VILLA ENERHAUGEN ET UNIKT TILBUD I OSLO FOR YNGRE PERSONER MED DEMENS OG DERES FAMILIER v/avdelingsleder Oddveig Storløs og psykolog Jan Høyersten.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Når livet setter seg i kroppen…” Livsstyrketrening som en del av Arbeidsrettet rehabilitering Liv Haugli ASVL 5 feb.08.
Advertisements

Fra Ny sjanse til kvalifiseringsprogram
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
Møteplass for mestring
AVLASTNING Melhus
video.
Forebyggende arbeid satt i system
FAMILIENS HUS Hvor: Hoff Terrasse 20 (Senter for familiebarnehager)
Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
| Veien til egen bolig NFU's konferanse 13. november 2007 | 1 Statusrapport om utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet.
Plan for videreutvikling av pleie- og omsorgstjenestene
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
Selvdialysesenteret Sykepleier Elisabeth S. Hoel
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Prosjekt ”Mestring av hverdagen” Utvikling av aktivitetstilbud tilpasset personer med nevrologiske skader eller sykdommer.
KØH Døgnopphold Østre Agder
Wenche Frogn Sellæg hilser til dere alle.. Et godt liv med demens Hamar Wenche Frogn Sellæg/ Kari-Ann Baarlid.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Dagens tjenester til personer med demens i Asker kommune
Buskerudregionens incestsenter
Noresund 5/11-09 Utfordringer i diagnostikk og oppfølging
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Individuell oppfølging i brukerens hjem Sosialt boligarbeid og oppfølging i bolig.
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
Joachim Bjerkvik
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Assertive Community Treatment (ACT) Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Mosseregionen, Sykehuset Østfold og Sosial- og Helsedirektoratet.
Friskere for LIVET! Hyggelig atmosfære Individuell samtale
Samhandlingsarena Aker
Konferanse 2007 Psykologisk ivaretakelse av familier med barn med alvorlig progredierende nevromuskulær sykdom. psykolog Berit Dahle Universitetssykehuset.
Demensteam Lier Kommune
Habiliteringstilbud for ungdom med nedsatt funksjonsevne, eller lettere psykisk utviklingshemming Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS.
Arbeid i akutt team, bl.a. håndtering av rus
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Pårørendesatsingen Kari-Ann Baarlid
Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforeninger
Fagnettverk for helsearbeidere innenfor demensomsorgen
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
SYEs Lanseringskonferanse
VELKOMMEN TIL ZEVS TUR TIL KØBENHAVN Oslo-København-Oslo mai 2013 Oslo kommune Sykehjemsetaten.
Velferdsteknologi i Værnesregion Boligkonferansen 2014 innlegg 8. Mai
Fredrik Rønning Iversen Prosjektleder
Geriatrisk ressurssenter – en del av Samhandlingsarena Aker –
 Sosialtjenestens ansvar etter LOST § 6-1 og § den sier at det koordinerende arbeid i forhold til rusmisbrukere er tillagt sosialtjenesten. - §
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
3 år igjen, - Når vi målene i Demensplan 2015?. Når demensplanen er gjennomført i 2015 SKAL: ”Framtidens omsorgsutfordringer står på dagsorden i kommuneplan.
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og.
Eldresenterforum 20. november 2008
ÅRVOLL DAGSENTER Tilsynsutvalg
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Psykologer i kommunene
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Støttekontakt til personer med demens
Margareth Brødholt HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE, RUSMIDDELAVHENGIGHET OG OFTE DEMENS IVARETATT PÅ SYKEHJEM? - Resultater.
Sem, februar, 2010 Utviklingsprogram om ”Yngre personer med demens”
Surnadal kommune Inn på tunet Handlingsplan – Inn på tunet 2007: ” 2.1 Innledning I supplerende oppdragsbrev for 2005 av 30. juni 2006 gis.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
«Kunnskap gir trygghet»
Hvem er vi Hvorfor er vi Om demens Fokusområder Tilbud Demensplan 2020
ET Heldøgns omsorgstilbud for rusavhengige!
Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006
Utskrift av presentasjonen:

VILLA ENERHAUGEN ET UNIKT TILBUD I OSLO FOR YNGRE PERSONER MED DEMENS OG DERES FAMILIER v/avdelingsleder Oddveig Storløs og psykolog Jan Høyersten

BAKGRUNN FOR ETABLERING AV DAGENS TILBUD Dagens tilbud til yngre personer med demens på Villa Enerhaugen har bakgrunn i et bystyrevedtak fra desember 2007 (Byrådssak 208/07). Tilbudet skulle etableres på Villa Enerhaugen i samarbeid med GERIA, fordi vi allerede hadde 10 døgnsplasser til denne pasientgruppa Arbeidet er forankret i Demensplan 2015 - den gode dagen Erfaringen viste at det var behov for å utvide og differensiere tilbudet: Dagsenter, avlastning Ulike diagnoser og funksjonsnivå Hva skjer når pasientene blir helt pleietrengende?

