Målet for kompetansearbeidet er økt kvalitet for brukeren Oslo

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Verktøykasse for brukermedvirkning
Advertisements

5 åringen og sammenhengen barnehage – skole
Hva fremmer og hemmer kreativitet i team?
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Høyere livskvalitet -færre bekymringer. Ny teknologi – nye muligheter Eiere: Konseptutviklingen startet våren Tryggere Hjem AS ble stiftet:
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
Psykiske utfordringer ved MS
Tanker om brukermedvirkning
Inkluderende arbeidsliv – fra ord til handling HMS-konferansen 2010, Lederne,
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Mestring og forebygging av depresjon
Hverdagsrehabilitering
Gemensamt beslutsfattande Individ og system Gøteborg 4. februar 2005 Michael de Vibe Stiftelsen gruppe for kvalitetsutvikling i sosial og helsetjenesten.
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Velkommen til nettverkssamling 14. mars 2013 KS Agenda Møtesenter
Christian Høyskolelektor, Handelshøyskolen BI Strategi, ledelse, innovasjon, markedsføring.
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
- en nyttig test i demensutredningen?
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Bruker- og medarbeiderundersøkelser 2012 – Tilnærming, hovedkonklusjoner og resultater KONGSVINGER KOMMUNE.
Hva er coaching og ”coachende” lederstil?
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Hvem er vi? Hva skal Bydel Grünerløkka være?
Systemisk tilnærming ved overgrep mot eldre - gjør den en forskjell?
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Hvordan ivareta resipienten i ventetiden…….
Seksjon for kvalitetsutvikling
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Avdeling for Barn og ungdom, St Olavs Hospital
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Post 4, sykehuset Levanger
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Brukerstyrte helsetjenester - har vi råd til å la det være?
eksempel problemstilling
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Den vanskelige samtalen Rusforum i Nord-Østerdal
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Ulikheter og variasjoner
Bjerkebarnehagenes visjon og verdigrunnlag
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
Magritt Lundestad, høgskolelektor, pedagogikk, FLU,
Fire gode vaner som gir effektiv klinisk kommunikasjon
Tvang eller frivillighet
Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser
Lederstil og Motivasjon.
Etikk i Haugesund Kommune
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
NY GIV Kroppsøving Byåsen vgs Ny-Giv kroppsøving, et prosjekt rettet mot elever med IV og karakteren 1 og 2..
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
SINTEF Raufoss Manufacturing AS
Program 08:30 Velkommen 08: :05Gjennomgang av resultater og funn Direktør Hans Christian Holte, Difi 09: :15Innbyggerundersøkelsen – Et viktig.
Personlighet Meg Holdning Interesser Selvbilde Frustrasjon Konflikter
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
FAMILIEHJELPA I STANGE KOMMUNE
Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 – 2010 Satt i drift Fokus på det som virker.
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal BRUKEREN MED NØKKELEN TIL MORGENDAGENS TJENESTEUTVIKLING. ET NASJONALT GJENNOMBRUDD? Anders Vege, seksjonsleder Seksjon.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Organisering og verdigrunnlag «Hva er viktig for deg?» perspektivet Velferdsteknologiseminar Seniorrådgiver.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Fremtiden. Fremtiden Ressursfokus vs mangelfokus.
Likeverdig tjeneste i palliasjon
Fjes til Fjes innsamling Røde Kors
Ressursfokus vs mangelfokus
Rekruttering Fremtidens sykepleiere
Seksjon for kvalitetsutvikling
Utskrift av presentasjonen:

Målet for kompetansearbeidet er økt kvalitet for brukeren Oslo 14.3.13 Seksjon for kvalitetsutvikling Målet for kompetansearbeidet er økt kvalitet for brukeren Oslo 14.3.13 Presentere hver fase med verktøy.+ eks. Michael de Vibe, mfd@kunnskapssenteret.no 16.09.10 M de Vibe

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Kvalitet for brukerne gjennom medvirkning

Brukermedvirkning er et avgjørende element for kvaliteten på tjenestene! Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten som går frem til 2015, vektlegger seks dimensjoner som er sentrale når det gjelder kvalitet. Det å involvere brukerne og gi dem innflytelse er en dimensjon. Forskning og erfaring fra praksis har vist at det å involvere brukerne aktivt på individ- og systemnivå også har virkning på de andre dimensjonene. Jeg skal gi noen eksempler på dette.

