Rådgivning Jorun Buli Holmberg

Rådgivning 27.09.04 - Jorun Buli Holmberg
Forebyggingsbegrepet er et omfattende og ofte uklart begrep. Caplan (1964) har foretatt en tredeling: primær,- sekundær- og tertiærforebyggende arbeid.

Primær forebygging er forebyggende innsats som settes inn mot hele befolkningen i et land eller et mer avgrenset område, for eksempel en skole eller en barnehage evt en hel skoleklasse. Målet er å forhindre at problemer eller vansker oppstår, eventuelt at de oppdages tidligst mulig.

Sekundær forebygging vil være tiltak som settes inn mot grupper som en vil anta befinner seg i en risikosone og som står i fare for å utvikle større eller mer omfattende problemer. Målet er å redusere varigheten av problemene. I skole- og barnehagesammenheng vil en for eksempel kunne sette sammen grupper som trenger trening i sosiale ferdigheter for å kunne bli mer inkludert i barnegruppen eller klassen.

Tertiær forebygging vil være tiltak hvor siktemålet er å nå enkeltindivider eller grupper som har utviklet et etablert problemmønster, for eksempel i form av omfattende rusmisbruk og/eller store psykososiale avvik. Målet er da i første omgang å redusere omfanget av den avvikende atferden. I barnehage- og skolesammenheng vil det her gjerne tradisjonelt dreie seg om gruppen alvorlige atferdsvansker eller alvorlige sosiale og emosjonelle vansker. I vår terminologi vil en derfor her kunne snakke om barn og unge med alvorlige psykososiale lærevansker.

Forebyggende tiltak i skole og barnehage kan plasseres innenfor fire nivåer: nærmiljønivå skolenivå klassenivå individnivå

Sammenheng mellom individets og samspill med andre i systemet og betydning for læring og utvikling

Skalvik & Skaalvik (1997) hevder at grunnlaget for all læring og aktiv deltakelse er: - tror på egne muligheter - er trygg i miljøet - er motivert for å lære

Betydning av forebyggende arbeid i barnehage og skole En skole for alle med rett til - Individuell opplæring - Opplæring i fellesskap

Et system og individperspektiv på spesialpedagogisk rådgivningsarbeid Individ versus symptomperspektiv System versus miljøperspektiv

Kaufmann (1991) bruker begrepet «risikofaktorer» som mulige forløpere til problemutvikling. Hun mener at risikofaktorer er forhold som kan føre til at barn og ungdom utvikler psykososiale vansker, enten knyttet til elevens selv, familien eller skolen.

Faktorer knyttet til eleven selv er: - biologisk utrustning - personlighetstrekk - kognitive (tankemessige) forutsetninger - skolen/lærerne legger for stor vekt på irettesettelser

Faktorer knyttet til familien er: - foreldrenes samlivsproblemer - aleneforsørgere med lav inntekt - foreldrenes psykiske problemer - foreldrenes alkohol eller stoffmisbruk - fedres kriminalitet - foreldrenes manglende omsorgsevne

Faktorer knyttet til skolen er: - skolen/lærerne er ikke sensitive overfor elevenes individualitet - skolen/lærerne møter elevene med uegnede forventninger - skolen/lærerne har inkonsekvente eller uegnede forventninger - elevene får for lite belønning av positiv atferd

Mestring av samspill er en viktig påvirkningsfaktor for læring og utvikling Hva er viktig faktorer i samspill som fremmer læring og utviklingen ? Eksempler på «gode samspill som fremmer utviklingen»

Atferd som hemmer læring og utvikling Ulike årsaksforklaringer til lærevansker Hvilke typer atferd kan hemme læring og utvikling

Miljøets betydning for utvikling av samspillsferdigheter og selvforståelse Hvilke miljøbetingelser fremmer utvikling av samspillsferdigheter Hvilke miljøbetingelser fremmer utvikling av selvforståelse

1 Samspill som er negativt for en selv 2 Samspill som er negativt for omgivelsene 3 Samspill som er positivt for en selv 4 Samspill som er positivt for omgivelsene (Holmberg 1997)

Menneskets atferd er knyttet til de to hovedfaktorene: personen og omgivelsene/miljøet, Lewins (1935) forenklede formel : Atferd = PO P står for faktorer knyttet til personen O står for faktorer knyttet til omgivelsene

De tre mest vanlige innfallsvinkler til å forandre individets atferd er: 1. Å forandre individet 2. Å forandre omgivelsene 3. Å forandre begge - individ og miljø Hvilke perspektiv og innfallsvinkel som velges får betydning for å arbeide med å endre miljøbetingelsene.

Igansetting av handling ved systemisk arbeid Valg mål - defineres for alle og som deles inn I ansvarsområder Alternative strategier - stimulere ide’forslag Valg av handlingsplan - enighet hvis mulig - komprimiss hvis ønskelig - forpliktelse ønskelig Tidsplan & justering & evaluering Overføre oppfølgingsansvar & avslutte.

Motiverende aspekter i rådgivningsprosessen kan være å: fremme klarhet til det som skal utprøves sikre samsvar med ressurer som eksisterer og kan utvikles synliggjøre sammenheng med det rådsøker finner meningsfullt

Rådgivers ferdigheter kan hjelpe til å fremme rådsøkers handling - Igansettingferdigheter skal stimulere: Målavklaring Analysering av alternative for å oppnå mål Vurdering av alternativer i forhold til verdier Laging av en handlingsplan Deling opp handlingsplanen Sette i gang tiltak/ handling Evaluering / justering av handling Resirkulering /Avslutting rådgivningssamarbeidet.

Måldefinisjon Målbar - konkret/ klar/ presiss rådsøker må vite når han nådd målet Realistisk-i forhold til eksisterende ressurser / eller med mulige utvidelse av ressurser (personlige/ sosio-øklogiske) Meningsfylt - i forhold til problemet & det rådsøker selv ønsker å oppnå

Rådgivers arbeidsoppgaver er: Å følge rådsøkers tankegang Å være behjelpelig med å spesifisere målet ved bruk av spesifikke spørsmål og undring Å oppsummere målformulering klart Carkhuff’s forslag: Så målet ditt er……… som definert ved……………..

Rådgivning Jorun Buli Holmberg

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Rådgivning Jorun Buli Holmberg"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Rådgivning Jorun Buli Holmberg

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Rådgivning Jorun Buli Holmberg"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding