LESESATSING I LEVANGER KOMMUNE Presentasjon på dialogmøte mellom FAUene og driftskomiteen 3. mai 2011 Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Arbeidsgruppas mandat og oppgaver Oppdrag fra rektormøte høsten 2010: nedsette ei gruppe til å utforme en tilråding som gjelder en felles kommunal satsing på leseopplæring og initiere systematisk arbeid ute på skolene. Høsten 2012 ønskes som startpunkt for felles satsing. Gruppa startet sitt arbeid den 8. desember 2010. Vi har hatt 6 møter frem til nå og vært på en presentasjon i Stjørdal om kartleggingsverktøyet SOL. Gruppa består av: Bjørg Tørresdal, Tone Volden Rostad, Solveig Martinsen, Geir Mediås, Gunn Jørstad og Marieke Scherjon Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Hvorfor lesesatsing? Lesing er en helt grunnleggende ferdighet for å mestre skolen og arbeidslivet og for å være et fullverdig medlem av dagens samfunn. God leseferdighet er noe av det viktigste skolen kan gi sine elever i tillegg til omsorg og sosial kompetanse. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Hvilket lesenivå har norske elever? Nasjonal prøve i lesing 2010 for 9. trinn: Mestringsnivå 1: 4,7 % Mestringsnivå 2: 14,5 % Mestringsnivå 3: 30,7 % Mestringsnivå 4: 28 % Mestringsnivå 5: 22,1 % Gjennomsnittlig mestringsnivå på landsbasis: 3,5 Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Hvilket lesenivå har norske elever? PISA 2009: (måler bl.a. leseferdighet til 15-åringer) Lesenivået er tilbake på 2000-nivået Andel elever på de laveste nivåene er redusert i forhold til 2000 Resultatet for 2009 ligger over OECD-gjennomsnittet Norge skårer ganske likt med Danmark og Sverige Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Suksesskriterier for vellykket leseopplæring Kommuner som har lykkes i å gjøre elevene sine til bedre lesere gjennom systematisk arbeid, hva har de til felles? Gruppa har sett på og drøftet lesesatsingen i Skedsmo kommune, Frogn kommune, Time kommune og Gjesdal kommune. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Satsing i Time kommune Time kommune i Rogaland startet i 2007 et prosjekt for å prøve å bedre leseferdigheten blant de svakeste leserne på 3.trinn. Prosjektet ble en suksess. De 15 % svakeste leserne på 3. trinn gikk gjennom et intensivt leselæringsprogram. 4 timer i uka i 12 uker. Grupper på maks 3 elever, noen fikk en-til-en. Hele 70 % av de svakeste leserne hadde nådd normal leseferdighet etter 12 uker. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Hva er oppskriften bak suksessen i Time? Opplæringa var intensiv. Opplæringa var individrettet, elevene øvde på akkurat det som var vanskelig for den enkelte. Klare mål, fast struktur, systematiske og lekbetonte arbeidsmåter. Lærerne var blitt kurset i hvordan undervise elever som strever. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Satsing i Skedsmo kommune Kommunen satte i gang et leseprosjekt for skoleåret 2004/2005. 2.klasse elever som lå under kritisk grense på nasjonal leseprøve, mottok i løpet av 3. årstrinn intensiv tilpasset leseundervisning i grupper på 4 elever i to perioder, først 10 uker à 8 timer, så 10 uker pause, så 5 uker à 8 timer. Kurset var innenfor rammen av ordinær tilpasset opplæring. Eksterne veiledere: Jørgen Frost og Peer Møller Sørensen. På lesekurset tok man utgangspunkt i arbeidsmodellen HELHETSLESING: det ble arbeidet både med ordavkoding og leseforståelse gjennom tekstlesing av tekst som lå på elevenes nivå. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Skedsmo forts. På hver deltakerskole ble det valgt ut en lærer som forpliktet seg til å følge et kompetansehevings- og veiledningsopplegg i lesing og til å gjennomføre systematisk leseutvikling på egen skole. Sentralt element i kompetansehevingsprogrammet var innføring i det teoretiske og praktiske grunnlaget for HELHETSLESING. Det ble avsatt ukentlig timeressurs for leseveilederne til å videreutdanne seg og til å gjennomføre leseutvikling på egen skole. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Skedsmo forts. Det ble også arbeidet med elevenes innsikt i egen læring og utvikling av selvstendig læringsevne. Elevene ble klar over hva som skulle til for å bli flinkere og de fikk en opplevelse av at det nyttet å jobbe med det læreren foreslo. Foreldrene fikk veiledning i hvordan de som foreldre best kunne støtte leseutviklingen til sitt eget barn. Elevenes progresjon ble testet med IL-basis og STAS i alt 5 ganger i løpet av året. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Skedsmo forts. Effekten av lesekursene på 3. årstrinn var klart signifikant. Resultatene pekte på at 10 uker à 8 timer er en passende lengde for å kunne vise en overbevisende fremgang. 5-ukers kurset kort tid etter var med på å konsolidere effekten. Lærerne som drev lesekurset veiledet kontaktlærer når elevene skulle tilbake til vanlig undervisning. De elevene som ikke fikk forventet fremgang etter lesekursene på 3. årstrinn, ble henvist til PPT for videre utredning. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Skedsmo forts. Fra skoleåret 2006/2007 av, møtes leselærerne fra hver skole i et kommunalt nettverk for å vedlikeholde og videreutvikle sin kompetanse. Dette er nødvendig for at lesekursene også i fremtiden skal holde den nødvendige kvaliteten og kunne forbedres. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Satsing i Frogn kommune Frogn kommune utarbeidet i 2004 en helhetlig handlingsplan for språkstimulering og lese/skriveopplæring i barnehager og skoler. Etter 2 års bruk, har kommunen fått et forbedret leseresultat på 2. og 7. årstrinn. Skolens koordinator for tilpasset opplæring har 3 timer i uka til å kartlegge elever, ha oversikt over leseutvikling på de ulike trinnene, veilede medarbeidere og samarbeid med skolens ledelse og PPT samt se til at kommunens plan for kartlegging blir fulgt. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Frogn forts. Planen inneholder en egen plan for foreldresamarbeid. Mål og tiltak er utarbeidet ut fra hovedmålene i Kunnskapsløftet 2006. Elever som sporer av eller stagnerer i sin leseutvikling, får tilbud om intensive lesekurs i en periode på 8 uker à 3 økter i uka og med maks 4 elever. Kursene tilbys på alle årstrinn, både høst og vår. Kursene har Helhetslesing som arbeidsmetode. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Hva gjør vi når grunnmuren har hull? Hvis grunnmuren i lesetrappa ikke er på plass, er det viktig at barnet fortsatt får hjelp til å bygge sin grunnmur samtidig som barnet får leseopplæring Hvis store hull og mangler, bør leseopplæringa skje med langsommere progresjon, mye repetisjon og jobbe mye med språklig bevisstgjøring hvor det fokuseres både på språkets innhold og form. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Hull i grunnmuren forts. Svært mange dårlige lesere på mellomtrinn og ungdomstrinn har ikke spesielle vansker med teknisk avkoding, men de strever med språkets innholdsside, de har for dårlig forståelse av innholdet i setninger og ord. Det er med andre ord leseforståelsen som svikter. Forskning viser at ordforråd hos førskolebarn korrelerer signifikant med leseforståelse i ungdomsskolen. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Intensiv trening nytter Når elever strever med lesing og stagnerer i sin utvikling, finnes det massiv støtte både i teori, forskning og erfaring som tilsier at intensive treningsperioder er det mest effektive med tanke på framgang. Et lesekurs bør vare i 8-12 uker. For elever i småskolen kan det være tilstrekkelig med en daglig økt på 30-45 min. For elever på mellomtrinn og U-trinn anbefales 3-4 dobbelttimer per uke. En del elever vil trenge flere lesekurs i løpet av skoletida. Dette gjelder særlig for dyslektikere, da de har en vedvarende vanske. Dyslektikere vil trenge å trene mye mer enn normalleseren for å greie å overvinne sin grunnleggende vanske med fonologisk prosessering. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

