Symbolismen (1) ABI – 17. april 2013 – HR

Michael J. Parsons: How we understand art: A cognitive developmental account of aesthetic experience (1994) «Kunst dreier seg om mening som er sui generis [= med unike kjennetegn] og som ikke kan reduseres til andre typer mening. Kunstverk er først og fremst estetiske objekter, og deres betydning forsvinner hvis de blir forstått som om de bare er vanlige objekter.» (s. xi)

Lyrikk Fortetting og intensivering av mening (meningsutvidelse gjennom konsentrasjon) Det grafisk-visuelle preger lesemåten Lek med ordene og deres musikalitet (deres «stofflige» egenskaper) f.eks. ved bruk av gjentakelser og fast rytme Dikt handler oftest om en personlig (subjektiv) opplevelse eller erfaring

Dikt har «evnen til å knytte sammen flere aspekter ved livet, overraske med nye perspektiver og formuleringer, og på den måten trenge inn til leseren og sette igang sterke følelser og tankeprosesser». (fra artikkelen «Mener dikt kan forandre verden» i Dagbladet; http://www.dagbladet.no/; lesedato 13.10.11 – intervju med en norsk sanitetssoldat i 2011)

«Diktene publiseres i en sfære av meditativ ro de fleste rastløse moderne individer kjenner et slags ubehag ved. […] Diktet er på en måte et beskyttet krepseskall i en skummende sjø av handling og selvutfoldelse. Det episke bader derimot ubeskyttet i dette havet og er i pakt med det. […] Poesien skaper derimot ingen episk rød tråd. Den fokuserer i stedet på øyeblikkets flyktighet og på enkeltsituasjoner og små riss inn i disse store episke strukturene. Den graver seg arkeologisk ned i en tid der ordene og bildene fosser. Poesien står i sin essens litt utenfor hele det teknologiske kraftfeltet. Den er mest opptatt av ordene og tankenes emosjonelle og symbolske kvaliteter. Den skaper lydmalerier og musikk, og syder av konnotasjoner (det motsatte av ordenes saklige definisjoner).» (forfatter og poesianmelder Are Glambek Bøe i Morgenbladet 8. – 14. april 2011 s. 22)

Poesi Ikke det sammen som lyrikk/dikt Vakkert og påfallende utformet språk Språket får egenverdi i poesi (det peker på seg selv) Har ikke noe bestemt mål, men har sine egne lover og egne mål (Tieghem 1990 s. 271) Poesi er «språket i drømmetilstand» (Genette 1969 s. 152)

Symbolismen eller «den poetiske modernismen» Senromantikk eller tidlig modernisme? Nyromantikken Dekadansen Fin de siècle

Mennesket er et mysterium Menneskets sjel er et uendelig og gåtefullt landskap

Et sjelelig kosmos «Det indre slottet» En eksplosiv livskraft

Kjell Espmark: Att översätta själen: En huvudlinje i modern poesi, från Baudelaire till surrealismen (1975) Dikterne ønsker å gjøre sjelens virkelighet synlig, «oversette» til menneskespråk den slik at andre mennesker kunne oppleve og forstå Dette sjelelandskapet har ingen grenser – det er et uendelig indre rom som er gåtefullt også for dikteren selv

Ejnar Nielsen: Den blinde (1898)

Munch: Kvinner på stranden (1898)

Prins Eugen: Molnet (1895)

Kunsten som oppdagelsesreise utenfor all fornuft Kunst som erkjennelsesform Fiendtlige overfor den litterære offentlighet, det brede borgerlige publikum med sin «common sense»

«Elite-litteratur» av små, isolerte grupper Cénacle: en liten krets av kunstnere som møtes f.eks. på kafeer og hybler

Mot fedrenes hykleri og materialisme Opprør mot det borgerlige samfunns guder: Sunn (snus)fornuft, Nytte og Mammon Elitisme Høyt hevet over andres «vulgære» smak Refusjonsproblemet

Frykten for materialismen og det sjelløse menneske Mot rasjonalisme, nyttetankegang, ensidighet (Marcuse: det endimensjonale menneske) To former for rikdom og fattigdom Det omvendt proporsjonale – det sjelelige og det materielle, det indre og det ytre, dybde og overflatiskhet

Kunst for kunstens egen skyld («l’art pour l’art») Kunst som mål i seg selv «Fullstendig omgitt av en verden styrt av prinsippene i en tilintetgjørende økonomi, er kunsten en oase som representerer seg selv.» (Perniola 1977 s. 194)

Théophile Gautier: «Det finnes ikke noe virkelig vakkert annet enn i det som ikke kan tjene til noe som helst: alt som er nyttig er stygt, fordi det er uttrykk for et eller annet behov, og menneskets behov er uverdige og usmakelige» Charles Baudelaire: «Poesien kan ikke, uten å dø eller forfalle, forenes med vitenskapen eller moralen; den har ikke Sannheten som mål, den har bare Seg selv.» Oscar Wilde: «They are the elect to whom beautiful things mean only Beauty. [...] No artist desires to prove anything. [...] All art is quite useless.»

