Opp mot høyden - erfaringer med distribuerte læringsmiljø i skolen © ELEN JOHANNA INSTEFJORD, 2005.

Presentasjon om: "Opp mot høyden - erfaringer med distribuerte læringsmiljø i skolen © ELEN JOHANNA INSTEFJORD, 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Opp mot høyden - erfaringer med distribuerte læringsmiljø i skolen © ELEN JOHANNA INSTEFJORD, 2005

2 Elen Johanna Instefjord © 2005 Første problemstilling Hvordan opplever lærere at distribuerte læringsmiljø kan påvirke den pedagogiske prosessen i skolen og lærerens rolle i denne prosessen?

3 Elen Johanna Instefjord © 2005 Andre problemstilling Hvordan ser firmarepresentantene for seg at distribuerte læringsmiljø kan påvirke den pedagogiske prosessen i skolen og lærerens rolle i denne prosessen?

4 Elen Johanna Instefjord © 2005 Tredje problemstilling Hvordan mener lærere og firmarepresentanter at distribuerte læringsmiljø kan påvirke elevenes arbeid og læring?

5 Elen Johanna Instefjord © 2005 Distribuerte læringsmiljø Mitt samlebegrep for de engelske begrepene Virtual Learning Environments (VLE) og Learning Management Systems (LMS) Distribuerte læringsmiljø inneholder: –Kommunikasjonsverktøy –Samarbeidsverktøy –Utviklingsverktøy –Verktøy for logging og vurdering –Kontrollert tilgang til læringsressurser –Gir elever tilgang til innholdet uansett hvor de befinner seg –Administrative verktøy Eksempel på distribuerte læringsmiljø: ClassFronter og it's:learning

6 Elen Johanna Instefjord © 2005 Bruk av distribuerte læringsmiljø – fra drøm til virkelighet Fronter og it:solutions ser for seg at deres distribuerte læringsmiljø vil ha en innvirkning på hele læringsmiljøet, dersom potensialet i verktøyene utnyttes Firmaene setter høye krav til infrastruktur Dersom også andre ressurser, som NRK og nasjonalbibliotekets arkiver, kan benyttes fullt ut vil det distribuerte læringsmiljøet sette læreren i stand til å strukturere og organisere disse ressursene Ved å integrere lyd, bilde etc. vil de distribuerte læringsmiljøene gi elevene tilgang til nye aspekter av den virkelige verden som de ellers ikke ville hatt tilgang til i undervisningen Skolekunnskapen kan gjøres mer virkelighetsnær

7 Elen Johanna Instefjord © 2005 Bruk av distribuerte læringsmiljø – fra drøm til virkelighet [2] Firmarepresentantene håper at vi om noen år ikke vil ha verken timeplaner eller fraværssystemer i skolen Lærerne vil da kunne bruke mindre til på administrasjon og tilrettelegging, og mer tid på hver enkelt elev Elevene vil få nye muligheter for utveksling av erfaringer og materiale, og bli bedre i stand til å reflektere over egen læring Det distribuerte læringsmiljøet vil ikke få en fremtredende rolle, men øke muligheten for kommunikasjon og formidling mellom deltakerne Undervisningen kan bli mer fleksibel, både med hensyn til tid, sted, læremateriell, kommunikasjonsformer og samhandling

8 Elen Johanna Instefjord © 2005 Bruk av distribuerte læringsmiljø – fra drøm til virkelighet [3] Firmarepresentantene er sikre på at dersom alle ytre rammer hadde vært i orden, ville det distribuerte læringsmiljøet vært et hjelpemiddel til å skape en bedre skole, både for elever og for lærere Lærerne er mer bundet til de ytre begrensningene, og har vanskeligheter med å tenke nytt: –For at lærerne skal se mulighetene med det distribuerte læringsmiljøet, må systemet dekke et reelt behov (affordance) –Hvis læreren ikke ser behovet, vil han heller ikke være i stand til å se potensialet i verktøyet

9 Elen Johanna Instefjord © 2005 Bruk av distribuerte læringsmiljø – fra drøm til virkelighet [4] Lærerne bruker det distribuerte læringsmiljøet i et fåtall av fagene de underviser i Mer bruk ville automatisk gitt større variasjon og større evne til å definere eksakte mål med slike systemer En av lærerne bruker systemet i alle sine fag –Underviser i informatikk –Har selv valgt å bruke systemet De andre lærerne ser på systemet som en ekstra belastning Hvorfor? –Få av skolens lærere bruker systemet, noe som gjør arbeidet tyngre for dem som ønsker å bruke det –Mange av elevene har ikke tilgang til Internett hjemme –I tillegg er det dårlig tilgang på skolen –Dobbeltarbeid: alt må gjøres på gamlemåten i tillegg