Verdigrunnlag : – Ressursfokusert (AI) Problemer Feil Redusere feil Regler, kontroll, styring Suksess, ideer Det beste/potensialet Utløse potensialet Kreativitet, endringsvilje Spørsmål Kunnskap Handling Fremtid Grunnleggende tilnærming til brukermedvirkning bør være inspirert av metoden AI, det å anerkjenne og bygge på det som er bra. 16.09.10 M de Vibe

Betydning av et positivt fokus i teamene 60 team rangert etter øk.res.,kundetilfredshet, og vurderinger til 360 ledere og medarbeidere Analyse av team-samtaler Positivitet vs Negativitet Undersøk-ende vs overtalende Ekternt vs internt fokus (selvsentrert) Meget velf. 5,8 : 1 1 : 1 Fungerende 1,8 : 1 2 : 3 Dårlig f. 1 : 20 1 : 3 1 : 30 Losade M & Heaphy E. Am. Beh. Scientist,2004. .

Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Gis på begynnelsen av timen eller jevnlig (f.eks en gang i uken) Legg sammen de 4 linjene for totalskåre

Økt aktivitet – antall behandlet 1990-94 2000-04 2005- 09 5 år 5 år 3år 4mnd 106 77 18

Opplæring av pasienter med astma – Gallefoss 2002 2x2timer i gruppe + 1-2gg individuelt 12mndrs oppfølging viste: Betydelig bedret livskvalitet Dobling av antall symptomfrie dager 70% nedgang i fastlegebesøk 70% nedgang i sykemeldinger 34% økonomisk besparelse Gallefoss F et al, Tidsk Nor Legeforen 2002

Hvem tar egentlig avgjørelsene? Alvorlighetsgrad Systemet Pasient /Familie Lav Høy 100 Kontroll T: Southcentral Foundation

Helsefremmende faktorer Jeg forstår Forståelighet Sammenheng Samme faktorer gjelder for pasienter, medarbeidere og ledere Jeg kan Jeg vil - mening, tro, tillit Antonowski: Helbredets mysterium 16.09.10 M de Vibe

Det kreves motivasjon og trening for å oppnå nye resultater Studier from MIT viser at motivasjon skapes av: Autonomi Mestring Mening Jfr. Antonowskis helsefremmende faktorer 12

Viktige sammenhenger Professor Linda Lai og førsteamanuensis Anders Dysvik, BI Tro på egen kompetanse Ytelse Kompetanse-mobilisering Indre motivasjon Verdiskapning (måloppnåelse) Autonomi (tillit og selvstendighet) Lojalitet Turnover- intensjon Tilhørighet og støtte Nærvær

Personlig kompetanse og kvalitet Avd leder Hanne Mesner Lerstand og brukerrepresentant Tore Sørum ved kir. Avd RH 14 16.09.10 M de Vibe 14

Nærvær, selvomsorg og empati Starter med øvelse i selvomsorg Behandle seg selv vennlig og uten dømming Erkjenne at feil og vansker er felles menneskelige erfaringer Møte dette uten unngåelse, benekting eller overidentifikasjon Baer R 2012 Mindfulness and Self Compassion as predictors of psychological well- being in long-term meditators and non-meditators.

Effekt av nærværstrening hos personale i boliger for psykisk utviklingshemmede Mindre aggressiv utagering, høyere måloppnåelse og økt fornøydhet hos pårørende Mekanismer: ER til stede med den andre som et menneske og ikke en atferd Ikke-dømmende holdning fremmer likeverd Stille væren kan redusere aggresjon Spontantitet fremmer positiv samhandling Uten forforståelser eller faste meninger om den andre kan uventede ting skje Fokuset er på å være til stede med den annen som en person/ et vesen snarere enn å fokusere på den annens atferd. Dette muliggjør en sterkere allianse med den andre og gjør det lettere å se den andre som et individ. en ikke-dømmende holdning. Det er en holdning der man ikke så lett kategoriserer den annens atferd som enten positiv eller negativ, men forholder seg til den som atferd. stille væren, noe som i seg selv kan redusere en forverring av en ustabil situasjon med tilhørende utfordrende atferd uten forforståelser eller faste meninger om den andre. Dette tillater oss å ha ” en nybegynners sinn”, og det kan gjøre det lettere å se positive muligheter, der man før ikke så noen tillater tilstedeværelsen personalet å være mer spontane og gjør det lettere å svare på det som oppstår i hvert øyeblikk endringer i hjernens funksjon på områder som fremmer emosjonell balanse, og dette kan også ha medvirket til den effekten som ble observert. Det ble også observert at personalet som hadde fått trening i tilstedeværelse viste større engasjement og involvering i forhold til beboerne Singh et al. 2006

