Problematferd i skolen – rådgivers rolle Innhold teori/forståelse rundt disse problemene Praktiske konsekvenser ift forståelsene hva blir eventuelt rådgivers rolle i forhold til disse forståelsene

problematferd i betydningen: tilpasningsvansker disiplinproblemer Teori Begrepsavklaringer problematferd i betydningen: tilpasningsvansker disiplinproblemer atferdsvansker psykososiale vansker emosjonelle vansker samhandlingsvansker

Definisjon ”Atferdsproblemer i skolen er elevatferd som bryter med skolens regler, normer og forventninger. Atferden hemmer undervisning og læringsaktiviteter og dermed også elevens læring og utvikling, og den vanskeliggjør positiv samhandling med andre”(Ogden 2002)

Sammenhenger mellom atferdsproblemer og psykososial belastning Ressurser og kompetanse høy Disiplin og trivsel problemer utvikling og situasjons bestemte problemer Avgrensede problemer Multi -problemer lav psykososial belastning Høy

Atferdsproblemer og sosial kompetanse Det synes å være en klar sammenheng mellom atferdsproblemer og sosial kompetanse (Lindeberg 1999) sosial kompetanse virker stress reduserende på andre faktorer som kan innvirke på atferd i skolen sosial kompetanse er en nøkkelfaktor for å skape en inkluderende skole læring av problemløsende ferdigheter (eks mobbeforebyggende tiltak) virker forebyggende på alvorlige atferdsproblemer

Utvikling av atferdsproblemer utviklingen av antisosial atferd (Patterson, 92) grunntrening/sårbarhet nevrologiske, fysiologiske kjennetegn vanskelig temperament vanskelig å påvirke eller kontrollere motorisk uro, impulsivitet tilpasningsvansker mer aggressive enn gjennomsnitt

videre De sosiale omgivelsenes reaksjon på atferden tilpasning til skolens forventninger til atferd og arbeidsinnsats reaksjonene fra eleven gjør det vanskelig å interagere positivt flere med lese/skrivevansker (Webster-Stratton 1996) aversive reaksjoner fører til at de unngår vanskelige og krevende situasjoner fører til mindre samhandling med medelever og læreren

videre Avvikende venner og ”finsliping” av antisosial atferd nederlag i skolen konfrontasjoner mellom lærere og foreldre barna søker kontakt med likesinnede (12-13 års alder) kjennetegn ved negative holdninger til skolen og autoriteter

Videre Karriere som antisosial voksen (ca 50%) marginalisert i arbeids og samfunnsliv vansker med å holde på jobb, familie blir ofte ensomme problemer med rusbruk sammenbrudd i foreldrenes oppdragelsespraksis (Patterson, 96) oppdragelsesferdigheter disiplin, tilsyn, problemløsning, involvering, positiv forsterkning

Sosial kontroll teori (Sampson, Laubs, 1993) Tar utgangspunkt i hvorfor ikke individer begår lovbrudd antagelsen er at lovbrudd hemmes av sanksjoner sosial kontroll er en gruppes evne til å regulere seg selv i overensstemmelse med ønskede prinsipper og verdier, slik at normer og regler blir effektive

Sosial kontroll teori videre Den viktigste mekanismen er den uformelle sosiale kontrollen De viktigste elementer i denne kontrollen Tilsyn, Tilknytning Negative konsekvenser

Arbeid med disse vanskene Faglig forståelse Formelle aspekter Praksis

Fra individ til systemperspektiv dominerende forståelse er den individuelle problemforståelsen elever med spesielle behov tar utgangspunkt i vanskene eleven har opptatt av hva eleven trenger i tillegg til eller i stedet for det andre elever får kompenserende undervisning typer aktiviteter som skal virke positivt på elevens faglige og sosiale utvikling fører ofte til at systemperspektivet blir mindre tydelig psykologisk kunnskap viser at situasjonelle faktorer generelt er undervurdert i forhold til all menneskelig atferd

