1. Metatema: Analyse av skolen som organisasjonen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Forskningsbasert?. StLs definisjoner »Forelesere –Med aktivt forhold til FoU –Som kjenner vitenskapelig metode –Som er oppdatert på sitt fagfelt –Som.
PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Teologiske perspektiver på menighetsutvikling Harald Hegstad 4. mars 2009.
Rektoropplæring Gardemoen Hanne Jahnsen
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
MÅL FOR UNDERVISNINGEN. Overordnet mål. Utdanne maskiningeniører med en bred teknologisk kompetanse med høy faglig kvalitet av internasjonal standard.
Sosiologi i barnehagen
Hvilken stress utfordringer byr toppidretten på?
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Kompetente barn og unge
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Strategikart 2011 med noen gjennomgående mål
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Grupper og gruppepsykologi
Pedagogisk utviklingsarbeid
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Didaktiske analysekategorier
Ledelse av systemutviklingsprosjekter Leikny Øgrim Høgskolen i Oslo.
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Sterke fagforeninger Negotia Bergen 30. – 31.oktober 2009.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
MÅL FOR UNDERVISNINGEN. Overordnet mål. Utdanne maskiningeniører med en bred teknologisk kompetanse med høy faglig kvalitet av internasjonal standard.
Etikk i pedagogisk arbeid
Barnehagen som språkarena
Bruk av data i kvalitetsarbeid
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
Mål og læring hos elever
Levanger kommune Rådmannen Møte med fau'ene 16.nov 06 - Fung Kommunalsjef Geir Mediås Oppvekst – Levanger kommune Begrepet ”tilpassa opplæring” Budsjett.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Digital historiefortelling Den internasjonale dagen for å dele livshistorier – 16.mai 2008 – en kreativ ressurs i forskningsformidling, læring og utviklingsarbeid.
Velkommen til et nytt skoleår!
VFL Lindesnesregionen - høsten 2014
Definisjoner.
Barnehagens samfunnsmandat
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Skolebasert vurdering og erfaring.  Erfaring handler om å kunne se.  Det er ut fra vår egen erfaring vi ser, forstår og – analyserer andre. ”De virksomheter.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Kultur, kjønnsroller og samliv
De viktigste resultatene
Skole- hjem samarbeid.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
IKT for læring Mattias Øhra.
Fagfornyinga Innleiing på samling for Utdanningsforbundet og KS i Trøndelag 16.mars 2018 Av Torbjørn Ryssevik, spesialrådgjevar i Utdanningsforbundet.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Tospråklige lærere i Asker Kommune
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

1. Metatema: Analyse av skolen som organisasjonen Ray Svanberg, HiØ febr. 2006

MÅL: Gi analyseverktøy Overordnede begreper som kan brukes i refleksjon og analyse i skolen. Ray Svanberg, HiØ febr. 2006

Teori Flere perspektiver Teori hentet fra skolens eget felt Teori hentet fra ” Organisasjon og ledelse” som fag. Ray Svanberg, HiØ febr. 2006

1.1. FORSTÅELSE AV EN ORGANISASJON Ray Svanberg, HiØ febr. 2006

EGEN ERFARING. Alle vært med i en organisasjon av et eller annet slag. Eks.: idrett, speider, kirker/menigheter, sjakklubb, syforening, bedrift, skole, osv. Oppgave 1: Fortell om en organisasjon du har vært med i. Beskriv for de andre: Hva organisasjonen gjør. Hvordan den er bygget opp. Hvordan du opplever/opplevde å være med i den. Ray Svanberg, HiØ febr. 2006

Forsøk på å definere Vid definisjon: En organisasjon er en gruppe mennesker som i fellesskap utfører visse oppgaver (Busch og Vanebo 1998). Kritiske faktorer: Gruppe mennesker Fellesskap Oppgaver Ray Svanberg, HiØ febr. 2006

Hva er systemisk tenkning ? Ray Svanberg, HiØ febr. 2006

DEFINISJON AV SYSTEMISK TENKNING Alt står i sammenheng Sammenhengen gir et resultat som er avhengig av enkeltdelene Ray Svanberg, HiØ febr. 2006

Eks. på systemisk tenkning Far leser Mor trener Barnet gråter Ray Svanberg, HiØ febr. 2006

Skolens mange perspektiver og elementer Innhold Undervisning Foreldre Eleven Analyse av skolen som organisasjon Lærere Systemnivå Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid Kvalitet og utviking Ledelse, organisering og læring Skoleadministrasjon Innhold og pedagogikk Kultur Læring Skole, samfunn og politikk Ray Svanberg, HiØ febr. 2006

Modeller: Skolen som organisasjon: med utgangspunkt systemtenkning (Alt. 1) Samfunnssystemet Skolesystemet Klassesystemet Innhold Lærer Elev Bearbeidet etter Grøterud & Nilsen (1990) Ray Svanberg, HiØ febr. 2006

Modell 3 VISJON MÅL Ped.sys. Komp.sys Led.- og utv. sys. Ressurs sys. RESULTATER Omgivelser Ped.sys. Komp.sys Led.- og utv. sys. Ressurs sys. Kult.sys. Omgivelser Ray Svanberg, HiØ febr. 2006 Bearbeidet etter Busch og Vanebo og Grøterud og Nilsen (1990)

Modell 3: detalj VISJON MÅL Komp.sys Ped.sys. Led.- og utv. sys. Ped. syst Undervisning Læring Verdigrunnlag Oppgave og mål Innhold Komp.sys Ferdigheter Kunnskaper Holdninger MÅL RESULTATER Omgivelser Modell 3: detalj Komp.sys Ped.sys. Led.- og utv. sys. Kult. og sos.sys. Ressurs sys. Res.syst. Materielle og øk.res. Mennesker Kult.syst. Relasjoner Elever Lærere Andre ansatte Foreldre/fores. Motivasjon Kommunikasjon Makt og status Omgivelser Led. syst. - Adm. - Arbeidsfordeling - Personal og ledelse - Organisering - Planlegging - Informasjon - Møter - Beslutning Ray Svanberg, HiØ febr. 2006 Bearbeidet etter Busch og Vanebo og Grøterud og Nilsen (1990)