15.2.2013 MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Advertisements

Vurdering for læring i Vest-Finnmark
Fra prøving og feiling til
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Forventninger og videre arbeid…...
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Noen utfordringer for skolene
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Forslag til ny vurderingsforskrift
Praktisk Ledelse Kompetanseprosjektet Et samarbeidsprogram mellom Kompetanseprosjektet og Mercuri International for utvikling av ledere. Hvorfor lederutvikling.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Praksiseksempel- samarbeid med veilederkorpset GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE.
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Fafo Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Kroppsøvingsdidaktikk
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Vurdering for læring på Linderud skole
Ungdomstrinnsstrategien Hva er nytt? Personalmøtet GFU – Vibeke
Kultur for samarbeid? Statssekretær Åge R. Rosnes FUG konferanse, Gardermoen 22. oktober 2005.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Overgangsprosjektet NY GIV
Februar 2009 til oktober 2013 Såå lenge. Ca innbyggere Ca elever 7 kommunale grunnskoler 1 privat grunnskole ( 1 videregående skole)
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
Bakgrunn for satsingen  Oppstart 2004  Opplæringsloven § 9A  Samarbeid mellom Barne –og familiedepartementet, Sosial og Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Magritt Lundestad, høgskolelektor, pedagogikk, FLU,
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
UTDANNINGSVALG i det 13.årige skoleløpet. Hele skolens ansvar! Elev Foresatt Lærer Karriereveileder Rektor Skoleeier Lokalt næringsliv.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
Utdanningsforbundet Bergen Seksjon grunnskole Nettverk våren 2011 Den digitale lærer.
Praksiseksempel fra Lørenskog
LÆRENDE NETTVERK - IKT - ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM GRUNNSKOLER I HALDEN KOMMUNE.
Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering, KRS FYLKESMANNENS UTVIDEDE UTDANNINGSMØTE TEMA: LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG VURDERING.
1 Odd Godal Seniorrådgiver Norske kommuner og fylkeskommuner som internasjonale aktører – har det noen betydning.
LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.
L ÆRINGSMILJØUTVIKLING ETTER RENDALSMODELLEN Praktisk arbeid og entreprenørskap.
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Hva er viktig for elevers læring?
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Oppfølging av kompetansestrategi… Bruk av resultatledelse i arbeidet med Kompetanse for Mangfold Tiller 9. og 10. februar 2016.
Delmål: Å utvikle en lærende organisasjon
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
Status: LeseLos og «Ungdomstrinn i utvikling»
«Utviklende læring i matematikk»
Skolebasert kompetanseutvikling
De viktigste resultatene
Skole- hjem samarbeid.
Utvikle en felles plan for faget utdanningsvalg i Vestfold
Systematisk Observasjon av Lesing.
REalfagskommune!.
Møte for foresatte til høstens 8.klassinger 2018
Skolebasert kompetanseutvikling
Utskrift av presentasjonen:

MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING

Status VFL Vest-Agder  15 av 15 kommuner deltar i satsingen + 4 av 7 private grunnskoler  64 av fylkets 109 grunnskoler deltar i satsingen  50 % av alle elevene i Vest-Agder blir berørt av satsingen av elever  50 % av alle lærerne i Vest-Agder er involvert i satsingen av lærere

Synlige endringer:  Økt fokus på pedagogikk på skolene. Flere pedagogiske samtaler og mer refleksjon i personalet  Økt engasjement og motivasjon hos mange lærere  Økt bevissthet om mål for opplæringen -tydeligere læringsmål

Synlige endringer:  Økt fokus på vurdering uten karakter på ungdomsskolene  Mer bruk av egenvurdering, bevisstgjøring og ansvarliggjøring av elever  Mer presis informasjon til foresatte fra skolen  Økt interesse og involvering fra foreldre

Avgjørende for endringene:  Tid til refleksjon og diskusjon i personalet  At alle lærerne ved skolene deltar  At arbeidet med VFL er systematisk  At det er gitt konkrete oppgaver til personalet  Informasjon til foreldre har skapt en forventning og en forpliktelse for skolen og lærerne

SUVERENT viktigste faktor for endringene:  Høyt engasjement fra skoleledere som evner å prioritere pedagogisk utviklingsarbeid

Etter denne dagen:  Har fått tydeliggjort og styrket rollen som skoleleder i satsingen Vurdering for læring  At dere kan gripe Dialogkonferansen som verktøy i arbeidet med VFL og i pedagogisk utviklingsarbeid for øvrig  Kan benytte kompetansen som er tilgjengelig ved VFL-ressurspersoner