater fra undersøkelsen er da også bakgrunn for et debatthefte med 20 historier fra praksisfeltet. Dette gir muligheter for refleksjon og læring. Debatthefte fra prosjektet er klart til bruk og kan lastes ned nede på siden her eller bestilles. Heftet inneholder ulike historier om hvordan brukermedvirkning utøves i praksis, hva slags utfordringer brukermedvirkning kan representere og hvordan det er mulig å gjøre brukermedvirkning reell. Heftet koster kr 100 og kan bestille på denne e-post adressen: Det gis rabatt ved kjøp over 25 stk.

19 Statlig styring – lokalt selvstyre
KS Samhandlingsreformen Statlig styring – lokalt selvstyre Lokal folkevalgt styring Samsvar ansvar og myndighet Ønsker om like tjenestetilbud og statlig styring. Faglige normer, direktiver og forskriftsfesting Dilemma: Lokal tilpasning eller økt likhet? - Hva eller hvem skal styre? Bør valg gjøres av statlige fagmyndigheter eller av lokale fagpersoner underlagt folkevalgt styring? Det vil alltid være fokus på ulikheter i helsetilstand og ulikheter i tjenestetilbud. For sterk statlig styring vil både kunne undergrave kommunenes myndighet og reelle ansvar, og samtidig bidra til større ulikhet fordi tiltak ikke tilpasses lokale forhold og behov. Et økt ansvar vil innebære at ledere og politikere lokalt må ha stor evne og vilje til prioritering i vanskelige saker. Og da vil de ha behov for god styringsinformasjon som sier noe om kvalitet på tjenestene, kostnader, hvem får tjenester i kommunen. Lokalpolitisk handlingsrom er en forutsetning for å lykkes med reformen. Lokalpolitiske prioriteringer må aksepteres, og det må gis rom for tilpasninger av tjenestetilbudene ut fra lokale behov, basert på lokalpolitiske skjønn. Dilemma: Lokal tilpasning eller økt likhet?

20 Hvorfor lykkes Samhandlingsreformen
KS Samhandlingsreformen Hvorfor lykkes Samhandlingsreformen Bred enighet om utfordringsbildet Mange gode samhandlingsprosjekter er allerede i gang Stort engasjement lokalt Vekt på lokal utvikling i reformen


Laste ned ppt "KS Samhandlingsreformen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google