TIDLIG HJELP ER GOD HJELP Vi vet at ca. 20 % av elevene vil streve med leseinnlæringa. Det gjelder å oppdage dem så tidlig som mulig. Å vente og se er det verste som kan skje. Forskning viser at dersom en elev med vansker i skolestarten ikke får nok hjelp og tilrettelegging, så vil svært mange av dem også ha vansker på 4. trinn. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Hvordan finner vi elevene som strever? Arbeidsgruppa har sett på flere systemer for observasjon: Kommunens prosedyrer for kartlegging og tiltak på lesing/skriving Nasjonale prøver i lesing Skjemaet ”Elevens leseutvikling” (trinn 1-4) SOL (Systematisk Observasjon av Lesing, trinn 1-10) LeseLOS Dersom kommunen velger å innføre SOL, så vil kommunens prosedyrer som gjelder ALLE elevene, bli overflødig. Men den delen som gjelder testing ved bekymring, vil fremdeles være relevant,særlig når det er aktuelt å viderehenvise til PPT. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Hva er bra med SOL? SOL legger vekt på begge hovedelementene i lesing, nemlig AVKODING og FORSTÅELSE. Med innføring av SOL følger kompetanseheving av lærerne. Vi vet at lærere med høy kompetanse innen leseutvikling har mye bedre forutsetninger for å agere rett i forhold til å velge ut de riktige tiltakene. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

SOL forts. SOL er et verktøy for å fastslå hvor eleven er i sin leseutvikling og den inneholder tiltaksdel. Ble utviklet i 2005. Torleiv Høien faglig veileder. Elevens AVKODINGSFERDIGHET så vel som FORSTÅELSE observeres systematisk på alle årstrinn. SOL sin lesepyramide består av 10 utviklingstrinn. Hvert trinn består av 5-10 underpunkter som kjennetegn på hvor i leseutviklingen eleven er. Elevene blir solet to ganger i året. I tillegg skal lærerne kontinuerlig observere og registrere data om elevens leseferdighet underveis. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

