Sosialisering og dannelse Skolen som formell sosialiseringsinstitusjon – Hva med elevenes læring og utvikling? Mona Nordgren, HiØ-2009

Sosialisering De prosesser der et individ inngår i et samhandlingsforhold til kulturen omkring, der individet internaliserer denne kulturen og dermed mer eller mindre overlagt og målrettet formes til å bli medlem av den. Dette er prosesser der verdier og normer overføres, kunnskaper og ferdigheter utvikles og der det enkelte individets erkjennelse av egen verdi- dets identitet etableres. (Hoem 1978, Engen1989;1994) Mona Nordgren, HiØ-2009

Identitet Vi internaliserer (tar opp i oss) kulturens tenke- og handlesett, normer og vurderinger Parallelt utvikler vi ferdigheter og kunnskaper Den kulturen individet sosialiseres inn i føres videre. Mona Nordgren, HiØ-2009

Hvordan etableres vår identitet? Identitet og sosialisering henger sammen og er en relasjonell prosess. Vi forstår oss selv i lys av andres reaksjoner på oss. I denne prosessen lærer vi å vurdere egen verdi som menneske. Selvoppfatning og identitet er derfor nært knyttet sammen Mona Nordgren, HiØ-2009

Vår selvoppfatning endres siden våre erfaringer endres. Selvoppfatning er en hver oppfatning, følelse, tro eller viten som en person har om seg selv. Et individ vil kunne oppleve tilknytning til eller avvisning av seg selv, sine handlinger og følelser, sine omgivelser, sine eiendeler og sitt miljø Vår selvoppfatning endres siden våre erfaringer endres. Vi har ulik selvoppfatning på ulike områder og i ulike perioder i livet. Mona Nordgren, HiØ-2009

Et slikt identitetsbegrep legger vekt på tilhørighet og egenverd – på individets verdsetting av seg og sitt, på en skala som spenner fra full selvaksept til total avvisning. Mona Nordgren, HiØ-2009

Identitet i endring Identitet er ikke en gitt størrelse en gang for alle. Mennesker vil oppleve vekslende identitet med vekslende sosiale miljøer avhengig av den anerkjennelse eller nedvurdering andre viser. Identiteten er derfor sårbar fordi den er avhengig av de signaler mennesket mottar fra omgivelsene sine. Andres negative vurderinger vil på sikt redusere selvfølelsen og selvhat kan bli utfallet. Mona Nordgren, HiØ-2009

Dannelse (fra tysk: bildung) Betegner noe vi er og en prosess som vi tar aktivt del i. Eks: Hun er et dannet menneske. Gjennom sin utdanning blir hun et dannet menneske. Mona Nordgren, HiØ-2009

Hva kjennetegner et dannet menneske? (Manger, Lillejord mfl: 2009) Et dannet menneske handler på bakgrunn av gjennomtenkte, begrunnede valg og står til ansvar for sine egne handlinger. En dannet person er et historisk reflektert menneske med innsikt i verdivalg og historiske tradisjoner Han eller hun anerkjenner andres standpunkter og viser vilje og evne til å se verden fra andres perspektiv Mona Nordgren, HiØ-2009

Utdanning og dannelse Utdanning og opplæring foregår i skolen eller i andre institusjoner som driver målrettet undervisning av barn og unge Dannelse er et begrep som brukes til å betegne menneskenes livslange utviklingsprosess hvor vi utvider vår åndelige og kulturelle horisont og utvikler praktiske ferdigheter og personlig og sosial kompetanse (Manger, lillejord mfl. 2009) Mona Nordgren, HiØ-2009

Det er altså sammenheng mellom samfunnets mål for sosialiseringen (skolens mandat og rolle) og hva vi legger i dannelse. Målet er at sosialiseringsprosessen i skolen utvikler (danner) det kritiske, reflektert og demokratiske menneske. Siden skolen rommer et mangfold av elever skal alle ha like muligheter for å lykkes i sitt dannelsesprosjekt. Mona Nordgren, HiØ-2009

Pedagogisk praksis Handler om å vite hvordan man legger til rette for læringsprosesser som fører til dannelse gjennom tilegnelse av: KUNNSKAPER FERDIGHETER HOLDNINGER NORMER VERDIER Mona Nordgren, HiØ-2009

”Ein utdanna mann eller et danna menneske” Den norske filosofen Jon Hellesnes hevder at utdanning ikke automatisk fører til dannelse. Han skiller mellom tilpasningsideologi og politisering i skolen. Skolens praksis avgjør om sosialiseringen fører til dannelse. Mona Nordgren, HiØ-2009

Hva kjennetegner sosialisering i moderne samfunn Oppdragelse i moderne samfunn byr på ufordringer: Skolen har overtatt for de sosialiseringsarenaer som gjaldt i de enkle og før-moderne samfunn; De voksnes arbeidsplasser og arbeidsoppgaver har mer eller mindre blitt utilgjengelig for de unge Mona Nordgren, HiØ-2009

