Nøkkelområde 1 Generelle språkferdigheter Det er viktig at barnet utvikler språket sitt på alle nivåer – noe som krever bevisst forhold til emnet hele tiden. Det muntlige så vel som den skriftlige språkstimuleringen legger grunnlaget i selve den gode ” her og nå” dialogene. Bruke alle sansene” seg selv”.

Nøkkelområde 1 Her-og-nå- dialogen ( samtalen med barnet) Aktiv lytting Begrepsstimulering Begreper gjennom direkte erfaring med referenter( 1 håndserfaring) og gjennom forklaring, beskrivelse, definisjon, det vil si gjennom andre ord ( andrehåndserfaring). Barn lærer best begreper både gjennom erfaring og ved at voksne forklarer.

Nøkkelområde 1 Samtaler om fortid (tilbakeskuende og oppsummerende sammen med barna.) Kunne prate om nåtid sammen med barna som går ut på å akkompagnere barna, og det å kunne prate om fremtiden som går ut på å kunne planlegge. Begrepsstimulering i sammenheng med daglige gjøremål, som går ut på å legge ord på livet, på det barnet gjør, på de erfaringer og opplever og på det de føler og tenker.

Nøkkelområde 1 Gruppesamtalen Samlingsstunden har vært hovedramme for barnehagens pedagogiske aktivitet. I samlingsstund kan barna få felles opplevelser, gruppeidentitet, samhold, felles beskjeder, sang, opplevelsesbok og planleggingssamtaler om noe barna er opptatt av. Gruppesamtale kan være en holdningsskapende og kunnskapsbyggende arena for barna.

Nøkkelområde 2 Situasjonsavhengig, dekontekstualisert, rekontekstualisert. Situasjonsavhengig språk (dekontekstualisert)-figur Desentrering barna får muligheten til å se en sak fra andre menneskers synsvinkel.( empati, objektivering av egne følelser).

Nøkkelområde 3 Hva er språklig bevissthet? Oppmerksomhetsforflytning fra språkets innhold til dets form Bindeledd mellom talespråklig kompetanse og lesing/skriving, ved at språklig bevissthet kan stimuleres i muntlige aktiviteter, men får sin betydning i skriftlig kommunikasjon

Nøkkelområde 3 Ulike nivåer av språklig bevissthet Si ytringen korrekt Fornemmer hvilket segment som er feil Forklare det på et grammatisk grunnlag

Nøkkelområde 3 Regulering av egen pågående tale Selvstimulering (øver seg på utfordrende språklige fonemer) Tilpasser språkbruken til mottakers forutsetninger (mindre barn/dukker - eldre barn/voksne) Utsagns tilstrekkelighet Bevisst språklig fornemmelse Teft for rare eller aksepterende utsagn Bruk av regler i nye sammenhenger Bøyning av substantiv, verb, adjektiv og adverb

Nøkkelområde 3 Segmenter i talen Fonologisk innsikt eller mangel på det (Jeg heter ikke ”Tjuls”, men ”Tjuls”) Trekker likhetstrekk til ordet og dets betydning (stol er langt ord, fordi det har lange ben) Ords dobbel-betydning Likelydende ord med ulik mening (homonyme ord) Forstå og produsere figurativt språk (far var fjellet i familien)

Nøkkelområde 3 Fra språklig kontroll til språklig bevissthet Kontroll over språket i bruk Tilegnelse av nye ords betydning ved å utforske de i språkbruken Utvikle uttalelse av nye ord ved hjelp av f.eks mor. Må skje innenfor barnets nærmeste utviklingssone

Nøkkelområde 3 Språklig bevisstgjøring Språkleker med rim, rytme og sanseintegrering (musisk og rytmisk gjenklang har en særlig appell til småbarn) Lytteleker Rimeleker Leker med stavelser Leker med fonem Leker med lyd og skrift

Nøkkelområde 4 ”Erfaring med skriving og lesing” Inspirert av Vygotskys scaffolding teori Pedagogen Iscenesetter, inspirator, mediator Innsikt, kunnskap og kjennskap Gi barn erfaring med lesing og skrivning (nytte – meningsfylt –informativt-viktig)

Nøkkelområde 4 Hagtvet: ”Barn som vokser opp i en skriftspråkkultur starter naturlig å leke med det” ”Et riktig blyantgrep er veien til en god og hurtig håndskrift”

Nøkkelområde 4 Kulturelt forankret ”Å mislykkes i lesekyndighet var synonymt med et uverdig liv” Historisk perspektiv på opplæringen: Resitasjon Fonetisk orientering i leseverk LTG Det å skrive seg inn i lesningen

Nøkkelområde 4 Lekeskriving Jeg-forankret - dvs barnet har initiativet Ikke kobling mellom fonem og grafem, men kobling av bokstav til lyd/ord gjennom intens, overdrevet eller gjentatt uttale S = B x I x M (skriving = budskap x innkoding x motivasjon) Fin motoriske utfordringer

Nøkkelområde 4 Lekelesing Logolesning/leselapper verdifulle element Barnet er medskaper ut fra forfatter/illustratørs tema, ordvalg, setningsoppbygging og layout Barnet memorerer ordbilder Logolesning/leselapper verdifulle element (Fører til studier av fonem og grafem)

Nøkkelområde 4 Trinn i tidlig skriveutvikling Regelmessighet i utviklingstrekk på tvers av landegrenser og ortografiskesystem Faser med dominerende uttrykksform

Nøkkelområde 4 Prefonetisk skrivning Forståelse for at skrift formidler et innhold, dannet gjennom visuelle meningsfylte tegn Skribling og symboler uten likhet med bokstaver – tegnet tale (Vygotsky) Bokstaver i en rekke representerer ord – lengden av objektet blir karakteristisk for ordet Global skriving (ordbilder som eget navn/familie navn skrives med artikulatorisk støtte)

Nøkkelområde 4 Semifonetisk skriving Ufullkommen forståelse av at fonem er knyttet til grafem Starten på fonemorientert skriving: Eks: MNTFSTVN (min trofaste venn)

Nøkkelområde 4 Fonemisk skriving Lydrett skrift uten bruk av ortografisk informasjon som stavemåte/rettskrivingsregler Staveavvik Bortfall – dominans – maskering Fonemer lettest tilgjengelig initialt, finalt så medialt Eks: Sdå –stå Barnet bruker artikulasjon for å fange ordet Komplekse grafem læres i møte med det ortografiske systemet (lesing av tekst)

Nøkkelområde 4 Fonetisk skriving med integrering av ortografiske mønstre Mønstre bevisstgjøres, registreres og taes i bruk Eks: tykt skrives trygt fordi det er avledet fra rotmorfemet trygg

Nøkkelområde 4 Konvensjonell skriving Eks: jemm bli hjem Barnet følger instrueres til å følge det ortografiske systemets konvensjoner Eks: jemm bli hjem

Nøkkelområde 4 Leseutvikling Pseudolesing Logografisk lesing Gjenkjenner ordbilder i en sammenheng Eks: Cola-Mat Logografisk lesing Kan lese kjente ord utenfor sammenheng som f eks: Cola på en handleliste

Nøkkelområde 4 Alfabetisk lesning (fonetisk lesing) Ortografisk lesing Barnet kobler fonem og grafem Ortografisk lesing Avkodingen automatiseres og barnet bygger opp stavemønstre. Eks: for-lov-et Strategisk/avansert lesning Barnet er i stand til å lese ord/ordeler som ortografiske enheter Utvikler strategier etter formål med lesningen

Fine