Ta tilbake fra musikken det som dikterne hadde «tapt» Ord og toner – forskjell i umiddelbarhet og presisjon Ludwig van Beethovens 6. symfoni, Pastorale (1807-08), består av fem satser som komponisten har gitt egne overskrifter: «Varme følelser oppstår ved ankomsten på landet», «Scene ved bekken», «Landbyfolkets lystige sammenkomst», «Lyn og storm» og «Glade og takknemlige følelser etter stormen»

Virkeligheten inneholder hemmelige forbindelser mellom to verdener Som et speilbilde i vann

Korrespondanseopplevelsen Hverdagsvirkeligheten er full av tegn som peker mot en mystisk verden Vi lever blant symboler Dikterens oppgave er å lete etter de dype, skjulte betydningene i disse symbolene

Tre typer symboler: De konvensjonelle De dikterskapte De evige

Tingene transformeres til tegn, men mellom tingene og subjektet er det en uoverstigelig kløft Symbolene er evige ved å bevare sin ureduserbare gåtefullhet

Dikteren er tilværelsens beste tolker av symboler

Charles Baudelaire Poet, tegner, kunstkritiker

Baudelaire: «Swedenborg […] har allerede lært oss […] at alt, form, bevegelse, mengde, farge, duft, i det åndelig som i det naturlige, er meningsfullt, gjensidig, sammenhengende, korresponderende. […] alt er hieroglyfisk […]. Men hva er en poet (i ordets videste forstand) om ikke en oversetter, en som dechiffrerer? Hos de fremragende poeter er det ikke metaforer, sammenligninger eller epiteter som ikke er matematisk eksakte ut fra det aktuelle tilfellet, fordi disse sammenligningene, disse metaforene og disse epitetene er øst fra det uutømmelige dypet av den universelle analogi, og de kan ikke øses fra andre steder.»

Baudelaires sonett «Korrespondanser» i Det ondes blomster (1857) Naturen er et tempel der levende støtter av og til sender ut forvirrede ord; mennesket går der gjennom skoger av symboler som ser det med kjente blikk.   Som lange ekko som i det fjerne blander seg i en dunkel og dyp enhet, vid som natten og som klarheten, svarer duftene, fargene og lydene hverandre. Der er friske dufter som barns hud, milde som oboer, grønne som enger, – og andre, fordervete, rike og triumferende, har det uendeliges utfoldelse, som ambra, moskus, harpiks og røkelse, som besynger åndens og sansenes henrykkelse.

Synestesi Samfornemmelse: sanseinntrykket fra ett område (f.eks. smak) framkaller en fornemmelse innen et annet område (f.eks. lukt) Lukt-, hørsels-, syns- og berøringskvaliteter smelter sammen Indre forbindelser Gjengivelse i en tekst av sanseopplevelser på en måte som kobler motstridende sansninger «en lyseblå duft» «et gult skrik»

Millionbyen Paris Moderniteten «Jeg elsker det som aldri skjer to ganger.»

Samler på vanlig og lurvete materiale fra den moderne storby, men forvandler det Tidsbestemt og transcendent

Tittelen Det ondes blomster: oksymoron Paradoks Ironisk likevekt mellom etikk og estetikk

«Det fiendtlige der ute skjærer som en kniv gjennom sjelen, som allerede slåss med sin egen splittelse. Diktenes skjønnhet beruser og begeistrer, ikke på tross av, men i samklang med smerten. Dette er poesiens triumf og det ondes blomster.» (Karin Gundersen)

Baudelaire ble dømt til å fjerne seks av diktene på grunn av det erotiske innholdet Forbudet mot offentliggjøring av de seks diktene og dermed den opprinnelige versjonen av diktsamlingen ble først opphevet i Frankrike i 1949