Allmenndanning Den formelle utdanningen, som er skilt fra arbeidslivet, har overtatt oppgaven å ruste barn og unge til å utføre voksnes oppgaver senere i livet. Dette gjøres gjennom bred allmenn kvalifisering for et delvis ukjent fremtidig samfunn som mål. Mona Nordgren, HiØ-2009

Kontekstuavhengig læring I det komplekse samfunn er kunnskapen lagret i symboler; ofte fjernet fra kjente handlinger og gjenstander De som mestrer disse symbolene kommer seg videre i sin utvikling og får tilgang til den kunnskap som kreves for samfunn og arbeidsliv De som ikke mestrer symbolene sakker akterut og blir det moderne samfunns tapere Mona Nordgren, HiØ-2009

Skolen som formell sosialiseringsinstitusjon Kjennetegnes ved å være abstrakt og kunnskap er lagret i bøker og datamaskiner Den preges av å være løsrevet fra de nære personlige relasjoner Den er fjernet fra de praktiske gjøremål den senere skal brukes til Mona Nordgren, HiØ-2009

Identitetsforvaltning i skolen Skolen vil alltid påvirke den enkeltes opplevelse av egenverdi Kvaliteten i sosialiseringen avhenger av de formelle institusjonenes evne til å skape tilhørighet, tilknytning, mestring, samt opplevelse av å ha herredømme over situasjonen. Mona Nordgren, HiØ-2009

Viktige spørsmål: Får eleven tilfredsstilt sine grunnleggende behov for trygghet, omsorg, forutsigbarhet, anerkjennelse og opplevelse av lyst og glede i arbeid med oppgaver i skolen? Kan elevene dine identifisere seg med innholdet i undervisningen? Fører arbeidet med fagstoffet i skolen til tilknytning til gruppa og motivasjon for videre innsats? Mona Nordgren, HiØ-2009

Den gode situasjon opplæringssammenheng Deltakelse i læringsmiljøer der vi opplever behovstilfredsstillelse gjennom forståelse og oversikt Mestring av skolens innhold Sosialt aksepterende og inkluderende læringsmiljøer. Mona Nordgren, HiØ-2009

Identifikasjon og tilhørighet Når vi mennesker gjør erfaringer i omgivelser som vi opplever som ”gode” vil disse etter hvert få selvstendig verdi i vår bevissthet. Slik utvikles og utdypes tilknytningen til personer, væremåter, gjøremål og språk; til natur og gjenstander; til tradisjoner, normer og grunnleggende livstolkninger. Det som skolen representerer kan for eksempel da få betydning for elevenes liv. Mona Nordgren, HiØ-2009

Motivasjon, mestring og tilhørighet Læringsmiljøer preget av den gode situsjon vekker og stabiliserer positive følelser i oss Denne prosessen utløser motivasjon og drivkraft – et ønske om å høre til. Mona Nordgren, HiØ-2009

Faglig og sosial mestring vil skape tilhørighet og positiv selvfølelse Danne grunnlaget for kommunikasjon og deltakelse Skape motivasjon for læring. Mona Nordgren, HiØ-2009

Stikkordene for sosialisering til dannelse er Solidarsk deltakelse Mestring Herredømme Kontroll Tilhørighet Mona Nordgren, HiØ-2009

Læreren og eleven - aktørperspektivet i skolen Elevenes identitet og den forståelsen de har av seg selv vil være under endring og utvikling i løpet av skolegangen. Hvordan eleven artikulerer sitt selv (presentasjonen av seg selv ovenfor seg selv og andre) endres fra situasjon til situasjon og kan ofte være knyttet til relasjonelle forhold. Mona Nordgren, HiØ-2009

Identitet og selvoppfatning er derfor lærerens anliggende og en del av skolens dannelsesprosjekt. Aktørperspektivet (for eksempel eleven som ungdom) er lærerens viktigste fokus i planlegging og tilrettelegging for gode læringsbetingelser og godt arbeidsmiljø for elevene. Mona Nordgren, HiØ-2009

Undervisning og opplæring må derfor alltid ta utgangspunkt i de unges bakgrunnskunnskaper, dvs. deres kulturelle kapital. Mona Nordgren, HiØ-2009

Hvorfor er mestring viktig for identiteten Mestring i skolen danner grunnlaget for språk og begrepsutvikling og dermed forståelse, oversikt, kommunikasjon og deltakelse Mona Nordgren, HiØ-2009

Verdi og interesse For å forstå identitetens utvikling i lys av den formelle sosialiseringen kan vi bruke begreper fra sosiologien knyttet til Verdi Interesse Mona Nordgren, HiØ-2009

