Veileder i vurdering i musikk - introduksjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Advertisements

Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Vurdering for læring.
Avsluttende prosjekt-oppgave på 10. trinn
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
• Innledning • Del 1 Faglig og digidaktisk status i fremmedspråk • Del 2 Ny Undervisnings og vurderingspraksis • Konklusjon.
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Den digitale dimensjonen i fagplanen for matematikk i vgs
Kroppsøvingsdidaktikk
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Oslo kommune Utdanningsetaten 1 SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I NORSK Vg3 14. OKTOBER 2008.
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Vurdering for læring på Linderud skole
VURDERING.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Noen utvalgte kompetansemål fra "Kunnskapsløftet” ”Eleven som forsker”
"Det beste med hele itslearning er planleggeren!"
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Vurdering. Nemd Vurdering Det eleven skal lære, fastsettes som mål for kompetanse. Det er kompetansemålene som skal prøves til eksamen. Kompetanse er.
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Dokumentasjon på at vurdering er gitt!
Borre ungdomsskole
Vurdering – hva og hvorfor?
PORTEFOLIO Ekrom skole.
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
VURDERING Musikk trinn.
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Valgfag på Kastellet skole
ELEVVURDERING Skedsmo kommune Dag 1: Kursleder: Mona E. Flognfeldt, Høgskolen i Oslo.
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
Vurdering i matematikk
Individuell fagtekst fra praksis.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
MATEMATIKK Åmot ungdomsskole Erfaringer -Vurdering -Karakterer -Ulike mål -Hva kan hjemmet bidra med? -Oppgave fra prøve i matematikk 8. trinn.
Vurdering i fag musikk, mat & helse, kunst & håndverk og kroppsøving Orkdal/Øy 17. februar 2012.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Utviklingssamtalen og vurdering. Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet:
MUSIKKFAGET I GRUNNSKOLEN
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
Engebråten tilbyr følgende valgfag på 10. trinn:
Vurdering og undervisning
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Ledelse av læringsprosessen
Pedagogisk tiltaksplan Sandgotna skole
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Egenvurdering i matematikk B – Samarbeid
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

Veileder i vurdering i musikk - introduksjon Jon Helge Sætre (HiO) og John Vinge (HiHm) Vurdering har hatt en forholdsvis liten plass sammenlignet med andre didaktiske kategorier. Nå er vurdering generelt et satsingsområde i skole og utdanning Mange av oss har i stor grad gjort det enkelt for oss selv, ved å vurdere det som er enkelt å vurdere (teori, historie, etc). Vi håper at veilederen gir gode innspill, som ivaretar musikkfaget som et utøvende, skapende fag og et opplevelsesfag.

En god vurderingspraksis… fremmer læring. følger gjeldende retningslinjer. er ressursmessig overkommelig.

Struktur i veilederen Innledning Formelle retningslinjer Musikk og vurdering Konkrete eksempler og redskaper i vurderingsarbeidet Det viktigste er det som foregår i klasserommet, kontinuerlig.

Vurdering er en naturlig del av musikkundervisning Særlig ”vurdering for læring”, i for eksempel instrumentalundervisning ensembler kor dans Vurderingen har derimot i liten grad vært systematisert? Denne veilederen er et skritt i å skape en systematikk eller uttale en form for systematikk.

Skolenes ansvar For å gi en opplæring som samsvarer med Kunnskapsløftet kreves noen rammebetingelser. I kompetansemålene etter 10. trinn i læreplanen er følgende utstyr nevnt eksplisitt: instrumenter digitalt opptaksutstyr musikkprogram (data) Læreplanen legger opp til et utvalg av instrumenter, på ungdomstrinnet også bandinstrumenter, siden læreplanen vektlegger rytmisk musikk: ”…eleven skal kunne øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk”.

Formelle retningslinjer Generelt fremme læring og uttrykke kompetansen til eleven underveis og til slutt i opplæringen grunnlaget for den faglige vurderingen er kun kompetansemålene

Formelle retningslinjer Underveisvurdering individuelle, konkrete tilbakemeldinger i undervisningen halvårssamtale egenvurdering

Formelle retningslinjer Sluttvurdering sluttvurdering beskriver elevens kompetanse til slutt, og vurderingen må foregå mot slutten av 10. trinn, på bakgrunn av en variert opplæring i 10. trinn. sammenheng mellom underveis- og sluttvurdering

Musikk og planlegging

Kunnskapsformer i LK 06 Hovedområder: Musisere Komponere Lytte Alternativ inndeling: ”Vite at” (påstandskunnskap) ”Vite hvordan” (ferdighets- eller fortrolighetskunnskap) Hovedområdene i musikkplanen er for ”tverrfaglige”. ”Måloppnåelse på ett område utvikler samtidig kompetanse på de andre.” Derfor har vi forsøkt å lage en annen systematikk, som et forsøk på å klargjøre hva læreplanen inneholder.

