Multiple intelligenser

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Teknologi i klasserommet
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Månedsevaluering november 2011
- Måten en maskin/ et program formidler et budskap til leseren Brukergrensesnitt.
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN
Historiefaget i skolen
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Intelligens og intelligensutvikling
Kroppsøvingsdidaktikk
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
Veileder i vurdering i musikk - introduksjon
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Rolighetsmoen barnehage
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Læring av grunnleggende ferdigheter!
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Kulturhistorisk perspektiv
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne - bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser - samtale.
I dag snakker vi om: Brukergrensesnitt med kvalitet Bruksegenskaper Normans 7 stadier Testing med papirprototyp.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Ny rammeplan for barnehagen
Hvordan hjelper vi barna våre med matematikk?
12 Reflekterende lesing.
Borre ungdomsskole
Mestringsmodell Breidablikk
Undersøkelseslandskap
Kvalitative og kvantitative metoder
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Litterære virkemidler
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Testing og testbruk Espen Egeberg.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
En stor utfordring i en skole for alle! Svein H. Torkildsen, NSMO
Nummer 8-10 H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo
Digital kompetanse Innledning. FYLL UT Hovedpunkter i min forståelse av dette tema! (Hva kan jeg?) Hva vil jeg bidra med i tema- behandlingen? Læreplan.
Toddlergeometri Hva er det ?.
LÆRINGSTEORI Alle lærere har sin egen teori som de bygger sin undervisning på Bygger på erfaringer Trenger en teori for å ta gode avgjørelser til en hver.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler
Ny barnehage – ny førskolelærerrolle?
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Matematikk i samisk kultur
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
Videokonferanse – en pedagogisk utfordring? Egil Olsen Skálltje koordinator – språk og utdanning.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Toddlergeometri Hva er det ?. Og hva er egentlig geometri ? En del av matematikken En del av matematikken som vi fra fødselen av bruker for å kunne tolke.
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Testing og testbruk Espen Egeberg.
Kvalitative og kvantitative metoder
SiriLundinKeller-ILS-Universitetet i Oslo
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Utskrift av presentasjonen:

Multiple intelligenser Et utvidet perspektiv på intelligens

FYLL UT Hovedpunkter i min forståelse av Læreplan. Hva ønsker dette tema! (Hva kan jeg?) Læreplan. Hva ønsker jeg å lære? Refleksjon over tema Hva vil jeg bidra med i tema- behandlingen? Hva jeg tror undervis- ningen vil inneholde i dag. Før opp noen punkter

Til debatt! Hva er intelligens?

Visuell test 1 2 3 4 5 6

Ordforrådet: understrek det ordet som har en betydning som er forskjellig fra de andre Fetter Bestefar Søster Nevø Gudbarn Onkel Synge Skrike Protestere Hyle Nynne Hviske Usalig Omvendt Motsatt Motstilt Antagonistisk Motsetning Stråhatt Bispelue Bowler Soltopp Kaskjett Fez

Skjematest: Hvilken figur kompletterer skjemaet

Intelligens: trad. forståelse Intelligens = en generell evne som finnes i forskjellige grad hos alle. Evnen kan måles Evnen til å besvare temaer i intelligenstester Slutning fra testscore til underliggende evne støttes av statistiske teknikker: korrelasjon Den generelle intelligens endrer seg lite med årene. Medfødt evne/egenskap

Intelligens og skolen Barn med den høyeste intelligens har evnen til å løse problemer, finne svarene på spesifikke spørsmål og lære nytt stoff hurtig og effektivt Til debatt: Er dette et kjennetegn ved skolen?

Intelligenstest som forvarsel? Tester Forvarsel om skolesuksess KARI: den flinke PER: gjennomsnittseleven

Senere i livet Per: Kari: gjennomsnittseleven - flink maskiningeniør, betraktet som svært flink av mange Kari: den dyktige elev - mellomleder i bank: utmerker seg ikke spesielt

Hva intelligenstester måler Intelligens i vår kultur = de evner som brukes ved løsning av logiske og språklige problemer. Forutsier skoleprestasjoner men ikke hvordan det går senere i livet.

Utfordringer mht. trad. oppfatning: evner og anlegg Den gode sjakkspiller Den gode musiker Den gode idrettskvinne og – mann. Spørsmål: er disse intelligente Hvis ja: hvorfor fanger ikke testen opp dette? Hvorfor er våre tester ikke i stand til å forklare omfattende områder innenfor vår menneskelige streben.

Til debatt! Hvordan forholde seg til intelligens og evner og anlegg som alle mennesker viser?

