Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.

Presentasjon om: "Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester."— Utskrift av presentasjonen:

1 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester

2 Evaluering av rusreformen POSITIVT Pasientrettigheter/Brukermedvirkning Flere henvises – behovet avdekkes Erfaringsbasert kunnskap verdsettes Brukerne og LMS (frivillige organisasjoner) opplever å bli trukket mer og mer med Pårørende har kommet på dagsordenen Holdningsendring

3 Evaluering av rusreformen Negativt: Det følger ikke midler nok med reformen Det tar for lang tid å få bygget opp et akseptabelt tilbud – kapasitet og kompetanseheving, samarbeid og forskning Det er store variasjoner fra HF til HF og fra region til region. Hjelper du får avhenger av hvor du bor De skadelidende er de som har et rusproblem og de pårørende

4 Erfaringer En mors historie – sønnen er 28 år Over 9 år - 16 ulike hjelpeinstanser Sosialkontoret Politiet Kommunal legevakt Fastlegen Mørk Gård Manifestsenteret – kr. 6.000.- pr døgn Nordlands psykiatriske sykehus – akuttavdelingen  Rehabilitering 2  Rehabilitering 4  Rus/psykiatri

5 Erfaringer – mor og sønn på 28 år Psykiatrisk poliklinikk DPS Nordland sykehus somatisk  medisinsk avdeling  Intensiv avdeling Kommunale hjemmetjeneste Rehabiliteringsteam Habiliteringsteam Alle oppholdene endte med konsultasjon etter utskrivelse og billett hjem til mor Fremdeles finnes det ikke et system som fungerer Bortkastede midler

6 Veien videre til gode forsvarlige tjenester Hvordan få til nødvendige endringer? Arena for samarbeid (fysiske møteplasser) Vilje til samarbeid Verktøy for samarbeid (IP og ansvarsgrupper) Kompetanse på samarbeid Kultur for samarbeid På statlig og kommunalt nivå og mellom nivåene Det er i kommunene vi lever. Rehabilitering skal foregå her og øremerkede midler må sikre rehabiliteringen

7 Mange ressurser å spille på / trenger noe hjelp • Foreldre • Søsken • Ektefeller • Samboere • Barn av brukerne • Besteforeldre • Fosterforeldre • Venner • Kollegaer Hvem er de pårørende? For hver misbruker berøres mange rundt

8 Pårørende God hjelp til rusmisbrukeren = god hjelp til pårørende I tillegg – Kom i gang med tilbudene gjennom LMS- sentrene og samarbeid med LMS som har 38 års erfaring i pårørendearbeid Kunnskap forebygger: Samlivsbrudd Smitteeffekt til andre barn i familien Sette pårørende i stand til å møte rusmisbrukeren på en bedre måte- indirekte hjelp til misbrukeren Med grensesetting når det er nødvendig Med hjelpe når det er riktig Forebygge sykemeldinger, uførhet og trygd

9 Pårørende Styrk pårørendes rettigheter, ikke hindre de i å hjelpe Se på de som den ressursen de er Trekk med pårørende så tidlig som mulig Ta med pårørende i brukerrådene/utvalgene LMS har lang erfaringskompetanse  på både rusmisbrukeren og pårørendearbeid  LMS har mange kompetente pårørende  Pårørende med i Helse Midt-Norge  Var med i Sør, men er ikke invitert med i nytt brukerråd for Helse Sør-Øst. Dette blir feil!

10 Veien videre til gode forsvarlige tjenester LMS ser mye positivt i modellen Helse Midt- Norge jobber etter med eget foretak på rus De kan vise til gode resultater - en nær fordobling av kapasiteten er oppnådd i forhold til før rusreformen De har et sterkt fokus på rus – bare rus De tar et helhetlig ansvar LMS ønsker flere egne HF på rus LMS ønsker rus som egen spesialitet Større status å arbeide med rus

11 Veien videre til gode forsvarlige tjenester Konklusjon Sterkt fokus på rus Kartlegging av behov for rusbehandling Arena, vilje, verktøy, kompetanse og kultur for samarbeid, i 1. og 2. linjetjenesten og mellom nivåene Øremerkede midler til rehabiliteringsarbeidet i kommune – et helhetlig tilbud Pårørende med som en ressurs Takk for oppmerksomheten