Nye arbeidsformer – Gammel pedagogikk? Erfaringer fra omlegging til datastøttet undervisningsopplegg ved institutt for fysioterapi, HiB

Bakgrunn Selv om lanseringen av et handlingsprogram for bruk av elektronisk databehandling startet med en stortingsmelding så tidlig som i 1984 (St.meld. nr. 39 (1983-84): Datateknologi i skolen), er det først de siste 7-8 årene utviklingen har skutt fart. Undervisnings- og Forskningsdepartementet (UFD) opprettet i 1997 et nasjonalt forsknings- og kompetansenettvert for IT i utdanning (ITU) for å gjøre studenter og lærere til personlige brukere av IKT og dermed også medutviklere av IKT i et pedagogisk perspektiv.

Disposisjon Hensikt og problemstillinger Teoretisk bakgrunn Metode Presentasjon av resultater og kommentarer Veien videre

Hensikt Vil datastøttet undervisning og læring bidra til høyere studiekvalitet? Hvilke konsekvenser vil omstillingen få for lærere og studenter? Hvor fortrolige er studenter og lærere med bruk av ulik programvare for PC?

Didaktikk Rammeverk for klassifisering av faktorer med betydning for studiekvalitet Loeng et al (2001:67) bearbeidet modell med utgangspunkt i Bjørndal og Liberg sin didaktiske relasjonsmodell fra 1970-åra.

Pedagogikk (MAKVIS) M- Motivasjon A- Aktivitet K- Konkretisering V- Variasjon I - Individualisering S- Samarbeid Prinsipper som står sentralt i pedagogisk praksis (Torgersen, 1999:153-154)

PBL ”Nytt konsept” 1960-tallet ved McMaster University i Canada, medisinerstudiet. Senere: Maastricht i Nederland, Newcastle i Australia og New Mexico Et oppgjør med instruksjonismen.

PBL Med PBL som pedagogisk modell for læringsaktiviteter, endres lærerrollen betydelig. Den primære oppgave er ikke å spre informasjon til studentene, men å stimulere studentene til å finne svar på sine egne spørsmål og stimulere til selve læringsprosessen gjennom systematisk veiledning (Pettersen, 1997:28)

Læring Ulike perspektiv på kunnskap og læring har satt sitt preg på hvordan IKT har vær benyttet i undervisning. Koschmann viser til 4 utviklingsfaser: Første trinn: CAL (computer assisted learning) bygger på et behavioristisk syn på læring, der datamaskinen ble benyttet til å støtte opp under innlæring av spesifikke delmål.

Læring Andre trinn: Rettet mot kunstig intelligens og kognitiv teori. I prinsippet skulle dataprogrammer kunne erstatte læreren. Begge trinn: instruksjonisme Tredje trinn: Konstruktivistisk læringsteori og Piagets utviklingspsykologi knyttes til studenters aktive innsats for å undersøke og oppdaget ting. Stikkord: Assimilasjons- og akkomodasjonsprosesser.

Læring Fjerde fase: Datastøttet samarbeidslæring (CSCL) som bygger på et sosiokulturelt syn på læring (Dysthe,O. 2001:310-313) Gjennom gjensidig engasjement søker studentene å løse problem i fellesskap. Gir rom for prosjektbasert og problembasert læring

Studiekvalitet Fra HiB sin håndbok i studiekvalitet (1999): -at utdanningen gir kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er relevante for yrket -at utdanningen danner grunnlag for livslang læring -at studenten har en positiv opplevelse av studiet

Metode og framgangsmåte Opplæring i bruk av It’s learning Bruk av systemet i 1 år 2 sprørreskjema: til lærere, til studenter

Hvordan tror du at datastøttet studiearbeid influerer på studenters studiekvalitet? Lærersvar Studentsvar Betydelig høyere 7,7 (1) Litt høyere 61,6 (8) Ikke 15,4 (2) Litt negativt Sterkt negativt Vet ikke Betydelig høyere 6,8 Litt høyere 81 Ikke 10,3 Litt negativt Sterkt negativt Vet ikke 1,7

Har datastøttet undervisning og læring bidratt til høyere studiekvalitet? Det er lettere å holde oversikt på forelesninger som blir lagt på nettet i motsetning til de som blir lagt i perm i papirformat Det er lettere å få med seg endringer på timeplanen Å kunne skrive ut forelesninger før timen har gitt meg mulighet til å konsentrere meg mer om innholdet i undervisningen i stedet for å bruke tid til å notere så mye selv.

Kritiske kommentarer Data egner seg ikke til like godt til formidling av alle typer stoff. Om det virker inn på studiekvaliteten er avhengig av hvilket felt det brukes på Jeg tror ikke det er bruk av data/studiestøttesystemet som i prinsippet utgjør bedring av studiekvaliteten. Innholdet i undervisningen og de pedagogiske føringene er avgjørende for kvaliteten, uavhengig av medium. Når data blir såpass sentralt i vår studiehverdag, synes jeg oppgradering av antall maskiner på skolen i større grad burde stå i forhold til dette

Positive konsekvenser (svar fra lærere) Gjenbruk av bra materiell/grunnlag for bearbeiding av tidligere oppsett med anledning til forbedringer Bedre oversikt, innsikt i hva andre lærer "leverer" God mulighet til å følge opp studentene Er et alternativ læringsform som er lik den måten ungdommer arbeider i dag. Er spennende og utfordrende for mange og gjør at det blir lagt ned mer arbeid. Stud. kan få tilgang til informasjon og kan arbeide andre steder enn ved utdanningen. Systemet kan være et redskap for lærerne til å gi informasjon,