OFFISIELL ÅPNING 23.06.2009 Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson Byråd Sylvi Listhaug Etatsdirektør Bente Riis Områdedirektør 1 Sølvi Karlstad Institusjonssjef Anne Elisabeth Helleborg

TILBUDENE PÅ VILLA ENERHAUGEN EN SAMMENHENGENDE TJENESTEKJEDE

RÅD- OG VEILEDNINGSTJENESTE Det er bevilget kr.1.000.000,- som øremerkede kommunale midler i budsjettet for 2010 Tjenesten er et lavterskeltilbud som bl.a. tilbyr: Veiledning av pårørende, den demensrammede og fagpersoner Individuelle samtaler med fagkonsulent eller psykolog Pårørendegruppe Vurderingsbesøk i samarbeide med bestillerkontorene Råd-og veiledningstjenesten opplever et økende antall henvendelser. Stadig flere telefoner fra demensrammede, pårørende, bestillerkontor, og fra andre fagmiljøer De som ringer Demenslinjen, blir ofte henvist hit, hvis de bor i Oslo Åpningstid: Hverdager 8.00 – 15.35

DAGTILBUD Tatt tid å bygge opp tilbudet. Nå er tilbudet kjent og etterspørselen øker Har i dag fra 6-9 brukere pr.dag Byrådssaken ligger det i vedtaket å utvide dagtilbudet med seks nye plasser v/ behov Åpningstid: kl. 08.00 – 16.45.

AVLASTNINGSTILBUD Fleksibelt tilbud, dvs. her kommer pasientene ofte på kort varsel. (Må ha et vedtak) Planlagte opphold Rullerende opphold Har 6 plasser, 2-4 er i bruk hele tiden Bruken av tilbudet er avgjørende for at pasienten kan bo lengre hjemme

DØGNTILBUD Har 26 plasser fordelt på fem grupper, 24 av disse er belagt, flere har søkt Forsøker i størst mulig grad å tilrettelegge gruppene ut ifra den enkeltes funksjonsnivå Egen gruppe for pasienter med en langtkommet demens. Pleietrengende, men er fortsatt unge

HVEM TAR KONTAKT? Den demensrammede selv Pårørende Spesialisthelsetjenesten Bestillerkontor eller andre tjenester i bydelene Formidlingsenheten i Sykehjemsetaten Andre kommuner

STOR MEDIEINTERESSE Eget tilbud til yngre personer med demens har vekket medias interesse. Noen eksempler: Oslonå A-Magasinet Magasinet - Dagbladet VG Hjemmet Demensinfo.no Andre

SENTRALE SAMARBEIDSPARTNERE Har god kontakt og støtte fra GERIA, Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderpsykiatri. De bistår oss med faglige råd, veiledning og undervisning Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus er også en sentral samarbeidspartner.

ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og Helse Bestillerkontorene Demenslinjen Pårørendeforeningen for Yngre personer med demens (PYD).

KRITERIER FOR Å FÅ PLASS Skal ha en demensdiagnose Diagnosen fortrinnsvis før fylte 65 år De vanligste diagnoser er: - Alzheimers sykdom - Frontotemporallappsdemens - Alkoholisk demens - Vaskulær demens - Huntingtons sykdom

BRUK AV GJENVÆRENDE RESSURSER Vi erfarer ofte at selvfølelsen øker når de får bruke sine gjenværende ressurser i det daglige Morgenstell Handle inn mat Lage mat Rydde rommet Vanne blomster Vaske klær

PERSONELLINTENSIVT TILBUD Hovedtanken er at det skal være ”én hånd til hver” på dagtid Tilnærmet samme bemanning på kvelden og i helgen

IKKE BARE LEVE, MEN OGSÅ OPPLEVE! Unge personer hos oss er ofte i god fysisk form og har ønske om at det skjer noe Daglige turer i nærmiljøet Skogsturer Lengre utflukter Museumsbesøk, utstillinger m.m. Underholdning på huset Bruker mye musikk Sangkor – nystartet Trim – eget trimrom

HVA ER SPESIELT MED PASIENTENE/BRUKERNE VÅRE? Alle har fått en demens i ung alder Dette er personer som befinner seg midt i livet, midt i en yrkeskarriere og noen har omsorgansvar for barn og ungdom Smertefullt, vanskelig å akseptere og mye sorg Fremtidsplaner f.eks. planlegges pensjonisttilværelsen ? Venner trekker seg unna Stor påkjenning for hele familien

Psykologiske utfordringer Pasientenes sykdomsprognoser Pasientenes funksjonsprofil Miljøbetingelser Relasjoner

Pasienten Pasientens funksjonsprofil Pasientens ressurser Sykdomsutviklingen Pasientens tilknytningsevne Pasientens selvstendighet

Miljøbetingelser Sosialt miljø – personale og familie Fysisk miljø – egnethet, utstyr, sikkerhet Metoder for kartlegging er viktigste utfordring i tillegg til å utvikle ferdigheter hos personalet

Relasjoner Ressurser i familienettverket Ressurser i personalnettverket Oversikt over belastninger, konflikter og motstand i familie og personale, samt kartlegging av de tilbaketrukne og usynlig lidende. Dette er en forutsetning for feltets utvikling.

Ny-orientering Utvikle profesjonalitet hos hjelperne når det gjelder kartlegging av atferd, interaksjon og egne ferdigheter. Styrke observasjonsevne, språkbruk og fremgangsmåte når det gjelder strukturering av pasientatferd.