Health Serv Res. 2010 Oct;45(5 Pt 1):1188-204. doi: 10. 1111/j Health Serv Res. 2010 Oct;45(5 Pt 1):1188-204. doi: 10.1111/j.1475-6773.2010.01138.x. Mortality among patients with acute myocardial infarction: the influences of patient-centered care and evidence-based medicine. Meterko M, Wright S, Lin H, Lowy E, Cleary PD. Source HSR&D Center for Organization, Leadership & Management Research, VA Boston Healthcare System (152-M), Boston, MA, USA. Abstract BACKGROUND: Recent studies have suggested that there is a positive impact of patient-centered care (PCC) on both the patient-physician relationship and subsequent patient health-related behaviors. One recent prospective study reported a significant relationship between the degree of PCC experienced by patients during their hospitalization for acute myocardial infarction (AMI) and their postdischarge cardiac symptoms. A limitation of this study, however, was a lack of information regarding the technical quality of the AMI care, which might have explained at least part of the differences in outcomes. The present study was undertaken to test the influence of both PCC and technical care quality on outcomes among AMI patients. METHODS: We analyzed data from a national sample of 1,858 veterans hospitalized for an initial AMI in a Department of Veterans Affairs medical center during fiscal years 2003 and 2004 for whom data had been compiled on evidence-based treatment and who had also completed a Picker questionnaire assessing perceptions of PCC. Cox proportional hazards models were used to estimate the relationship between PCC and survival 1-year postdischarge, controlling for technical quality of care, patient clinical condition and history, admission process characteristics, and patient sociodemographic characteristics. We hypothesized that better PCC would be associated with a lower probability of death 1-year postdischarge, even after controlling for patient characteristics and the technical quality of care. RESULTS: Better PCC was associated with a significantly but modestly lower hazard of death over the 1-year study period (hazard ratio 0.992, 95 percent confidence interval 0.986-0.999). CONCLUSIONS: Providing PCC may result in important clinical benefits, in addition to meeting patient needs and expectations. Meterko et al, 2010

Legens empati bedrer helsen til diabetikere (242 leger og 20961 pas) Leger med høy evne til forstå pasientens bekymringer og smerter og høy vilje til å hjelpe hadde færre pasienter som ble innlagt med kompikasjoner (29 av 7224 pas) enn de med lav empati (42 av 6434 pasienter) Funn uavhengig av legens alder, kjønn, type praksis, og lengde på lege-pasient forholdet Understreker behovet for styrking av empati i pasientomsorg Academic Medicine: September 2012 - Volume 87 - Issue 9 - p 1243–1249 doi: 10.1097/ACM.0b013e3182628fbf Physician Empathy The Relationship Between Physician Empathy and Disease Complications: An Empirical Study of Primary Care Physicians and Their Diabetic Patients in Parma, Italy Canale, Stefano Del MD, PhD; Louis, Daniel Z. MS; Maio, Vittorio PharmD, MS, MSPH; Wang, Xiaohong MS; Rossi, Giuseppina MD; Hojat, Mohammadreza PhD; Gonnella, Joseph S. MD Abstract Purpose: To test the hypothesis that scores of a validated measure of physician empathy are associated with clinical outcomes for patients with diabetes mellitus. Method: This retrospective correlational study included 20,961 patients with type 1 or type 2 diabetes mellitus from a population of 284,298 adult patients in the Local Health Authority, Parma, Italy, enrolled with one of 242 primary care physicians for the entire year of 2009. Participating physicians’ Jefferson Scale of Empathy scores were compared with occurrence of acute metabolic complications (hyperosmolar state, diabetic ketoacidosis, coma) in diabetes patients hospitalized in 2009. Results: Patients of physicians with high empathy scores, compared with patients of physicians with moderate and low empathy scores, had a significantly lower rate of acute metabolic complications (4.0, 7.1, and 6.5 per 1,000 patients, respectively, P < .05). Logistic regression analysis showed physicians’ empathy scores were associated with acute metabolic complications: odds ratio (OR) = 0.59 (95% confidence interval [CI], 0.37–0.95, contrasting physicians with high and low empathy scores). Patients’ age (≥69 years) also contributed to the prediction of acute metabolic complications: OR = 1.7 (95% CI, 1.2–1.4). Physicians’ gender and age, patients’ gender, type of practice (solo, association), geographical location of practice (mountain, hills, plain), and length of time the patient had been enrolled with the physician were not associated with acute metabolic complications. Conclusions: These results suggest that physician empathy is significantly associated with clinical outcome for patients with diabetes mellitus and should be considered an important component of clinical competence. (Canale 2012, Academic medicine).