Positive konsekvenser Hjelpe stud. i sin læringsprosess. Det er også lettere å legge ut felles informasjon og fagstoff som alle får skriftlig (muntlige beskjeder blir fort glemt eller misforstått). Det kan også være en hjelp til å systematisere lærernes arbeid. Det er veldig mye lettere å nå gruppene og de enkelte gruppemedlemmene ved veiledning og avtaler. Det er lett å holde oversikt over hva som er levert av oppgaver og å kunne sammenlikne med de andre med studentane. Jeg er spart for en mengde kopieringsarbeid

Negative moment At jeg jobber mer med PC enn jeg setter pris på noen ganger at utdanningen/avdelingen ikke har fått opp et skikkelig brukerstøttesystem for oss. At jeg jobber mye mer enn jeg skal, og dermed overskygger det det positive Utrolig tidkrevende i første omgang, forhåpentligvis vil dette jevne seg ut etterhvert

Negative moment Det kan kanskje føre til mindre oppmøte. En mulig negativ konsekvens er at mengden ansikt til ansikt møter med studentene kan bli mindre. Et godt læringsmiljø forutsetter god direkte kontakt mellom studenter og lærere.   Studentene krever materiell knyttet til undervisning i stadig bedre tid. Dette legger større press både på koordinatorer, lærere og timelærere/gjesteforelesere.

Positive studentkommentarer Informasjonen er tilgjengelig når som helst og hvor som helst Et greit forum for å trekke med alle i et kull. Det er lavere terskel for å spørre om noe, og delta i en diskusjon. Også et greit forum å kunne spørre og sende beskjeder til lærere. Flere ulike kilder kan brukes i oppgaveskriving siden vi aktivt kan lete etter artikler ol. på nettet Systemet fungerer veldig bra, lett å finne frem, mer oversiktelig Lettare for meg å ha oversikten over fagstoff og over plan for studieåret. Opnar for god kommunikasjon.

Positive studentkommentarer Muliggjør en litt mer fleksibel studiesituasjon, med større rom for å forberede seg til forelesninger, og dermed også å tilegne seg mer kunnskap i en klassesituasjon. bra at forelesningsnotater legges ut før timer, kan møte mer forberedt til timen Det gir større frihet i forhold til å delta aktivt i studiene. kan alltid følge med hva som skjer selv hvis man ikke har mulighet til å stille på skolen noen dager. jeg lærer mer om data generelt.

Negative studentkommentarer De som behersker data greit har utbytte av det, men det er slett ikke alle som gjør det og de har det som en ekstra barriere. Noen studenter vil alltid sluntre unna og benytter anledningen til å hente seg inn som gratispassasjerer, ved å høste av det andre har sådd. Krever forpliktende samarbeid for å fungere. Gjør oss avhengige av teknisk utstyr som er sårbart. Eldre stud., og en del andre, føler seg fremmedgjort.

Negative studentkommentarer Noen opplever mange nederlag ved å ikke mestre bruk av data, ved å ha terskel på å bli kjent med bruken og derfor bli hengende etter. Mer teoretisk innsikt, men mindre vektlegging av det praktiske De forventer å ha materialet klart på forhånd, velger kanskje i noe større grad fravær fra enkeltundervisning.

Hvis introduksjonen av It's learning ved utdanningen har medført endring i din samlede tidsbruk med PC, har det medført mer tid foran dataskjermen? Lærersvar Studentsvar Ja, i høyeste grad 23,1 (3) Ja, en god del 38,5 (5) Nei, omtrent som før Nei, litt mindre enn frø Nei, betydelig mindre enn før Vet ikke 15,4 (2) Ja, i høyeste grad 15,5 Ja, en god del 67,2 Nei, omtrent som før 13,8 Nei, litt mindre enn frø Nei, betydelig mindre enn før Vet ikke 3,4

Tidsbruk pr uke med PC Lærere Studenter 1-5 t. pr uke 23,1 (3) 6-10 t. pr uke 15,4 (2) 11-15 t. pr uke 16-20 t. pr uke 21-25 t. pr uke Mer enn 26 t. pr uke Vet ikke/ikke svart 1-5 t. pr uke 84,5 6-10 t. pr uke 13,8 11-15 t. pr uke 16-20 t. pr uke 1,7 21-25 t. pr uke Mer enn 26 t. pr uke Vet ikke/ikke svart

Tror du at bruk av data i undervisningen kan ha påvirket arbeidsform i retning mer teoretisk arbeid, på bekostning av tiden man ellers ville benyttet til ferdighetstrening? Lærersvar Studentsvar Ja, i svært stor grad Ja, i stor grad 7,7 (1) ja, til en viss grad 30,8 (4) Nei, heller litt i motsatt retning Nei, tvert imot Vet ikke 61,5 (8) Ja, i svært stor grad Ja, i stor grad 51, ja, til en viss grad 44,8 Nei, heller litt i motsatt retning 17,2 Nei, tvert imot 3,4 Vet ikke 29,3

Dataferdigheter (lærere)

Dataferdigheter (lærere)

Dataferdigheter (studenter)

Veien videre Omleggingsåret bærer preg av at teknologinen har lagt premissene for en informasjonsstyrt og instruktivistisk tilnærming til lærestoffet. Satsning på pedagogisk utviklingsarbeid med fleksibel bruk av IKT i undervisning og læring vil være fornuftig. Eller ønsker vi oss tilbake til kritt og tavle?