”Vite at” Musikk og samfunn Musikkteori Estetisk refleksjon Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare. Gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur… Gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk Musikkteori: Gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk… Diskutere særtrekk ved rytmisk musikk… Gjenkjenne og benevne forskjellig instrumenter og ensembler… Bruke relevante faglige begreper…   Estetisk refleksjon: Gjøre rede for egne musikkpreferanser

”Vite hvordan” Ferdigheter Interpretasjon Skapende arbeid Ferdigheter: Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner [musikkteori] i spill på instrumenter Notere egenprodusert musikk [skapende arbeid] ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner [skapende arbeid] Interpretasjon: Velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene [estetisk refleksjon] Øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans [ferdigheter] fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk [musikkteori] Skapende arbeid: Improvisere over et eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne komposisjoner Skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter [musikkteori]

Balanse i vurderingsformer En skisse over vurderingsformer og hva de er egna til å vurdere, samt deres dokumentasjonsgrunnlag

Kvalitet i måloppnåelse Utarbeidelse av kjennetegn En ting er om man har prøver eller fremføringer en annen ting er hva vi synes om kvaliteten på resultatene (kommer tilbake til)

Tidsperspektivet i vurderingsarbeid Tidlig i prosessen Underveis i prosessen Til slutt i prosessen Planlegge opplæringen ut fra kompetansemålene Bestemme vurderingsformer og dokumentasjonsmåter Diskutere kriterier med kolleger Samtale med elevene om disse områdene Konkret og individrettet tilbakemelding til elevene Samle et tilstrekkelig dokumentasjonsgrunnlag Elevens egenvurdering Halvårssamtale med beskrivelse av elevens kompetanse Dialog med elevene om undervisning og læring Vurdere og beskrive elevens kompetanse på bakgrunn av definerte kriterier eller kjennetegn En oppsummering av forholdet mellom planlegging oppsummering og vurdering

Konkrete redskaper Treårsplanlegging Fagrapport Temaplaner Underveisvurdering Egenvurdering Sluttvurdering

Vurdering av elevprosesser og elevarbeider John Vinge og Jon Helge Sætre

Vurdering og kriterier Noen praksiser opererer uten kriterier (eller personlige eller uuttalte kriterier), andre opererer med kriterier: Kritikker og anmeldelser UKM X-Faktor og Idol Landskappleiken Korps- og kormesterskap I grunnskolen Hva med disse praksisene, er de med eller uten kriterier?

Hvorfor kriterier i skolen? Forutsigbarhet Rettferdighet Læring Læring i en målstyring

Temaplan Trinn 8, 9, 10 Tema Kompetansemål Lærestoff Oppgaver Komposisjon (Kan hentes fra musisere, komponere, lytte) Definer en eller flere oppgaver Måloppnåelse Kan noe Kan godt Kan veldig godt Vurderingsområde 1 Vurderingsområde 2 Vurderingsområde 3 Vurderingsområde 4 Presenterer så mye vi rekker etter på. Formålet er å diskutere med kolleger. Kan vi bli enige? Vise at det er mange muligheter. Eksempler: Forholdet mellom kreativitet, håndverk eller formkrav. Sitat LK06: Som et skapende fag skal musikkfaget gi grunnlag for utvikling av kreativitet og skapende evner slik at elevene blir i stand til å skape musikalske uttrykk ut fra egne forutsetninger.

Vurdering av elevkomposisjon Informasjon: Niende trinn Arbeid i par Innlevering etter arbeid med digitale verktøy Oppgave 1: Beskriv denne komposisjonen. Vurder komposisjonen ut fra definerte vurderingsområder og kriterier. John presenterer dette. Ganske rett på hvis de har utviklet relevante kriterier. Hvis ikke lager de kriterier for komponering med digitale verktøy. Hva vil de si å kunne det godt (kunne bruke digitale verktøy ot opptaksutstyr til å manipulere lyd og sette sammen til egne komposisjoner)

Sluttvurdering

Prinsipper for å uttrykke sluttkompetanse Beskrive alle hovedområder, og bredden av kompetansemål Beskrive hva eleven kan Være konkret

Karakter 4 Trude har lært seg alle akkordene på gitar, men klarer ikke helt å legge akkordene i ”time” på de utvalgte sangene. I samspill bidrar hun aktivt til at gruppen når et godt resultat, særlig ved å komme med kreative og kunstneriske ideer. Hun har tidvis problemer med å treffe tonen, men har derimot et personlig og spennende uttrykk i sangen. Hun er kreativ i komponeringsarbeidet og er særlig flink med sequencerprogrammet. I samtale om musikk gir hun utrykk for egne meninger og musikkpreferanser, men er ikke like flink til å bruke musikkfaglige termer. Hun er en god danser og har ingen problemer med å lære seg ulike danser, hun liker godt å opptre. Hun har varierte resultater på teori og lytteprøvene, men i den siste tida har hun levert prøvebesvarelser og hjemmearbeid som er noe mangelfulle. Blant annet klarte hun i mindre grad å reflektere over forskjellen mellom musikk som kunstuttrykk og som forbruksvare. Ved siste avsluttende prøve beskriver hun stiltrekk ved rytmisk og improvisert musikk godt, mens særtrekk ved kunstmusikk og folkemusikk fra ulike kulturer beskrives mindre godt.

Plenumsdiskusjon Spørsmål: Hvilke faglige forventninger har vi? Hvilke faglige krav bør vi legge i de ulike karakterene?