Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang Geir Overskeid

Tidsbruk Ineffektiv tidsbruk er et av de største hindre for oppgaveskriving. Noen gode råd: Ha et sted hvor du bare jobber med fag og ikke gjør noe annet. Del oppgaven opp i delmål. Begynn å skrive! Ikke bare tenk og tenk. Alt kan ikke brukes, men ord på en skjerm fremkaller nye ord og tanker.

Tidsbruk II Diskuter med andre. Det gir motforestillinger og nye idéer. Lag en timeplan der fast tid settes av til arbeid med oppgaven. Slikt rammeverk hjelper når idéer mangler, når hindringer oppstår og fristelser frister.

Tips for å komme i gang Lag lister Assosier over sentrale begreper og sett dem i sammenheng, først med stikkord og linjer. “Skriv til en venn” Journalistikk: Hvem? Hva? Hvordan? Når? Hvor? Hvorfor?

Problemstilling Betydningen av en klar og gjennom-tenkt problemstilling kan knapt overvurderes Men problemstillingen kan godt endres underveis Oppgaveskrivingens jernlov: Problemstillingen styrer alle andre valg Husk for enhver pris at oppgaven faktisk handler om det du sier den skal gjøre

Problemstilling Har du en tittel som sier klart hvilket problem du drøfter, er det oftest ikke behov for mer presisering

Effektiv skriving Vitsen med vitenskapelig skriving er at man har noe å fortelle. Å vise hva man kan er underordnet dette. Vitenskapelig stil er mer rettet mot sak, mindre blomstrende og assosiasjonsrik enn annen prosa. Godt språk er minst like viktig som ellers.

Effektiv skriving II Det kan være lurt å ha en kritiker i hodet når man skriver - en som sier: Hva er poenget her? Hvorfor tror du det? Hvilken evidens har du? Og hva så? Den som skriver godt er den som forutser og besvarer leserens spørsmål

Innledning Tenk gjerne på innledningen som en trakt, en pyramide opp-ned Du kan f.eks. begynne historisk … “En diskusjon om emosjoner og valg må begynne med William James (1890).” … eller emnemessig bredt “Å forstå emosjoners betydning for valg er viktig i de fleste deler av psykologien.”

Litteraturgjennom- gang En god litteraturgjennomgang bygger en argumentasjonsrekke og får med seg leseren mot målet: Å vise hva vi i dag kan gi av svar på problemstillingen, og med hvilken grad av sikkerhet. Viktige virkemidler: Velg relevant litteratur Diskuter hva man kan slutte av litteraturen

Artikkelkritikk Som oftest er det ikke detaljert kritikk av artikler nødvendig Men noen artikler er ekstra viktige, gitt problemstillingen. I andre artikler mistenker man kanskje svakheter. I slike tilfeller er det flere ting man kan tenke over:

Empiriske artikler: Potensiale for kritikk Konseptualisering Hva er problemet/problemene som undersøkes? Hvor klart er begrepene definert? Teori og hypoteser Eksisterer et klart definert spørsmål som skal besvares? Er der avledede hypoteser? Er de klart definert? Er forholdet mellom de viktigste variablene klargjort og virker rimelig?

Artikkelkritikk II Teori og hypoteser, forts. Design Er hypotesene formulert slik at de er testbare? Kan resultatene tolkes, uansett hva de blir? Design Hva slags design? Er der god kontroll for irrelevante variabler? Kunne designet vært bedre? Hvordan?

Artikkelkritikk III Design, forts. Er variablene klart og rimelig operasjonalisert? Kan valget av kategorier forsvares? Diskuteres målenes validitet og reliabilitet? Er valget av avhengige variabler rimelig? Kommer utvalget fra en populasjon det er fornuftig å studere? Er utvalget spesifisert? Er det rimelig? Kan resultater generaliseres på denne basis?

Artikkelkritikk IV Resultater og diskusjon Virker data rimelige, gitt metoden? Er data analysert på god måte, og analysemetodene skikkelig beskrevet? Stemmer konklusjoner overens med med resultatet av statistiske analyser? Dersom alternative konklusjoner er forenlige med funnene - diskuteres disse?

Artikkelkritikk V Resultater og diskusjon, forts. Oppsummering Klar drøfting av teoretiske og praktiske implikasjoner av resultatene? Bemerkes studiens begrensninger? Oppsummering Hvor godt har studien belyst problemet som undersøkes? Hva er studiens bidrag til kunnskap på sitt område?

Oppsummering, konklusjon En vanlig feil er å bruke litt lite plass mot slutten på oppsummering og konklusjon Vær ikke redd for kort å gjenta de viktigste hovedpunktene i oppgaven. Vis klart hvorfor du vurderer disse punktene som viktigst

Sammendrag Tenk nøye gjennom hva som er viktigst i oppgaven Ta utgangspunkt i de viktigste argumenter og konklusjoner Ikke inkluder noe som ikke står i oppgaven Vær klar og kort Les andre sammendrag først

Tittel Bruk så enkle og korte ord som mulig. Tittelen er gjerne identisk med problemstillingen Stryk alt som ikke er med å forklare det essensielle i oppgaven Tenk mye på tittelen. Den skaper forventninger du bør oppfylle.