Multiple intelligenser ( Menneskers kognitive kompetanse kan beskrives bedre som en rekke evner, talenter og mentale ferdigheter som vi kaller intelligenser! Alle har disse ferdigheter i et visst omfang som er forskjellige i nivå og kombinasjoner av ferdigheter.

MI: bygger ut den tradisjonelle oppfatning En intelligens medfører evnen til å løse problemer eller skape produkter som har en virkning i en bestemt kulturell sammenheng eller samfunn.

Problemene og Produktene Lage avslutning på en historie Komme med et bra sjakktrekk før den andre Reparere et sengeteppe Produktene: Vitenskapelige teorier Musikalske komposisjoner Vellykkede politiske kampanjer

Hvordan velge intelligenser - 4 kriterier De intelligenser som har rot i biologien De intelligenser som verdsettes i en eller flere kulturelle sammenhenger. De intelligenser som har en identifiserbar kjernefunksjon eller et sett av funksjoner Musikalitet: følsomhet over for forhold mellom tonehøyder Språklig intelligens: følsomheten for fonologiske trekk Kunne innkodes i et symbolsystem Et kulturelt oppfunnet betydningssystem Eks.: språk, musikk, matematikk, bildekunst

Intelligenser Musikalsk Krops-kinestetisk Logisk-matmatisk Språklig Romlig (spatial) Interpersonell Intrapersonell

Spøkefull egentest Musikalsk: 1 2 3 4 5 6 Krops-kinestetisk : 1 2 3 4 5 6 Logisk-matmatisk : 1 2 3 4 5 6 Språklig : 1 2 3 4 5 6 Romlig (spatial) : 1 2 3 4 5 6 Interpersonell : 1 2 3 4 5 6 Intrapersonell : 1 2 3 4 5 6

Musikalsk Biologi: En eller flere kulturelle sammenhenger: Knyttet til deler av hjernen Høyre En eller flere kulturelle sammenhenger: Musikk et universelt fenomen Kjernefunksjoner: Studier av småbarns utvikling: en rå bearbeidingsevne Symbolsystem Gjennom spille og synge

Kropps-kinestetisk intelligens Biologi Bevegelsene i hjernebarkens motoriske sentre Begge hjernehalvdeler dominerer bevegelsene i den motsatte side av kroppen. En eller flere kulturelle sammenhenger: Spesialiserte kroppsbevegelser av betydning for mennesket også sammen med verktøy Kjernefunksjoner: Kropps-kinestetisk kunnskap som problemløsende Symbolsystem Bevegelse og dans

Logisk-matematisk intelligens Biologi: Visse deler av hjernen mer framtredende enn andre ved matematiske beregninger. Tallrike matematiske vidunderbarn En eller flere kulturelle sammenhenger: Matematikk et universelt fenomen Kjernefunksjoner Problemløsningsprosess Hurtig Nonverbal natur Løsningne kan konstureres før den formuleres Dette skjer oftere for noen mennesker = intelligens Symbolsystem Regne

Språklig intelligens Biologi: En eller flere kulturelle sammenhenger: Brocas-området involvert ved produksjon av grammatiske setninger Utvikling hos barn: særlige områder av hjernen En eller flere kulturelle sammenhenger: Språklig begavelse er universell Kjernefunksjoner Produserer grammatiske setninger Symbolsystem Setninger og fortellinger

Romlig (spatial) intelligens Biologi: Høyre hjernehalvdel En eller flere kulturelle sammenhenger Navigasjon Kreves v/navigasjon og ved bruk av kartnotasjonssystemet 3-dimensjonalitet Kjernefunksjoner Finne vei, gjenkjenne ansikter og lignende scenarier, se små detaljer Gjenstand sett fra andre synsvinkler Symbolsystem Tegne/male: visuelle kunstarter: utnyttelse av rommet Lager indre bilder (jfr. navigasjon i Mikronesia

Interpersonal intelligens Biologi: Hjernen: Frontallappene Den langvarige barndom: nær kontakt avbrutt, interpersonell utvikling i fare Betydningen av sosial interaksjon Ledelse, orgaisasjon, soildaritet, gruppesamhold En eller flere kulturelle sammenhenger Finnes mer eller mindre i alle kulturer Kjernefunksjoner: Evne til å merke forskjeller blant mennesker: Humør Temperamenter Motivasjon Intensjoner Symbolsystem Avleser andres intensjoner

