Å fremme de yngste barnas lek og estetiske uttrykksformer Kristin Danielsen Wolf oktober 2011

Hensikt Å oppdage barnekulturer – forstå egen rolle og betydning for å fremme dens vilkår Å bli inspirert til å skape pedagogiske miljø som fremmer lek, skapende aktivitet og arbeid med det estetiske fagområdet i barnehagen.

Å oppdage Utforsking av verden og kommunikasjon med andre mennesker handler om å observere, lytte og handle. (Hernes, Os og Selmer-Olsen 2010:30) Summe sammen Med hvilke ord vil du beskrive de yngste barnas kultur i barnehagen?

Barnekulturer ? Bevegelselekendekroppsliguroligundrendely dervokaliseringimpulsivfysiskmaurirompao msorgsfullbråketegledekaotisksosialkonfliktf yltbeskyttendelatterinkluderendeavgrensen deutforskendehumoristiskkreativgriseteska pendemusiskemosjonellvekslendeensformig overraskendearmerogbeinselvhevendeestet isklopperiblodgjentakendevarierendeuforut sigbarspontankonsentrertsansendehøytogla vtnysgjerrigfantasifullmagisk

Borte-tittei

Barnekultur er i stor grad en lekekultur. Barns uttrykksformer og væremåter er lekende og kroppslige, og har hensikter og meningsinnhold, og har betydning for barns subjektsskaping 100 språk og uttrykksformer Bilde fra nettsiden til Utforskerenbhg i Oslo

http://www.alisongopnik.com/default.htm

Barn er medskapere Er kompetente med en iboende vilje, lyst, mot og kraft til å forstå, forholde seg til og forhandle med det livet og den verden de er en del av Og Er sårbare, uerfarne og trenger hjelpe og støtte

Å medvirke små barns medvirkning. Å sette spor Relasjonelt perspektiv De voksnes evne til å fange opp barnas kroppslige og verbale uttrykk, prøve å tolke dem med et godt blikk, og svare på uttrykkene på en tydelig og ansvarlig måte er avgjørende for små barns medvirkning. Temaheftet om de minste barna i barnehagen

Maurice Merleau-Ponty (1908 – 1961) kroppens fenomenologi, vektlegger kroppssubjektet som utgangspunkt for alt vi erfarer; sanser, persiperer, handler, føler og taler

Barnet som kroppssubjekt …den levde kroppen som gjennom aktiv, meningssøkende handling og bevegelse vet og forstår, før vi kan sette ord på eller tenke det, siden tanken er festet i kroppen. Bilde fra boken til Thorbergsen ”Barnehagens rom”

Å dele… …opplevelser og følelser Barn kommuniserer og forstår hverandre gjennom kroppens helhetlige uttrykk Bilde fra Løkkens Toddlerkultur

Affektiv inntoning… …uttrykker følelseskvaliteter ved en delt affektiv tilstand uten å imitere det nøyaktige atferdsmessige uttrykk for den indre tilstanden Imitasjon gjengir form, inntoning gjengir følelse Å hooooi – hoooooi - hooooi (Stern 2003:209)

jevnaldringskultur (Løkken) Barna gjør og konstruerer aktivt sine relasjoner og fellesskap De hermer hverandre og gjentar visse handlinger, slik at de over tid blir til rutiner, - til rutiner på bakgrunn av deling av felles følelser, forståelse og hensikter barna imellom. De tilpasser seg hverandres handlinger. Med forutsigbare rutiner er en egen kultur etablert. Kulturen er ikke statisk, men utvikles videre i stadig nye variasjoner som en del av den øvrige kulturen, både i barnehagen og i samfunnet for øvrig. Løkken kaller den toddlerkultur (Løkken 2004:23)

Leken… …har egenverdi og er en grunnleggende livs - og læringsform som barn og voksne kan uttrykke seg gjennom… Leken har en særlig fremtredende plass i barns liv, og er av så vesentlig betydning at barn har rett til lek i følge FNs barnekonvensjon. (St.meld. 41 2008-2009:61)