Det skjønne kan opptre i de underligste forkledninger: i det makabre, groteske, onde, fordreide og vemmelige Skitne tiggere, råtnende hestelik, usmakelig utstafferte prostituerte – alt kan gi glimt at en overjordisk skjønnhet Theodore Gericault: Studium av en død hest (1823)

Albatrossen Ofte, bare for å more seg, fanger sjømenn albatrosser, havets veldige fugler, som følger dovent med på skutas ferd der den glir over havets avgrunner. Knapt er albatrossen slengt ned på plankene før asur-himmelens konge, klossete og skamfull, ynkverdig senker de store, hvite vinger som årer senket langs en båts sider. Denne vingete vandrer, som han blir klumpete og veik! Han som var så skjønn, har nå blitt latterlig og stygg! Én stikker frekt sin pipe i hans nebb, en annen hermer hinkende den flyvesterke krøpling! Poeten ligner denne skyers prins som flyr i storm og ler av skytterens iver; hjemløs blant hopen på denne jord, med kjempevinger kan han ikke gå.

Dikteren som paria, et unyttig utskudd, en overflødig skjønnhetselsker Dikteren er som klovn eller prostituert Opererer på en markedsplass

Kattene Lidenskapelige elskere og strenge lærde elsker alle i modne år de mektige og myke katter, husets stolthet, de er kulsne og stedfaste, mann og dyr. Venner av vitenskap og vellyst, søker de mørkets stillhet og skrekk; Erebos kunne tatt dem til begravelsesfølge om deres stolthet hadde vært mindre. I søvne legger de seg elegant til rette som langstrakte sfinxer i ensomhetens rike, som synes å drømme endeløst. Deres fruktbare lender er fylt av magisk stjernedryss og gullstykker som et ørkenhav, der mystisk lys fra deres øyne har en ukjent kraft.

Nå til det Ukjente, lengter etter det Andre, som blant annet inkluderer alt det som mennesket i moderniteten fortrenger «kunstige paradiser» «Hvor som helst, bare det er ut av denne verden» Bruk av narkotika

Naturen er primitiv, ond og stygg Naturen gjør mennesket redd Mennesket adelsmerke er å gjøre opprør mot naturen Ville ikke skrive om «helliggjorte grønnsaker»

Det estetiske er tegn på menneskets verdighet Sminke og pyntesaker er en triumf over naturen

«Jeg svømmer i æreløshet som en fisk i vannet» «Satanisme» Vet hvordan barne-hjerner smaker … og spredte rykter om at han hadde drept sin far og spist han «Jeg svømmer i æreløshet som en fisk i vannet» Satan er sympatisk ved å være skyldig, avvist, herjet av minnet om sine ubotelige synder, full av ambisjoner og en uslukkelig og trist lidenskap, gjennomboret av Guds blikk, alltid overvunnet av sin motstander

Små prosadikt (1869)

Prosadiktet er «an impossible amalgamation of lyric poetry, anecdote, fairy tale, allegory, joke, journal entry, and many other kinds of prose. Prose poems are the culinary equivalent of peasant dishes, like paella and gumbo, which bring together a great variety of ingredients and flavors, and which in the end, thanks to the art of the cook, somehow blend. Except, the parallel is not exact. Prose poetry does not follow a recipe. The dishes it concocts are unpredictable and often vary from poem to poem» (Charles Simic)

Rimbaud

Félix Vallotton: Ballen (1899)

Språket som form, farger, brokker Nyanserikdom Kaotisk bilde-rikdom Verbal aggresjon «avrepresentasjon» («dé-representation») Ikke mimetisk diktning

Kunstnerisk-kreativ galskap Drømmelogikk Et kaos som gjør verden foranderlig og fri «Alle ordbøker er foreldet» Språklige fontener

Sansekvaliteter i «ren» tilstand – lys, farge, smak, hardhet … Før begrepene Det sjelelige søker seg selv i former og farger

Naturen/verden som åpenbaring Eksternaliseringer av dikterens psyke

Ilja Repin: Båt-slepere ved Volga (1873)

«Det beruste skip» Havet: det poetiske språket som middel til å nå det ukjente 6. strofe: diktet er oseanet (poetikk – begrunnelse) Kosmisk ekstase En reise inn i det ukjente

Lengsel etter et tapt paradis Ute av tid og rom Kaos – «snørret av asur» (bevisste stilbrudd) Slutten: nederlag? «Poeten gjør seg synsk ved en lang, enorm og veloverlagt forstyrrelse av alle sanser.»