10 Elen Johanna Instefjord © 2005 Bruk av distribuerte læringsmiljø – fra drøm til virkelighet [5] Likevel: lærerne ser at bruken av distribuerte læringsmiljø på sikt kan være tidsbesparende, for eksempel kan flervalgsprøver brukes flere ganger og rettearbeidet er raskt å gjennomføre Også firmarepresentantene er klare over at de distribuerte læringsmiljøene i en innledende fase vil kreve økt tidsbruk, men mener, i likhet med lærerne, at de deretter vil bruke mindre tid En av forutsetningene for at tidsbruken skal gå ned er at skolen legger til rette for at lærerne kan bruke systemet tilstrekkelig for å ta ut gevinst av arbeidet En av skolene har forsøkt å få lærerne til å bruke systemet seg i mellom, men har trivialisert bruken

11 Elen Johanna Instefjord © 2005 Elevens faglige utbytte Temaet er basert på lærernes og firmarepresentantenes antagelser Flere av lærerne forteller at det distribuerte læringsmiljøet har liten betydning for de fleste av deres elever Dette kan skyldes lærerens manglende engasjement: –Engasjement er nødvendig for at lærerne skal lykkes i arbeidet (Dreyfus & Dreyfus) –Hvis læreren ikke er engasjert vil dette smitte over på elevene

12 Elen Johanna Instefjord © 2005 Elevens faglige utbytte [2] Flere av intervjupersonene tror at elevene har lettere for å skrive innlegg i skriftlige diskusjoner i det distribuerte læringsmiljøet enn å delta i muntlige diskusjoner i klasserommet Ettersom elevene bruker mer tid på å formulere og reflektere over innleggene sine, kan elevene trolig lære mer (Jonassen, 2000) Likevel er det en del elever som vegrer seg mot å skriftliggjøre tankene sine: kravet til skriftlighet kan skape ekstra bekymringer for elever som ikke er spesielt sterke i skriftlige sammenhenger Dette kan føre til at ikke alle elever deltar i diskusjoner, men at en del bare leser det andre skriver Legitim perifer deltakelse?

13 Elen Johanna Instefjord © 2005 Elevens faglige utbytte [3] Elevenes motivasjon øker ved bruk av distribuerte læringsmiljø: –Lek som motivasjon: elevene kan for eksempel konkurrere mot sine egne resultater på flervalgsprøver: en indre motivasjon hvor aktiviteten er målet. Gjennom leken settes elevens kunnskaper på prøve Denne motivasjonen vil trolig avta etter hvert som nyhetens interesse forsvinner Blir elevene motiverte for å lære, eller for å bruke systemet?

14 Elen Johanna Instefjord © 2005 Elevens faglige utbytte [4] Bruk av distribuerte læringsmiljø kan være særlig godt egnet for sterke elever med god selvdisiplin Likevel mener noen av lærerne at de nye arbeidsmåtene som fremmes i systemet også gir svake elever følelsen av mestring –Dette kan gi positiv innvirkning på elevens selvoppfatning og tillit til egne ferdigheter, noe som igjen kan bidra til å øke disse elevenes faglige utbytte Distribuerte læringsmiljø kan gjøre undervisningen bedre tilpasset hver enkelt elev

15 Elen Johanna Instefjord © 2005 Konklusjoner Verken lærere eller firmarepresentanter ser noen videre endring i den pedagogiske prosessen eller lærerens rolle som følge av arbeidet med distribuerte læringsmiljø Det er lite som tyder på at det forekommer noen reell endring i undervisningen til de lærerne som har deltatt i min undersøkelse Per skiller seg imidlertid fra de andre lærerne, og hevder å se en stor endring både i den pedagogiske prosessen, sin rolle i klasserommet og på elevenes faglige utbytte

16 Elen Johanna Instefjord © 2005 Konklusjoner [2] De distribuerte læringsmiljøene fungerer i dag først og fremst som en avansert oppslagstavle Systemene brukes som et tillegg til annen undervisning, og legger på denne måten beslag på unødvendig mye av lærerens tid, uten å påvirke den pedagogiske prosessen i særlig grad Infrastrukturen i skolen er fortsatt for dårlig til at elever og lærere kan utnytte potensialet som ligger i et distribuert læringsmiljø

17 Elen Johanna Instefjord © 2005 Konklusjoner [3] Bruken av distribuerte læringsmiljø kan på sikt påvirke måten elevene arbeider og tilegner seg kunnskap Distribuerte læringsmiljø kan fungere som et rammeverk for datastøttet samarbeidslæring, og bidra til at elevene utvikler sin evne til å kommunisere med andre Videre kan bruk av distribuerte læringsmiljø styrke elevenes skrivekompetanse Den pedagogske prosessen er viktigere enn teknologien

18 Elen Johanna Instefjord © 2005 Konklusjoner [4] Det synes å være samsvar mellom firmarepresentantenes og lærernes tanker omkring det distribuerte læringsmiljøets påvikning på den pedagogiske prosessen Forholdet mellom teori og praksis kan derfor sies å være bedre enn forventet fra min side IKT generelt og distribuerte læringsmiljø spesielt, vil ikke skape de store endringene i undervisningen uten at det gjennomføres en rekke andre omfattende endringer i undervisningen, som skifte i pedagogisk tilnærming og vilje til å la elevene arbeide mer selvstendig