Å definere lek… ”Å gi seg i kast med begrepet lek, kan sammenlignes med å forsøke å fange såpebobler…. …hver gang det ser ut til å være noe å ta fatt i, forhindrer dens flyktige natur at den fanges” (Janet Moyles)

Leken - en væremåte, et symbolspråk og estetisk uttrykksform ”paratelisk” tilstand- oppslukt av det som skjer her og nå, i kropp, sanser og erkjennelse. Barn bruker ord, lyd og bevegelser og skaper symbolsk handling i et forsøk på å gjenskape og formgi tanker og følelser. Dette språket deler voksne og barn gjennom eks. leken, danse, teateret og musikken. (Hernes, Os og Selmer-Olsen 2010:26)

Lekens mange former og innhold Hvilke former for lek ser du i din barnehage? Utforsking og eksperimentering Dramatisk skapende lek personlig og projisert Sosial kroppslig lek; - Lek rundt store lekegjenstander - Kroppslig aktivitet

Dramatisk skapende lek Dramatisk skapende lek, late-som-lek, liksomlek, symbol-lek, fiksjonslek, fantasi-lek, rollelek…. Personlig Projisert

Estetiske erkjennelse ”I nyere forskning om lek inspirert fra kulturvitenskapene antar man at leken kan fungere som en estetisk erkjennelsesprosess… I dette perspektivet kan leken ses som en erkjennelsesvei og refleksjons-potensiale.” (Bae 2005/2009)

Sosial kroppslig lek preget av etterligning, flere barn sammen, latter , blikkveksling og vokalisering Store lekegjenstander inviterer til felles lek, eks. gynge, rutsjebane, tunnel, stor madrass, kartonger, bord og stoler, gardiner Små barn lager ”musikk” sammen Flirekonserter! (Løkken 2004) Koppekonsert!

Imitasjon, gjentakelse og variasjon gir mulighet for Kontakt, glede og mening kontroll over omgivelser og over egen kropp Inkludering vedvarer over tid Bilde fra Løkken

De yngstes humor… …kan sammenlignes med slapstickhumor som karakteriseres ved blant annet uoverensstemmelse; Det rare og morsomme som fanger vår oppmerksomhet og får oss til å smile og le. 23

Likhetstrekk ved slapstick og toddlerstil Plutselig forsvinning `borte-titt`i ulike varianter Full manns ganglag Toddler, overdrevet ganglag Lite grasiøse fall Markert vilje til å falle Jage-fange ”nå kommer jeg og tar deg” Ute av balanse Skrekkblandet fryd på ujevnt underlag Hoder som dunker sammen Sånn passe hardt at det er artig Biler som kolliderer Lekesaker som kræsjes Søling med mat og drikke Forekommer gjerne med hensikt… Ødeleggelse Eksplosjoner Tømme ut, Kaste ut og opp 24

Vi må ha en kroppslig tilnærming for å få tak i glimt fra små barnas humoristiske verden En overraskende og inkongruent kroppsbevegelse oppleves ikke bare i hodet, men også i kroppen, som morsom.

Pedagogisk miljø ”Barn under tre år utgjør en stadig større andel av barna i barnehagen. Departementet mener derfor det er nødvendig å rette større oppmerksomhet mot denne aldersgruppens behov for særlig tilrettelegging, både i det fysiske miljøet og i de daglige aktivitetene.” (st.meld.41 2008-2009:77)

det usynlig miljøet; det synlige miljøet; Pedagogisk miljø Er forholdet mellom det usynlig miljøet; eks holdninger og syn på barn og læring, samspill og organisering i tid og rom det synlige miljøet; det fysiske rommet og materialer Trondheim kommune

Pedagogiske miljø som hemmer lek og humor…. ”Dersom de voksne ikke har evne og vilje til å leke, får det spontane og impulsive som kjennetegner de yngste barnas væremåte, trange kår.” (Sverdrup og Myrstad 2010) Lekende samspill handler ikke nødvendigvis om lek i tradisjonell forstand. Det handler om det lekende man kan se i en rekke daglige situasjoner (Bae 2010)