SOL forts. SOL har faglig tyngde og er godt forankret i nyere og vel ansett forskning om lesing, i motsetning til LUS. Kommuner som ønsker å innføre SOL, sender 2-3 ressurspersoner fra hver skole på kurs. Ressurspersonene skal i ettertid kurse lærere på egen skole. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

SOL forts. SOL består av: Kompetansehevingsprogram. Digital registrering av elevenes leseutvikling. Dette er et godt redskap for læreren til å sette inn riktige tiltak tidlig og for å gi elever og foreldre presise tilbakemeldinger. Ressursperm med teoridel, tiltak, litteraturforslag og ressursbank. Informasjonsmateriell til lærere og foreldre. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

SOL pyramiden Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Hva skoleeier og skoleledelse bør ta stilling til: Innføre SOL? Felles kommunal plan for foreldreveiledning? Felles kommunale retningslinjer for daglig arbeid med språklig bevissthetstrening? Faglig anbefaling er 20 minutter daglig med språk- og lydleker på 1. og 2. årstrinn. Utdanne leseassistenter for å sikre at alle elever på 1-4 trinn blir hørt daglig/ukentlig i høytlesing? Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Hva skoleeier og skoleledelse bør ta stilling til (forts.): Felles kommunale retningslinjer for lesekurs som del av ordinær tilpasset opplæring? Innhold: Helhetslesingsmetoden som ramme. Den gir individuell tilpasning og fast struktur. Frekvens: Det optimale er tilbud om lesekurs på hvert årstrinn. Tilbud om lesekurs annethvert år vil også være veldig bra. Det er nå store ulikheter mellom skolene. PPT’s logoped anbefaler at alle kommunens elever som trenger det, tilbys lesekurs på trinn 2, 4, 6 og 8 som et minimum. Elevstørrelse: maks 4 elever på ei gruppe. Omfang: 8-12 uker. Småtrinn: en økt daglig. Mellomtrinn og ungdomstrinn: en dobbelttime 3-4 ganger i uka. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Hva skoleeier og skoleledelse bør ta stilling til (forts.): Kommunal satsing på leseveiledere? Avsette tidsressurs Definere arbeidsoppgaver: Kollegaveiledning Drive lesekurs Initiere årlige leseprosjekt for alle skolens elever Kartlegge elever Holde seg faglig oppdatert, fungere som skolens lesespesialist Fast kontakt med skolens ledelse og PPT Fast oppmøte i nettverk, muligens drevet av skolelogoped Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Hva skoleeier og skoleledelse bør ta stilling til (forts.): Hvordan skal satsingen implementeres? Viktig å planlegge både tidsaspektet og ressursaspektet samt behov for kursing. Hvem skal planlegge implementeringen? Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Arbeidsgruppa anbefaler: Å kjøpe og innføre SOL, men ta endelig stilling til dette etter å ha vært i Stavanger. Å legge plan for foreldreskole. Felles kommunale retningslinjer for daglig arbeid med språklig bevisstgjøring i 1. og 2. klasse. Kurs for assistenter, så de kan bli leseassistenter. Fast lesekurstilbud ved alle skoler som er likt for skolene og som er del av ordinær tilpasset opplæring Å velge ut og utdanne 1-2 leseveiledere ved hver skole. Disse får tydelig mandat og tidsressurs til oppgavene. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Skisse til implementering Forberedelse fra høst 2010 til høst 2012 Arbeidsgruppa fortsetter samarbeidet i hele lesesatsingsperioden og lager plan for implementering. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Skisse til implementering, forts. Skolene velger ut leseveiledere fra personalet som deltar på kommunens etterutdanning i lese- og skriveopplæring i 2010-2013. sep 2010 – des 2011: Kurs for trinn 1-4 (er i gang) jan 2012 – mai 2013: Nytt kurs for trinn 1-4 jan 2012 – des 2012: kurs for trinn 5-10 Dersom kommunen velger SOL, så kan kursing om SOL inngå i kommunens etterutdanningskurs. Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Skisse til implementering, forts. Planlegge leseveiledernes arbeidsoppgaver Planlegge nettverk for leseveiledere, hyppighet og organisering Leseveiledere kurses i SOL-systemet Planlegge tidsressursen som må settes av til å kunne innføre SOL på den enkelte skole Oppdatere skoleledere, slik at de kan bli gode ledere i lesesatsingen Samling for skoleledere og utvalgte lærere om SOL i juni eller aug/sep 2011 Bjørg Tørresdal 3. mai 2011

Skisse til implementering, forts. Lage plan for kursing av assistenter og tidsressurs som skal brukes til dette Ta i bruke SOL sin foreldreveiledning, lage felles kommunal plan for dette Felles kommunal plan for språklig bevissthetstrening i 1. og 2. klasse tar utgangspunkt i ”Språkleker” av Jørgen Frost samt Mule oppvekstsenter sitt program for trening av språklig bevissthet hos barn i 1.klasse. Lage felles kommunal plan for lesekurstilbud på alle skolene Bjørg Tørresdal 3. mai 2011