Skolebasert forebygging Makrososial formel for systemisk forebygging (Elias,87) risiko for problematferd er en funksjon av stress og belastning i forhold til ressurser, kompetanse og mestring beskyttende forhold positiv oppdragelse i viktige sosialiseringsmiljøer tilgang på sosial støtte prososial tilknytning følelsen av å være verdsatt og verdifull

Hva kjennetegner et problemforebyggende miljø? forutsigbart miljø konsekvente reaksjoner på ønsket/uønsket atferd påvirkbart miljø unge har medbestemmelse trening i mekling og forhandling og kompromisser emosjonelt bekreftende og intellektuelt stimulerende miljø utfoldelse og mestring inkludering, støttende og bekreftende utfordrende

Undersøkelser Skolebaserte programmer i forhold til problematferd (Wilson, Lipsey 2000) Meta analyse 196 undersøkelser programmene under 20 uker, mindre enn 50 timer gruppe eller klassetiltak

Resultater Resultatene ble målt på 6 variabler: aggressiv og forstyrrende atferd venner – sosiale relasjoner pedagogiske og skolefaglige resultater psykologisk tilpasning kunnskap og holdninger rusmisbruk

Resultater videre signifikant forbedring på venner-sosiale relasjoner signifikant forbedring på aggressivitet og forstyrrende atferd elever med høy risiko hadde størst forbedring ungdom med aggressivitet og forstyrrende atferd ble tatt ut av klassen og fikk individuell oppfølging av rådgivere hadde størst effekt programmer med høy kvalitet, intensitet kombinert med kompetanse hadde størst effekt

mest effektive minst effektive Reaksjons former som var effektive for å korrigere problematferd (Ogden, 98) mest effektive samtale med en eller flere elever utenfor klassesituasjonen rose ønsket atferd, humor, ekstra støtte uformelle reaksjoner ble av lærerne generelt vurdert som mest effektive minst effektive irettesettelse (mest benyttet) pålegge ekstra arbeid ironi bevisst overse mindre forstyrrelser og regelbrudd

Rådgivers rolle Utgangspunkt (slik jeg oppfatter det) Rådgivere synes tradisjonelt å ha god sosialpedagogisk kompetanse vet mye om de ulike utfordringer de enkelte fagretningene stiller de har hatt en koordinerende rolle de er ofte erfarne, spesielt praktisk genuin interesse for å være i rollen mye kontakt med ungdom med ulike typer vansker godt nettverk utenfor skolen god kunnskap om hjelpeinstanser (variert) kjenner skolens muligheter og begrensninger kjenner skolens indre liv

Endring i skolen Kontaktlærer rollen – delvis overta klassestyrer funksjonen, men også noe av det som rådgiver hadde tidligere mange kontaktlærere har kanskje ikke motivasjon eller kompetanse til å utføre denne funksjonen? ansvaret i kontaktlærerrollen synes å være relativt klart, men kvalitetskravet er mer uklart

Konsekvens Rådgiver bør sannsynligvis være en veileder for kontaktlærerfunksjonen i forhold til disse vanskene Rådgiver bør sammen med skolens ledelse være ansvarlig for det forebyggende arbeidet i forhold denne problematikken i skolen Kunnskapen som rådgiver innehar må videreformidles til kontaktlærerne elevsamtaler teamarbeid rundt eleven skole/hjem samarbeid rundt disse elevene

Rådgivers rolle videre Må ha oversikt og kunnskap om systemtiltak og effekten av disse i skolen Være aktiv i å veilede lærere som er i konflikt og/eller opplever manglende mestring i forhold til disse elevene Gi råd til kontaktlærerne hvor de kan hente kompetanse når dette søkes av den enkelte lærer

Kompetansebehov ? Hvilken kompetanseheving behøves i veilednings funksjonen hvilke kompetanseheving kreves for å drive godt forebyggende arbeid med disse utfordringene