Lekende humorisktiske samspill -kontroll -spontane -det udefinerte -overraske og bli lurt -det spennende i det ”trivielle”, det komiske i det alvorlige/saklige -romslighet (Bae 1996)

Homo Ludens – det lekende mennesket Romslige samspillsmønstre kjennetegnet ved fokusert oppmerksomhet, lytting, toleranse, velvillig fortolkning og bevegelig rollefordeling, er nært beslektet med improvisasjon (Bae 1996, Sverdrup og Myrstad 2010) Pedagogisk takt betyr at graden av deltakelse i leken vil variere, basert på den voksnes evne til å fornemme hva barnets trenger og hvilke muligheter det har (Röthle)

Voksnes roller i barns lek Ulike teoretiske tilnærminger til lek påvirker synet på voksnes rolle ulikt Aktivt deltakende Tilgjengelige Tilretteleggende Observerende Olofsson -93. kap 10

Varsomhetsregler for å delta i barns lek Gå inn i leken på barnas premisser Ikke gå inn i lederroller Ta de roller som barna tildeler Vise respekt for barnet og leken Være lyttende og sensitiv Ha god kjennskap til barnegruppen Åm: ”Lek i barnehagen – de voksnes rolle” 1984

Pedagogiske miljøer som fremmer lek og humor… Trygghet, tid, rom og anledning inntoner seg og bekrefter (gi kraft) Le med, ikke av barna! Vi vil påpeke viktigheten av at voksne møter barn med uttrykksformer barna behersker. Utfordringen for voksne samspillspartnere blir å oppfatte og gi disse uttrykkene kraft, slik at barna kan oppleve seg som bidragsytere i et felleskap (Sverdrup og Myrstad 2010)

Utfordringer til småbarnspedagogikken Å la små barn få kontakt med estetiske uttrykk kan i høy grad stimulere deres nysgjerrighet, fantasi, glede og humor... og engasjere til skapende lek og aktivitet. Når vi voksne utøver handlinger i fiksjon sier vi samtidig til barn at vi også kan leke (Hernes, Os og Selmer-Olsen 2010) Vi kan heie fram barn lek (Wolf 2011)

Pedagogisk miljø - rom Funksjonalitet Tilgjengelighet Fleksibilitet Orienterbarhet Åpenhet og transparent Estetikk Orden Møteplasser Universell utforming Tekst Fra ”Barn og rom, Nye barnehager ” (2003) Trondheim kommune Bilde fra forskning.no

Pedagogiske miljøer - fysiske rom Lekeareal med plass, slik at barna kan bevege seg fritt og uten unødvendig innblanding fra voksne Rom i rommet Sansemotorisk aktivitet Bilde fra Margarinfabrikken, ute

Pedagogiske miljøer og materiell Lekemateriell som inspirerer og lokker til lek, utforsking, eksperimentering og forvandling - ”skittent” materiell, Stor lekegjenstander Hyller, kasser, esker Fleksibilitet overraskelse Foranderlig Variasjon tilgjengelighet

Pedagogiske miljø – organisering av tid Tilrettelegge organisere synliggjøre Pedagogisk dokumentasjon

kilder Bae, B. 1996. Det interessante i det alminnelige. Bae, B. De yngste barnas ytringsfrihet. Bhgfolk nr.1, 2010. Barnehagefolk nr 2, 2011 Lekens vilkår Gopnik m.fl. 2002. Den lille, store forskeren. Småbarnspedagogikk, fenomenologiske og estetiske tilnærminger. 2005. Haugen, Løkken og Röthle (red). Greve, A. 2009. Vennskap mellom små barn i barnehagen. Greve, A. De første vennskapene Bhgfolk nr1, 2010 Hernes, Os og Selmer-Olsen. Med kjærlighet til publikum. 2010 Johansson. E. 2002. Små barns etikk. Løkken, G. 2004. Toddlerkultur Sandvik, N.1994. Til å begynne med Stern, D. 2003. Spedbarnets interpersonlige verden, kap 7 Sverdrup, T og Myrstad, A. Å være sammen i spontane rom. Bhgfolk nr1, 2010. http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931- fns_barnekonvensjon.pdf