Verdi De aspekter ved opplæringens innhold som ettertraktes fordi de gir erkjennelse av hvem man er og hvor man hører til. Det har med identitet og gjenkjenning å gjøre. De livsforklaringer den unge møter ”verden” med. Mona Nordgren, HiØ-2009

Interesse Noe man er tjent med å bruke i forhold til det man vil oppnå. I sosialiseringsteorien:…aspekter ved opplæringen som i første omgang er ønsket fordi de er nyttige – de kan brukes for å nå framtidige mål. (De kan utnyttes som redskaper, instrumenter for å oppnå noe, eks. videre utdanning eller arbeid, dvs. det som kan høstes av fremtidige gevinster) Mona Nordgren, HiØ-2009

I sosialiseringsteorien benyttes verdi og interesse for å forstå selve arten av innholdet eller lærestoffet i opplæringen. All kunnskapsformidling kan inneholde både instrumentelle og erkjennelsesmessige aspekter. Mona Nordgren, HiØ-2009

Fellesskap og/eller konflikt Det er viktig med et visst sammenfall mellom elevens/familiens verdier og innholdet i skolen. Hvordan kan skolen ellers kunne skape den personlige appell som gir motivasjon for læring? Mona Nordgren, HiØ-2009

Verdikonflikt og/eller interessekonflikt vs Verdikonflikt og/eller interessekonflikt vs. Verdifellesskap og/eller interessefellesskap Mangel på sammenfall, eller store motsetninger, betegnes som ”konflikt”, verdikonflikt og/eller interessekonflikt Et sammenfall av verdier og interesser mellom eleven, hjemmet og skolen betegnes som ”fellesskap”, verdifellesskap og interessefellesskap Mona Nordgren, HiØ-2009

Skolen kan legge til rette for ulike sosialiseringsbetingelser som får konsekvenser for elevenes dannelsesprosjekt. Mona Nordgren, HiØ-2009

Fire ulike sosialiseringsbetingelser Forsterket sosialisering Resosialisering Desosialisering Skjermet sosialisering Mona Nordgren, HiØ-2009

Forsterket sosialisering Verdifellesskap og interessefellesskap mellom hjem og skole. Sosialiseringen i skolen blir en forlengelse av den primære sosialiseringen i hjemmet. Mona Nordgren, HiØ-2009

Det språk, de kunnskaper, erfaringer og ferdigheter som eleven bringer med seg til skolen speiler den oppdragelse de kjenner fra før. Elevene ”kjenner seg igjen”. Denne elevgruppen unngår brudd mellom primær og sekundærsosialiseringen. Mona Nordgren, HiØ-2009

Desosialisering og resosialisering Noe må ”avlæres” for å tilpasse seg og mestre det nye. (Desosialisering) Nytt språk, nye kunnskaper, holdninger og normer må tilegnes. Vi må gjennom en ny sosialiseringsprosess. (Resosialisering) Identiteten blir sårbar. Mona Nordgren, HiØ-2009

En god resosialiseringsprosess kan finne sted dersom personen opplever gode vilkår for inkludering og mestring. Tidligere kunnskaper vil da transformeres til ny mestring, kommunikasjon, deltakelse og handlekraft. Mona Nordgren, HiØ-2009

Avskjermet sosialisering Hvis skolen ikke lykkes i å skape opplæringssituasjoner som legger til rette for en resosialiseringsprosess, vil individet skjerme seg for påvirkning Resultatet blir tilbaketrekning fra skolen Resosialiseringen vil imidlertid foregå mot andre sosialiseringsinstanser (subkulturer). Mona Nordgren, HiØ-2009

Sosialisering til dannelse krever: Likeverdig opplæring for alle krever at læreren tilrettelegger for den gode situasjonen i undervisningen. Mona Nordgren, HiØ-2009

Følgende fem karaktertrekk preger slik undervisning:(Hoem, 1978, Dale, E. L..) Aktivitetene elevene deltar i må være nødvendige og betydningsfulle. Elevene må få tilfredsstilt sine behov idet de tilegner seg kunnskaper og ferdigheter. Elevene må erfare sine handlinger som hensiktsmessige. De må oppleve at aktivitetene er knyttet til et fellesskap. Aktivitetene de deltar må bidra til økt selvinnsikt og selvbevissthet, samt øke deres samfunnsinnsikt. Mona Nordgren, HiØ-2009

Den didaktiske relasjonsmodell som grunnlag for undervisningsplanlegging Modellens styrke er at de fleste forhold som gjelder undervisning og læring er med. En kritisk analyse kan innebære en kritisk og analytisk gjennomgang av både planen og/eller gjennomføringen og/eller vurderingen, samt justeringer ut fra didaktiske sammenhenger. Dette gir et nyansert bilde av styrke og svakheter eller problemer i tilknytning til den aktuelle læringsaktiviteten Tar utgangspunkt i aktørperspektivet og skaper reelle muligheter for utdanning til dannelse.