Intrapersonal intelligens Biologi Frontallapper En eller flere kulturelle sammenhenger Finnes på tvers av kulturer Kjernefunksjoner Sette seg ut over tilfredsstillelsen ved instinktive drifter En persons viten om indre aspekter: Adgang til eget følelsesliv Eget følelsesregister Evnen til å skjelne mellom følelsene Sette navnelapper på dem Kunne bruke dem som et middel til forståelse og styring av egen atferd. Symbolsystem Selvbevissthet = et symbol på alle aspekt v/personligheten|

Ny spøkefull egentest Musikalsk: 1 2 3 4 5 6 Krops-kinestetisk : 1 2 3 4 5 6 Logisk-matmatisk : 1 2 3 4 5 6 Språklig : 1 2 3 4 5 6 Romlig (spatial) : 1 2 3 4 5 6 Interpersonell : 1 2 3 4 5 6 Intrapersonell : 1 2 3 4 5 6

To måter å tenke intelligens på Livet generelt: problemløsnings-evne

Perspektiver i MI Intelligensene er uavhengige Høy matematisk intelligens er ikke det samme som høy språk- eller musikkintelligens. Dette til forskjell fra vanlige intelligenstester. Kombinasjon av intelligenser Komplekse kulturelle sammenhenger krever en kombinasjons av intelligenser. Individet = samling av evner /talenter framfor problemløsningsevne

Naturlig utviklingsbane for en intelligens Universell utbredelse Alle mennesker viser kjerneferdigheter innen hver av de 7 intelligensene 1. trinn: Rå erfaringsevne Musikk: skjelne toner Spatial: romlig oppfatning 2. trinn: symbolsystem: barna viser deres evner (intelligens) gjennom det grep de har om Språk: ord, setninger, fortellingner Musikk: sanger Spatial forståelse: tegninger Kinestetisk: bevegelse og dans

Naturlig utviklingsbane for en intelligens 3. trinn: notasjonssystem hver intelligens + symbolsystem uttrykkes i symbolsystem Tegn på papir står for symboler Notasjonssytemene læres gjennom opplæring – skolen 4. trinn: yrkes- og fritidsbeskjeftigelse Mattematikk: matematiker, revisor, mattelærer, forsker, kasserer Romlig (spatial): navigatør, sjakkspiller, topolog

Til debatt! Drøft utviklingsbanen til intelligensene innen MI. Hva slags oppfatning og forståelse har du?

Forskjellig vekt av evner Lovende ”På vippen”

Utviklingsbanens konsekvenser for undervisning Barn/bhg: Barn kan oppdage noe om sine egne muligheter Krystalliserende opplevelser Skolen Viktig å beherske notasjonssytemene Å bare utforske selv: gir ikke godt nok utbytte da det er visse rammer som må beherskes. Viktig med struktur for å beherske notasjonssystemene Alle barn derfor behov for opplæring Å finne den riktige form

Utviklingsbanens konsekvenser for undervisning Ungdomsårene Hjelp til å velge karriere: presentasjon av den kulturelle rollen Eks: lege: logisk-matematisk intelligens Privatpraktiserende lege: Logisk matematisk intelligens Interpersonale ferdigheter Kirurgen: Kropps-kinestetisk fingerferdgihet

Utviklingsbanens konsekvenser for undervisning Undervisningen må endres i takt med utviklingen av intelligensen Forskjell Stimulerende miljø i bhg og ungdomstrinnet Personer har kun glede av undervisning dersom den samstemmer med deres stadium i utviklingsforløpet For tidlig eller for sent Sterk strukturering kan forsere utviklingen og gi ”lovende” barn Sterk strukturering kan begrense valg og hindre personlig uttrykk Kan hindre utvikling av andre intelligenser

Drøft konsekvensene for undervisning og læring i skolen! Til debatt! Drøft konsekvensene for undervisning og læring i skolen!

Et behov: vurdering Intelligensprofilen hos den enkelte elev Vekk fra standardiserte tester Mattetest: Mindre barn: Piaget-type av tester Større barn: bevise svar i for eksempel andre numeriske systemer Intelligenstest må omfatte evnen til å Løse problemer + skape produkter ved hjelp av de redskaper/utstyr som hører til intelligensen Se hvilken intelligens individet foretrekker når det har valget

Forskjeller fra vanlige intelligenstester Testene skaper de problemene som skal løses gjennom materialer, utstyr, samtaler osv. Vanlig test: bruker papir og blyant Resultatene rapporteres som testpersonens individuelle profil Vanlig test: plassering innenfor en gruppe poeng

Læringsstiler - sammenligning

Hva er forskjeller og likheter mellom MI og læringsstiler Til debatt! Hva er forskjeller og likheter mellom MI og læringsstiler